viditetsreserver og tilleggsreser ~iss overlappi n g . Tonean givend e ver etter kredittloven , er hensik e r pl asseringspl ikten på 33% o g ten prinsipal t å styre utlånsut primærreservekravet på 8% . Det viklingen ved å binde en storre vil i praksis si at en for r etni n gs_ eller mindre de l av bankenes vi r ke - bank må skaffe seg kr.1 70 ,- i innmidler til andre formål enn utlån . skudd for å kunne låne ut kr . 100 ,- . Kredittlovens regler om plasse ringsplikt ble tatt i bruk i 1969 . La meg til slutt kort resymere For tiden skal forretningsbankene at forretningsba n kvirksomheten i plassere 33% av veksten i for dag er en effektivt regulert og valtningskapitalen i norske ihenkontr ollert samfunnsfunksjon , og dehaverobligasjoner . Bak reglene at der er l iten plass for den mak t om plasseringplikt ligger forst mystikk som enkelte liker å omgi og fremst onsket om å kunne kana oss med . Vel går styringen i de t lisere en del av forretningsbanvesentlige på det kvantitative, mer ken es tilgang på virkemidler til i et oko"nomisk system som vårt , obligasjonsmarkedet som igjen er sti l ler jeg meg tvi l ende ti l om en ,kapital ki lde f or stat og kommuner , formålsbestemt regulering av ut l åns for andre låneinstitusjoner og i aktiviteten l ar seg håndtere i prak no en grad også for storre bedrif Sis , enn si om den vil være rasjo ter. Samtidig vil det være klart nel l. at plasseringsplikten og reglene At det kan fi nne sted en menin gs om likviditetsreserver og tilleggs brytning mellom myndighetene og reserver griper inn i hverandre bankene om mål og midler , må i s eg når det gjelder de praktiske konselv være verdiful lt , når det samtidig er på det rene at bankene sekvenser . Likv i ditetsreserve klart aksepterer den po l itikk mynreglene er ikke bare et styrings dighetene bestemmer seg for . Et instrument for utlånsvirksomheten , l angt mer fremtredende trekk i bi lmen bidrar også til å kanalisere kapital til statskassen og obligadet er det samarbeid som har utv i ksjonsmarkedet . Plasseringsplikten let seg på br ed basis . Ett sted på sin side har ikke bare en kana har selv den samfunnsmessige styliseringseffekt , men begrenser i ring sin ' grenseverdi . Sporsmål e t hoy grad forretningsbankenes ut l åns - er om ikke partene her , som i så mange andre av livets forhold, bor evne . Slik reservekrav og plasserings soke balansen i en måteho l dsstanplikt brukes i dag , skjer det en dard .
HILMAR REKSTEN
12