6
nyheter
•
k7 Bulletin
O
le ane •
re In ansieres?
tutt for forbruksforskning (SIFO) mener er nødvendig for å leve i Norge i dag. Utvalget kommer sam men første gang i disse dager, og _ Ove Klykken har stor tro på arbeidet. Han påpeker at utvalgets leder, Per Olaf Aamodt, er en av Norges fremste eksperter på studiefinansiering. - Forhåpentligvis klarer vi å endre. dagens firkantede sys~ tem slik at det blir rom for mer bruk av skjønn i Lånekassen, avslutter han.
Som en følge av langvarig kritikk mot dagens støtteordning for studenter, skal et utvalg nå vUrdere hele utdanningsfinansieringen i Statens lånekasse. AV STEFFEN GAUSEMEL BACKE
- Noe av det viktigste for utvalget blir å finne måter for forenkling av støttesystemet, sier Jon Aarekol, informasjonsrådgiver i Kirke-, utdanningsog forskingsdepartementet. Det har i lengre tid kommet kritikk mot dagens system, ikke minst gjennom media, og det har vist seg at enkeltgrupper har kommet skjevt - ut. Aarekol presiserer at utvalget skal ta for seg både tildeling av støtte og tilbakebetaling av lån. - Dagens regelverk er hemmet av for mange kronglete forskrifter som hindrer likebehandling, mener han.
Lånekassen positiv
EVALUERES: Lånekassens regelverk skal gjøres enklere og mer rettferdig. (Foto: Lene Eltvik)
det har et drøyt år på seg til å komme med forbedringer til dagens støttemodell. Utvalget har ni medlemmer, hvorav tre er studenter. Ove Klykken i Norsk Studentunion er en av Fattige studenter dem. Utvalget ble oppnevnt i statsråd fredag l8.september, og , - Dagens system er altfor
tungrodd og trenger en grunnleggende forbedring. Det viktigste for oss er å øke kostnadsnormen til Lånekassen slik at vi kan få heltidsstudenten tilbake. En studieprogresjon på 10,4 vektall pr. år er langt fra tilfredsstillende
og gjenspeiler studentenes dårlige økonomi, sier han .. Klykken viser til at dagens støtte er lavere enn hva en minstepensjonist mottar. Den er dessuten under grunnbeløpet i Folketrygden og lavere enn det beløpet Statens insti-
j j
Hvor blir det av studielånet? før søknaden blir stemplet ved skolen, forklarer McMullen. Videre vil det kunne ta opptil etpar uker før saksbehandlere hos Lånekassen kommer til din søknad i bunken når pågangen av søkere er stor. Det er først da at søknaden blir registrert mottatt, og det er denne datoen det refereres til når man ringer Kassafonen. AV ANINE TENN0E Wenche Merly på informaDet første spørsmålet blir sjonskontoret til Lånekassen i Oslo forklarer at hovedårsahvorfor den datoen Lånekasken til den lange behandlingssen oppgir for mottatt søknad er tre uker senere enn den da- tiden for førsteårsstudenter er t oen søkna d en ble sendt. · at lånesøknaden ikke kan beStudentsekretær Ingrid handles før Lånekassen har fått beskjed om at man har McMullen opplyser at denne datoen i realiteten ikke sier kommet inn på et studiested noe om når søknaden kom til og akseptert plassen. lånekassens kontor, men når den først ble registrert. Leses maskinelt Merly sier videre at behandlingstiden for førstegangsUnderbemannet søkere er gjort så kort som - Det vil alltid ta noen dager
Det er mange av oss fattige studenter som har kastet mangt et fortvilet blikk mot oppslagstavlen utenfor studiesekretærens kontor de senere uker. Hva er det egentlig som tar så lang tid?
Statens Lånekasse hilser utvalget velkommen. - Vi har selv foreslått en utredning av regelverket, som er altfor gammelt og umoderne, sier informasjonssjef Wenche Merli. Samtidig med utvalgets arbeid skal vi gjennomføre en internprosess hvor våre ansatte, som tross alt er de med størst kundekjennskap, vil komme med forslag til endringer, avslutter hun.
ved å sende ut forhåndsutmulig, ved at ca. 50% av søkfylte søknader i april. Studennadene blir behandlet maskitene er da garantert lån til nelt. Dermed tar disse søknastudies tart, samtidig som de dene bare to uker å behandle. letter presset på saksbehandDet finnes i dag ingen støttelerne i august og september. I ordninger for dem som vendag er det kun 15 % av stuter på studielånet, men Merly dentene som benytter seg av understreker at det jobbes best mulig utifra knappe res- dette tilbudet. surser. - Det viktigste tiltaket for å lette behandli ngen av lånesøknadene, e r kamp anjene for å få tidligere studenter til å søke om lån før første m a i , blant ann e t PENGEMANGEL: Bjørn Terje Bjerkan har ikke fått studielån. (Foto: Ole Christian Vale)
Forviklinger for fastrenta Renta på studielån gikk l. oktober opp til 5,1 %, og ventes å stige til 7,2% fra nyttår. Dette skyldes at studielånsrenta bestem- . mes av renta p å utvalgte statssertifikater to kvartaler tilbake. Studentene vil dermed for alvor merke høstens økonomiske uro først til neste år. Stortinget har imidlertid vedtatt at det skal være mulig å binde renta. Lånekassen på sin side har problemer med å tilby sine kunder dette. Årsak? De har hen- . dene fulle med år 2000-problematikken ...