2
KOMMENTARER & DEBATT
.
Økonomikk er en god hjelper, men en farlig Herre
Knut Ims
24. april ble Senter for etikk og økonomi ved NHH etablert på en verdig måte. Jeg gleder meg stort over denne begivenheten. Dette er et åpenbart signal om at etikk er viktig for NHH og at Høyskolens ledelse ønsker å satse sterkere på etiske dimensjoner i undervisning og forskning ved Høyskolen.
På en slik bakgrunn er det på sin plass å minnes de som har gått foran og gjort denne begivenhet mulig. NHHs etikkhistorie er både lang, fargerik og ærerik. Den første lærer som gjerne nevnes i etikksammenheng er Johs Lunde. Han oppnådde stor anerkjennelse for sin innsats for ervervsetikken, og ble tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull. I nordisk sammenheng ble Lunde regnet som en pioner med sitt empiriske arbeid Men Lunde ble først formelt knyttet til NHH vel 20 år etter NHHs opprettelse. Da Lunde gikk av i 1973 ble hans stilling utlyst på nytt, og i 1975 gikk Olav M. Benestad inn i en midlertidig stilling i foretaks - og forvaltningsetikk, men sluttet etter to år da stillingen ble inndratt. Selv om det ikke lenger var noen person i en stilling i etikk, skjedde det likevel mye positivt for etikken ved NHH på 1970-tallet. For det har alltid vært lærere ved NHH som i kraft av sin personlighet og sin undervisningspraksis har stimulert og appellert til at man skal ta etiske hensyn i bedriftsøkonomien. Lunde selv peker på docent Robert Kristensson i denne sammenheng. Kristensson var svensk og var blant skolens lærere da NHH ble åpnet i 1936. Han hevdet i sine forelesninger at verken det tekniske eller det økonomiske optimum var de ledende bedriftsmålsettinger. Sluttmålsettingen måtte være "å tjene menneskene" . Menneskeverd og fellesskap var de høyeste verdier, og bedriftsøkonomi kun et hjelpemiddel. Selvopplevde jeg både Leif Holbæk Hanssen og Thorolf Raftos levende og krevende engasjement som forelesere. Jeg husker en gang Thorolf kom til forelesningene i økonomisk historie i sin sedvanlige kortermede fargerike sommerskjorte og joggesko. Seminarrommet er fullt. Så vidt kommet gjennom døra, starter Thorolf typisk opp med en tirade av ord - en verbal mitraljøse, mens han oser av moralfølelse. Med høy røst resonnerer han omkring de siste tids begivenheter på det storpolitiske området. Auditoriet lever og ånder, bokstavelig talt. Det er en
....
Da jeg var liten var det ikke sjelden jeg pleide å være med bestemor for å handle nykvernet W kaffe i en kaffebutikk i byen. Butikken var .....J en koselig, liten butikk drevet av et eldre .....J ektepar bestemor alltid hilste blidt på. Det lille sjakkrutede gulvarealet gjorde at det alltid var fullt av mennesker der inne og en liten gullfarget bjelle ønsket gjerne nye besøkende velkommen. De fleste kundene stod ved disken og bestilte sin kaffe, mens andre myste på utstilte lyse og mørke sjokoladeplater, som et naturlig tilbehør til drikken de snart skulle anskaffe. Selv ble jeg alltid sittende ved et lite bord de hadde fått plass til langs veggen. Der satt jeg med øynene lukket for bare å kunne konsentrere meg om den spesielle lukten i butikken. Jeg lot den
Vl
:::::>
ca
mektig opplevelse å være tilstede. Midt i sin energiske forelesning avbryter han seg selv og direkte anmoder oss om å komme med motforestillinger. Og i harme utbryter han: "Hva er dere for studenter som ikke kommer med motforestillinger til professorene!" I sin barnlige iver legger Thorolf en krone på pulten, og lover at den første som fremsetter en motforestilling, får kronen. Aldri glemmer vi som var Thorolf Raftos studenter disse engasjerende øyeblikk hvor tidsbegrepet opphørte. Vi glemmer heller ikke hans utrettelige innsats for undertrykte grupper i øst Europa, eller alle skildringene fra hans mange reiser. Ingen som var tilstede på Raftos forelesninger glemmer at studentenes primære ansvar er å komme med motforestillinger til professorene og til å tenke selv og at vi som studenter har makt og ansvar til både å drive intern fagkritikk og engasjere oss i verden utenfor NHH. I denne sammenheng må NHH studentenes egen innsats også trekkes frem . Et tiltak som GEP (Global Economic Perspectives) illustrerer hva jeg mener.
"Næringslivsetikk er for spesielt til å interessere filosofer og for lite praktisk til å interessere økonomer" Den mest bemerkelsesverdige forskningsinnsatsen på områder som er relevant for etikk og økonomi startet på begynnelsen av 1970-tallet og er utført av professor Odd Langholm som gjennom hele sitt voksne liv har vært knyttet til NHH. Temaet til Langholm er økonomikkens idegrunnlag og her har han gjennom en nesten 30 års forskningsinnsats bl a skrevet fem monografier. Anmeldelsene av Langholms arbeider taler for seg selv. En lyder slik: " ... it is probably not an exaggeration to suggest that in the future, studies of the contribution of scholastics to economic thought will be dated before and after Langholm ." En av mange konklusjoner vi kan trekke ut fra Langholms minitiøse litteraturstudier er at økonomisk etikk i middelalderen bygger på rettferdighet - ikke veldedighet. Og ut fra tradisjon vet vi at justitia i de aller fleste sammenhenger er sterkere enn caritas. I vår sammenheng kan vi også merke oss at Langholm faktisk fikk tillatelse av rektor til å opprette et senter for Foretaksetikk på 1970 tallet.
i april 2001 en viktig formalisering av skolens etikkarbeid og er et skritt fremover. Antagelig har Norsk Hydro også spilt en katalysator rolle i den siste tids utvikling. NHH arrangerte i 1997 den såkalte Høstkonferansen i samarbeid med Norsk Hydro. Temaet var: "Etikk: Hvem tar ansvaret fremover?" Hydros generaldirektør Myklebust appellerte til NHH om at vi måtte påta oss ansvaret for å utdanne siviløkonomer med etisk kompetanse. Det store spørsmålet ble stilt slik: Hvordan kan man drive forretning i en verden med 100 forskjellige normer? I etterkant av høstkonferansen i 1997 har Carl Julius Norstrøm ledet arbeidsgruppen i etikk og har spilt en viktig rolle fram til åpningen av senteret. På 1990 tallet skjer det også en del etikkforskning og etikkundervisning på NHH. Andreas Falkenberg og Bertil Tungodden er viktige personer i denne sammenheng. Vi har også et obligatorisk kurs som heter Foretaksstrategi og -etikk i vårt siviløkonomstudium. Undertegnede fikk ansvaret for å utvikle etikkdelen i dette kurset i 1990. Formålet med etikkdelen er å stimulere til etisk refleksjon i strategitenkningen. De pedagogiske-ideer bak kurset er erfaringsbasert læring og kasuistikk. Hvordan kan etikkdelen i dette kurset gjøres praktisk nok til at den kan få ønsket virkning når studentene senere inntar sine posisjoner i nærings- og samfunnsliv, uten at undervisningen går på akkord med praktiskfilosofiske standarder? Hva er et godt nok grunnlag i denne sammenheng? Er det andre opplegg som kan virke mer fruktbare for studentene? Hva har studentene lært gjennom etikkundervisningen og etikkutredningene? Bør det komme nye obligatoriske etikkurs også tidligere i studiet? Hvilke balanse bør det i så fall være mellom ulike økonomiske fag, vitenskapshistorie og filosofihistorie? Slike spørsmål håper jeg kan diskuteres innen rammen for det nye senteret som nå er åpnet. Og det er en rekke andre spørsmål som gjelder samarbeid og nettverksbygging med kolleger fra andre Høyskoler og universitet som jeg håper senteret kan stimulere til. Her trengs innspill fra alle hold, ikke minst studentene.
Knut Ims er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse
Selv om etikk i undervisning og forskning ved NHH ikke er et nytt fenomen, markerer senteråpningen
Aroma
deilige odøren av kaffebønner sive inn gjennom nesen og fullstendig omsluke og hypnotisere luktesansen. Aromaen av kaffe fra de fjerneste himmelstrøk svevde sammen og la seg som et slør over butikken og fanget den lille, rastløse kroppen fullstendig. Fortsatt kan jeg si at ingenting slår lukten av de nykvernede kaffebønnene i den lille butikken. Grunnen til at jeg plutselig samler disse tankene og mimrer tilbake til besøkene i kaffebutikken er enkel. Når nå den berømte eksamensperioden skyller over oss med nervøsitet, stress og mye ulest pensum, er det likevel enkelte høydepunkter i hverdagen vi kan ta med oss. Eksamensperioden er også tiden for hyppige kaffepauser. De små
øyeblikkene hvor det passer bra å trekke seg tilbake fra lesesalsplassen, fra haugen av oppslåtte, skrikende bøker og over en god kopp kaffe utveksle frustrasjon og tanker med likesinnede. Tiden for å få det hele på avstand. Hva er vel da bedre enn å ta seg en kaffi. God kaffe sies jo å være drikken som stimulerer uten å beruse, dessuten kan den kvikke opp et slitent hode og varme en stresset sjel i en litt kjip hverdag. Så trekk deg tilbake, hold koppen opp til munnen, trekk inn den deilige aromaen og la innholdet berike din sjel. Men husk god kaffe, da ...
Av Martin Landberg, journalist K7 Bulletin