Foto: Børre Helgerud
RAFTO I SITT ESS: Øivind Rafto var aldri medlem i Direksjonsmusikken under sin tid på NHH, men har i senere tid vist seg verdig til å traktere store horn.
Øyvind blir imidlertid ikke så veldig flau lenger. Bortsett fra når ting går galt på scenen midt i et show. Men det gjelder ikke kun han. Hele gjengen har hatt dårlige episoder. Da kan de fort begynne å improvisere, og det blir ikke alltid like vellykket. - En av mine verste opplevelser var da jeg fikk totalt blackout midt i en sketsj, da kom panikken. Jeg begynte å hoppe rundt på scenen mens jeg mumlet frem uforståelige fraser. Calle og Anders knakk sammen i latter bak scenen. Men i stedet for å redde meg lå de bare der og lo, minnes han.
Men det aller verste var da vi spiste surstrømmingen, en svensk rett som enkelt og greit består av råtten sild. Jeg tror jeg spydde hundre ganger etterpå. Dèt var smerte det. Øyvind forteller også om den gangen Anders fikk jernteppe mens han sang en vise. Han husket ikke neste linje i sangen, og begynte å kjefte på publikum fordi de ikke kunne teksten de heller. Og om den gangen Calle ble hengende i et tau i et kvarter. Øyvind mener at gutta nå har blitt såpass erfarne at de klarer seg nesten uansett. At det nesten blir morsommere når noe går galt.
Hvordan er egentlig livet som komiker i Raske Menn? - Det er først og fremst ekstremt morsomt. Og det er mye jobb. Vi tre kjenner hverandre altfor godt, og er som brødre i blodet. Vi tilpasser oss godt sammen, selv om vi treffer den berømte jobbnerven en gang i blant. Du kan si det slik at Anders er pådriveren, en staut forsvarspiller som er god å ha når du lager et show. Calle er mer spissen som får alle til le, mens jeg er den late vingen som løper litt opp og ned. Det var vel en god fotballmetafor?, spør han undrende. Får dere brukt utdannelsen noe da? - Ja, på sett og vis. Vi driver oss jo litt selv. Anders er revisor så han tar seg av tallene. Jeg bruker SOLfagene for alt det er verdt når jeg markedsfører oss, mens Calle er altmuligmannen. Han har fjernsynsproduksjon fra UiB, og litt journalistikk fra MI, men er flink til å ordne alt som har med data og gjøre, som for eksempel mailtrøbbel, forklarer han.
En av mine verste opplevelser var da jeg fikk totalt blackout midt i en sketsj, da kom panikken. Øyvind har gjort seg bemerket flere steder enn bare i Raske Menn. Sammen med Anders er han kommentator i TVNorges realityserie Wipeout. De var også deltakere på forrige sesong av Camp Senkveld, og det ble mye hardere enn de hadde sett for seg da
de takket ja. - Det var egentlig deilig med Stavern, sommer og sol. Men selve campen var hard. Det ble 10 dager med vanvittige øvelser, og de øvelsene som skulle være greie ble harde de også, sier Øyvind. Det gikk som Øyvind forteller hardt for seg. Flere av deltakerne måtte en tur på legevakten etter
på Uka i Ås i 2001 løp jeg rundt med et svijern og brennmerket vegger og bord med Svæveru’-logoen. blant annet heftige brannsår og brukne hender. Deltakerne måtte eksempelvis gjennom en strømført hinderløype, ta så mange piercinger som mulig og stå på rulleskøyter nedover bratte bakker. Øyvind rakk å ta syv piercinger. To i hvert øre, en i navlen, en i tungen og en i brystvorten. - Jeg knakk jo selv hånden, sammen med Thomas Numme. Det var da vi skulle knuse murstein med bare knyttneven. I tillegg fikk jeg store forbrenningsskader på skinken da vi satte utfor med rulleskøyter. Men det aller verste var da vi spiste surstrømmingen, en svensk rett som enkelt og greit består av råtten sild. Jeg tror jeg spydde hundre ganger etterpå. Dèt var smerte det, sier Øyvind uten å rynke på nesen. Ettersom Team Harald, Øyvinds lag, tapte de to første konkurransene ble han satt i et bur sammen med Øyvind Mund. Av programmet fremstod det som