Økonomi
K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014
21
Økonomiformidlingen:
Unngå stipendkrise – nyttige tips om Lånekassen Har du tenkt på hvordan formuen din påvirker stipendet du får fra Lånekassen? Jobber du deltid og er usikker på hvor mye du kan tjene før stipendet reduseres? Lurer du på konsekvensene av å være forsinket i studieløpet? Vi gir deg svaret! Siri Ripegutu Johannessen og Berit Fidjeland, Økonomiformidlingen NHH
Formuesgrense Som student er det viktig å ha oversikten over egen nettoformue. Din formue påvirker nemlig hvor mye du får i stipend fra Lånekassen. Dersom du overstiger Lånekassens formuesgrense vil stipendet ditt gradvis reduseres. Det er kun beløpet som overstiger grensen som reduserer stipendet. Formuesgrensen for 2014 er 357 782 kroner for enslige søkere, og 687 150 for ektefeller og samboere med felles barn. Stipendet reduseres med 2 prosent av overskytende beløp dersom du er enslig, og 1 prosent dersom du er gift eller er samboer med felles barn. Inntektsgrense Mange studenter jobber ved siden av studiene. Dersom dette gjelder deg, bør du passe på at inntekten din ikke overstiger Lånekassens inntektsgrense. Denne grensen er 157 265 kroner i 2014 dersom du mottar
full støtte fra Lånekassen hele året. Ved støtte i 7 måneder eller mindre per kalenderår er grensen 393 163 kroner. Stipendet ditt reduseres med 5 prosent per måned av overskytende inntekt. Pause i utdannelsen Vurderer du et opphold i utdannelsen din, eller hindrer en uforutsett hendelse deg i å fullføre på normert tid? En pause fra utdanningen vil ikke ta fra deg muligheten til å få stipend og lån ved en senere anledning, men vær oppmerksom på at rentene på lånet begynner å løpe når du starter pausen. Du vil få ditt første innbetalingskrav etter omtrent syv måneder. Det kan søkes om betalingsutsettelse i tilsammen tre år, men vit at dette gjelder for hele nedbetalingstiden. Bruk derfor betalingsutsettelsen fornuftig. I enkelte tilfeller kan du få fritak for renter. Lånekassen sletter da
rentene for den aktuelle perioden. Grunner for å få rentefritak er blant annet lav inntekt, arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn og førstegangstjeneste. Du må selv søke om utsettelse av betaling eller fritak for renter. Forsinket i utdanningen Du regnes som forsinket i utdanningen dersom du tar færre studiepoeng enn du har fått støtte til. Forsinkelser kan blant annet være at du stryker til eksamen, utsetter eksamen, konter eller avbryter utdannelsen før du har bestått eksamen. Du kan være forsinket med inntil 60 studiepoeng før du mister støtte fra Lånekassen. For å få støtte på nytt må du først hente inn de studiepoengene du mangler.
Fakta • Formues- og inntektsgrensen gjelder både for deltids- og heltidsstudenter. • Formuesgrensen for 2015 er 370 304 kroner for enslige søkere og 711 200 kroner for ektefeller/samboere med barn. • Inntektsgrensen for 2015 er 162 769 kroner. • Informasjon om din formue står oppført i selvangivelsen.
Økonomi på film Økonomi er kanskje ikke det mest naturlige temaet for det store lerretet. Likevel finnes det flere eksempler på at det funker. Eivind Langdal okored@k7bulletin.no
Med «Wall Street» (1987) skulle Oliver Stone lage en film med budskapet «Greed is bad», men da Michael Douglas stjal showet i en Oscar-vinnende opptreden som superinvestor Gordon Gekko, ble resultatet det totalt motsatte. Blant finansfolk regnes den for å være en udødelig klassiker, som er mer enn hva som kan sies om oppfølgeren
som kom i 2010. Om finans ikke er tingen, kan kanskje «Glengarry Glen Ross» (1992) friste. Denne dialogbaserte filmen er basert på et skuespill av David Mamet om et firma bestående av desperate eiendomsmeglere, og inneholder en rekke solide skuespillerprestasjoner av blant annet Al Pacino, Jack Lemmon, Kevin Spacey og Alec Baldwin. Sistnevnte stjeler showet i sin eneste scene. For de matteinteresserte kan Darren Aronofskys «Pi» (1998) anbefales. I sentrum her står forskeren Max, som leter etter et 216-sifret tall som han tror vil avsløre flere av universets hemmeligheter, blant annet alle fremtidige aksjekurser. Letingen later først til å være nytteløs, men etter hvert kommer Max nærmere et gjennombrudd, og før han vet ordet av det, banker finansbransjen og religiøse på døren. Det får ka-
tastrofale konsekvenser. Mener du «Wall Street» var for nedtonet, er tiden kanskje moden for et gjensyn med «American Psycho» (2000), hvor Christian Bale er Patrick Bateman: bankmann om dagen og seriemorder om natten. Dette er herlig satire, og en skremmende morsom film som treffer blink med sin ikoniske visittkort-scene. På mange måter er «Boiler Room» (2000) den rettmessige oppfølgeren til «Wall Street», fordi den foregår i et univers hvor Gordon Gekko er en fiktiv karakter, og dermed kan vise hvordan virkelighetens aksjemeglere etterlignet Gekkos stil og retorikk. Vin Diesel imponerer i en birolle. For dem som fristes til regnskapstukling, kan dokumentarfilmen «Enron: the Smartest Guys in the Room» (2005) kanskje være rett medisin. Historien om selskapet som gjentatte
ganger ble kårets til verdens mest innovative, før det spektakulært gikk under, inneholder blant annet selvmord, stripperkoner og korrupsjon, og er et godt bevis på at å sovne i regnskapstimen er en dårlig idé. Kort tid etter at finanskrisen var et faktum, ble den raskt et tema på det store lerretet. I «Capitalism: A Love Story» (2009) gav Michael Moore sin mening om temaet. I likhet med Moores andre filmer passer den nok best for dem som allerede er overbeviste av hans argumenter, men han har likevel noen gode poenger, og er aldri kjedelig. Litt mer nøkternt har man også den stjernespekkede «Margin Call» (2011). Den finner sted i en navnløs bank som i en 24-timers periode må kvitte seg med en enorm mengde verdiløse eiendomspapirer for å forhindre at hele bedriften velter over.
Den kanskje beste filmen om finanskrisen er den Oscarvinnende dokumentaren «Inside Job» (2010), som er regissert av den tidligere softwareentrepenøren Charles H. Ferguson. Den starter med den store depresjonen på 1930-tallet og ender opp i nåtiden, og gir et forståelig, om ikke nødvendigvis ukomplisert bilde av hvorfor finanskrisen ble til. Ferguson stiller med en rekke store navn, samtidig som han gjør et poeng av at de som ikke stilte opp, burde ha gjort det. Til sist bør også «Wolf of Wall Street» (2013) av Martin Scorsese nevnes. Denne filmen er basert på livet til finanshaien og storsvindleren Jordan Belfort, som levde et liv i ekstrem luksus før han til slutt ble arrestert av FBI. Av alle filmene på listen er dette kanskje den morsomste.