K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014
Tekst: Anders Arildsønn Lager
Foto: sxc.hu
Input
35
Øvelse gjør mester?
Dette er feil, skal vi tro en omfattende metastudie om øvelse og suksess gjennomført av Brooke Macnamara ved Case Western Reserve University. Etter å ha gått gjennom data fra 9331 forskningsartikler, finner de nemlig resultater i sterk kontrast til den opprinnelige teorien til Anders Ericsson som hevdet at 10000 timers øving er det som skal til. Når Macnamara og hennes kolleger har sett på dataen på nytt, finner de derimot at øvelse i gjennomsnitt kun forklarer en 12% av mestringen i forskjellige områder. Eksempelvis forklarer det k k bare 4% av suksess innenfor utdanning, mens det forklarer hele 26% lo øyb h av suksess innenfor spill. I musikk, som den opprinnelige teorien var bal n ti e sert på, finner de at det forklarer 21%. De fant også at hvorvidt man har loggført d er v a øvingstimer, eller anslår hvor mye tid man har brukt gjennom livet utfra hukommelll fr y f sen, har mye å si for viktigheten. Loggføring, som er et antatt mer nøyaktig estimat reduserer på lig e nemlig viktigheten av øvelse ytterligere. Da gjenstår bare spørsmålet om hva som egentlig gjør at p ka s n noen blir best, og akkurat der finnes det foreløpig, sjokkerende nok, ikke et entydig svar. I videre undersøe Vit kelser ønsker Macnamara å undersøke viktigheten av blant annet hvor tidlig man begynner å øve, grunnleggende ferdigheter, selvtillit og motivasjon. Så da er det bare å lene seg tilbake og vente på en endelig oppskrift på suksess.
Kilde: Macnamara, Hambrick, Oswald. Deliberate Practice and Performance in Music, Games, Sports, Education, and Professions: A Meta-Analysis. Psychological Science, 2014; DOI: 10.1177/0956797614535810
Fattig på impulskontroll Man tenker kanskje at alt er mulig uavhengig av bakgrunn i likhetslandet Norge, men forskere fra American Psychological Association har nå funnet distinkte forskjeller i reaksjonsmønstre basert på sosioøkonomisk bakgrunn. De har sammenlignet personer som på forsøkstidspunktet har identisk sosioøkonomisk status, men forskjellig bakgrunn, og sett på hvordan de vurderer forskjellige situasjoner. Eksempelvis var personer med fattig bakgrunn mye mer tilbøyelig til å vurdere en situasjon som ute av sin kontroll. I forbindelse med personlig økonomi var de også markant dårligere i å utsette belønninger, og når de ble minnet på sin vanskelige bakgrunn ga de også opp fortere på blant annet matteoppgaver. Dette tyder altså på at bakgrunnen ikke bare vil påvirke eksempelvis støtten man får hjemmefra innen utdanning, men også mer generelle områder som impulsivitet, selvkontroll og utholdenhet. Det store spørsmålet er naturlig nok hvordan dette kan motvirkes, men dette vil kreve ytterligere studier rundt emnet. Kilde: Mittal, Griskevicius. Sense of Control Under Uncertainty Depends on People’s Childhood Environment: A Life History Theory Approach..
Dårlig for deg, bra for jobben Mange tenker kanskje at så lenge man er positiv så løser det meste seg, men dette har Dirk Lindebaum ved University of Liverpool nå stilt spørsmålstegn ved. Klassisk teori trekker en sammenheng mellom positive og negative følelser, og kvaliteten på prestasjonen, men Dr. Lindebaum vurderte dette til å være for enkelt. Han hevder at hovedgrunnen til at sammenhengen mellom positive følelser og positiv prestasjon ikke holder, ligger i at denne teorien ikke tar hensyn til forskjeller i arbeidskontekst. Eksempelvis regnes sinne som en negativ følelse, men dersom sinnet er motivert av en følelse av moralsk urettferdighet vil dette kunne brukes til å produsere et positiv resultat. Det kan også bidra til at samme feil ikke gjentas i fremtiden. På samme måte kan overdreven positiv følelse føre til likegyldighet og manglende diskusjon rundt forbedringer. En revidering av teorien rundt følelser og prestasjon må dermed inkorporere også konteksten rundt følelsen for å bedre forutsi hvilken innvirkning den vil ha på prestasjonen. Kilde: Lindebaum, Jordan. When it can be good to feel bad and bad to feel good: Exploring asymmetries in workplace emotional outcomes. Human Relations, 2014; DOI: 10.1177/0018726714535824
Journal of Personality and Social Psychology, 2014; DOI: 10.1037/a0037398
Bevegelige meitemarker For de av dere med spesielle interesser innen meitemarkfeltet, har det nå kommet viktig, ny informasjon rundt bevegelsesmønsteret deres. Forskere ved University of Liverpool har nemlig utfordret den klassiske, matematiske modellen som forutser bevegelsen til mark og larver. Til nå har man basert seg på en modell kalt sentral mønstergenerator, som hevder at hjernen skaper rytmiske sammentreknings og utfoldingsmønstre langs kroppene, men dette forklarer da ikke hvordan noen kan bevege seg når det ventrale nervesystemet er kuttet. Hypotesen Dr. Paoletti og professor Mahadevan har jobbet utifra baserer seg på at lokale nervesystemers reaksjon med overflaten er mye viktigere enn først antatt. Eksempelvis kan man se på mennesket for å se at dette må være tilfellet. Når du løper vil du nemlig ofte ha tatt et par skritt innen nervesignalet rekker å gå fra hjerne til muskel og tilbake igjen. Dersom det ikke hadde vært lokale nerver involvert uten hjernen ville du ha fått et ublidt møte med bakken ganske fort. Dermed ble en matematisk modell som skapte slike bevegelser konstruert, og den viste seg å skape mer realistiske bevegelser enn den tidligere modellen. Nå lurer du kanskje på hvorfor i all verden dette er viktig? Det skal brukes innen robotikk, der et stort problem har vært å etterlikne dyrs bevegelse. Denne modellen gjør at man slipper å bruke et stort antall sensorer slik man tidligere har måttet, og dermed muliggjør den lettere bevegelse i trange korridorer og lignende. Kilde: Paoletti, Mahadevan. A proprioceptive neuromechanical theory of crawling. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 2014; 281 (1790): 20141092 DOI: 10.1098/rspb.2014.1092