Nordmenn generelt er av en eller annen grunn veldig redde for å møte nye mennesker. Jeg har skrevet om dette i den nye boken min, og jeg viser der til et eksempel om et hyggelig ektepar fra England som kom til Norge for å bo her i to år. David og Sophie, som de heter- De kom til Bergen for å jobbe med shipping. Etter å ha bodd her i tre måneder inviterte de mange mennesker hjem til seg på et typisk engelsk party. Da de hadde bodd her i to år ønsket de å arrangere et farewellparty, og inviterte på nytt den samme gjengen hjem til seg. Mellom disse to festene, mottok de ingen invitasjoner med ett unntak. Det var kun jeg som inviterte dem hjem på middag. Dèt fordi nordmenn trives best med gamle venner, og er livredde for nye mennesker. Dette er selvsagt satt på spissen, men det viser en tendens. Det er tydelig at Thorsten Selvik ikke er typisk norsk hva gjelder kontaktnett. Han er en svært utadvendtherre, som gir inntrykk av at han kan snakke med hvem som helst uten problem. Vi spør ham så om han er enig i karakteristikken av seg selv som «Bergens største edder-
32
Magasin
kopp. » Nei, det tror jeg ikke at jeg er. Det er umulig å bevise en slik påstand vitenskapelig, så det blir jo kunsynsing fra journalistens side. Når jeg har mulighet til å gå på kryss og tvers av ulike miljøer, som jeg har, blir man kjent med flere enn de som kun holder seg til sin «gruppe.» Dersom man er proaktiv og interessert i mennesker er det ikke vanskelig å få innpass hos andre «grupper.» Det er faktisk lettere enn man tror, men de fleste gidder ikke å prøve, sukker Selvik. Ville gi Svæveru´musikkundervisning Thorstein Selvik er også flink til å ivareta kontakter og venner. Med seg til intervjuet har han invitasjonen til Svæverus 65 års jubileum, og forteller oss at han svært gjerne skulle ha kommet. Dessverre skal han til New York fredag 30. oktober, og går dermed glipp av showet. Han deltok imidlertid på 60 årsjubileet i 2010, og har fått med seg de fleste jubileer før det også. Min bror Espen er kanskje den beste dirigenten
Svæveru ́ noen sinne har hatt, og han var ogsåav det beste Svæveru ́koret noen sinne. Dette var 1985koret med flinke musikere, som Jo Nesbø, Sigurd Eltvik, Morten Gjelten og mange flere. De var utrolig gode til å synge. Etter det forrige jubileet i 2010, spurte Espen og jeg koret om vi skulle gi dem litt musikkundervisning, fordi de sang jo så rart. De sang rett og slett som kråker – det var mer skriking enn synging! Koret takket imidlertid nei til tilbudet, og ble vel i grunn ganske fornærmet. De kom til og med med en tåpelig forklaring om at det var meningen at de skulle være litt sånn skrikete. Selvik understreker at han er glad i Svæveru’koret og synes at fenomenet er veldig viktig, men leggermed glimt i øyet til at de kunne tatt litt sangundervisning av og til. Thorstein Selvik ser litt utålmodig på mobilen sin, og K7 Bulletin skjønner at det er på tide å runde av intervjuet. Selvik takker for seg før han løper av sted – sannsynligvis for å hente sekken sin.
K7 Magasin tirsdag 3. november