K7 Bulletin #11 2016

2

NYHETER

K7 www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

K7 Bulletin tirsdag 25. oktober

Daglig leder Sondre Dahl Lillestrand

Sportsredaktør Ole Andreas Øverland

An­svar­lig re­dak­tør Eivind Langdal

Intersectionredaktør Haakon Resaland

Ny­hets­re­dak­tør Søker

Jour­na­lis­ter Anna Dulsrud Mageli Anna Michalsen Ellen Lie Erik Bucher Johannessen Fabian Johnson Haakon Møyner Lund Halvard Sandvik Jansen Henrik Hedegaard

Ma­ga­sin­re­dak­tør Søker Økonomiredaktør Audun Flatebakken

Marcus Lauritsen Marie Blekastad Marie Ilona K. Borg Mikhail Eek Mjelde Nora Shikoswe Hougsnæs Olve Hagen Wold Sara Helene Rønningstad Sebastian Valenzuela Mar­keds­an­svar­lig Søker Fo­to­re­dak­tør Marina Snegirjova Svetlana Olonina

Art/Crea­tive Director Vilde Dyrnes Ulriksen Maria Vatnøy Trykk Elisabeth Spilde Schib­sted Trykk Gra­fisk ut­for­ming Audun Strøm Forsidebilde Astrid Nyygard Max Ozerov Bjørnar S. Tømmerås Fawziyya Muhammad Forsidebilde magasin Halvard S. Jansen Max Ozerov Hammad Tayyab Kamal Henrik Eikefjord Patrick Sattler Samuel Orth Viktoria Gaidukova

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Kommentar

Tips: red@k7bulletin.no

Dina Mikalsens leserinnlegg, «Helt om dagen, utslitt om natten», er den mest populære saken vi har delt på Facebook i 2016. Det er ikke rart. Ikke bare er innlegget utrolig godt skrevet, men det tar også opp noe vi NHHere er altfor dårlige til å snakke om, nemlig at vi har utrolig mye å leve opp til. Ikke bare skal vi være flinke, men vi skal være flinke på alt. Hele tiden. Overalt.

Selv har jeg for lengst slått meg til ro med at jeg ikke er en stjernestudent, og det er jeg glad for. Jeg unner nemlig ingen ikke å leve opp til ens egne forventninger. Men jeg har selv kjent på presset som Mikalsen beskriver, og ved flere tilfeller har det blitt for mye. Spesielt de to siste ukene har vært harde. Jeg har vært tom for energi. Jeg har gjort for lite skolearbeid. Jeg har ikke trent nok. Jeg har bare vært lei.

Selv om K7 Bulletin er i en bedre posisjon enn på lenge, har vi for tiden ingen nyhetsredaktør, magasinredaktør eller markedsansvarlig (ved semesterstart hadde vi heller ikke økonomiredaktør, men det ordnet seg raskt). Disse stillingene fyller ikke seg selv. Noen må gjøre dem, og i år har det blitt meg. Det har ikke alltid vært like lett.

Samtidig er jeg heldig. Avisen har mange flinke journalister (hvorav mange er helt ferske). De har gjort fantastisk arbeid. Redaktørmangelen har gjort at ansvaret har flytt nedover, men skribentene har tatt imot. Heldigvis. De har vist engasjement, og har i flere tilfeller levert hardtslående saker. K7 Bulletin er bedre enn på lenge, og det skal journalistene ha mye av æren for.

Lederstillinger er attraktive, også i NHHS. Det er ikke rart, for de tar seg godt ut på CV-en. Men de krever mye, både av kropp og sinn, og man får mindre tid til både skole og fritid. De er heller ikke særlig luksuriøse (halvparten av min stilling består i mase på folk på Facebook om de kan skrive saker eller ikke, ikke å ta store valg). Er vervene likevel verdt det? Kanskje. Man lærer mye, og man får utfordret seg selv. Men iblant blir det mye. For mye.

Jeg synes det er viktig å si ifra. Ikke for å advare folk mot å påta seg lederansvar, men for å vise at det er greit å vise at man ikke er perfekt. Det er ikke konstruktivt å lyve på seg et høyere snitt enn det man egentlig har. Det er ikke sunt å skjule alt som er negativt. På NHH går vi rundt som vi er på verdens lengste første date. Vi føler vi må imponere hele tiden. Men hvorfor gjør vi det? Når vi søker på jobb, må vi jo uansett vise det ekte karaktersnittet, ikke det vi har gått og løyet om til vennene våre. Så hvorfor ikke bare være ærlig?

For the record, lønn hadde ikke gjort det enklere. Studentverv skal ikke lønnes.

K. Sy­vert­sen

AVSKAFF STUDENTLØNN Lønnede verv er sløsing med studentenes semesteravgift.

Pengene kunne utrettet mer hvis de gikk direkte til studenttiltak.

Forrige semester skrev K7 Bulletin om hvordan rundt en tredjedel av pengene Velferdstinget (VT) fordeler går til å lønne studenter. Dette er dårlig bruk av studentens penger. Studentenes penger burde først og fremst gå til direkte tiltak som gir nytte til alle studentene i Bergen, ikke som lønn til enkeltpersoner. Dette er ikke et spørsmål om hva som fortjenes. Mange fortjener å bli belønnet for arbeidet de gjør for studentforeningen, men når det er en så liten kake å fordele, burde lønn komme sist i køen.

I denne budsjettrunden søkte organisasjoner om 1,9 millioner kroner mer enn det Velferdstinget har tilgjengelig til utdeling. Til sammen har det blitt søkt om i underkant av 2,2 millioner kroner til å dekke organisasjoners lønnede verv, hvorav 1,7 millioner er direkte lønnskostnader. Ved å kutte lønnede verv fra budsjettet vil VT kunne innvilge hele summen som samtlige organisasjoner har søkt om, og fortsatt ha flere hundre tusen igjen. Som flere uttalte på VTs budsjettmøte i 2015 har tinget ikke rett til å bestemme hvordan organisasjonene bruker ressursene sine. Det VT kan gjøre er å gi et klart budskap om at de tar avstand fra lønnede verv og at denne summen vil bli trukket fra en hver søknad. VT kan, og bør, gi et klart budskap om at pengene burde brukes så effektivt som mulig. Lønn er ikke den mest effektive bruken av pengene.

Lønninger er også dyre. Det studentene sitter igjen med er langt under de kostnadene som studentorganisjasjonen betaler ut. Både arbeidsgiveravgift og inntektsskatt forsvinner før individene

får lønnen utbetalt. Dette kan blant annet sees i forskjellen mellom det budsjettkomiteen beskriver om kostnader ved lønn og de reelle kostnadene som påfaller ved å lønne stillinger.

En 100-prosentstilling tilsvarer 37,5 timers ukentlig arbeid, ifølge norsk lov. Dette er det en arbeidsgiver kan forvente fra sine ansatte. Hvis man betaler en ansatt 0 kroner kan man forvente 0 i arbeidstimer. I studentorganisasjoner er det annerledes. Siden studenter engasjerer seg mye er dette ikke de to eneste alternativene. Det er mange studenter som er villige til å jobbe i organisasjoner uten å bli lønnet. Det blir derfor mye lavere marginalnytte av den ekstra lønnede timen i året. Når mye av lønnen går til skatt, og arbeidsmengden stiger moderat av lønnen, er det liten grunn til å lønne verv. Nytten per krone er lav. I de fleste andre organisasjonene går kronene rett til tiltak som skal fremme nytten til en større mengde studenter.

Noen vil sikkert hevde at arbeidsoppgavene ikke kommer til å bli gjort hvis ikke lederne får lønn – at lederne ikke vil ha nok tid til både å studere, jobbe ved siden av studiene og utføre kravene som stilles til vervet. Med så mange engasjerte studenter i Bergen tror jeg ikke dette ville vært et problem.

Det finnes mange organisasjoner som ikke lønner verv, til tross for at de er svært tidskrevende. Det at Studvest har fire redaktørstillinger som krever 37,5 timer i uken i gjennomsnitt på et år virker vanskelig å forsvare når ingen av de andre studentavisene har et eneste lønnet verv. Det er forskjeller i hvor mye arbeid det er i Studvest og andre aviser, men at det skal være nødvendig med fire 100-prosentstillinger når andre aviser greier seg uten noen, virker galt. Det finnes flere store studentorganisasjoner hvor ledelsen ikke mottar lønn. Studentersamfunnet, Stoff og Uken er bare tre av organisasjonene som gir mye studentvelferd uten at noen mottater penger.

Budsjettkomiteen gjør riktig å harmonisere lønningene på tvers av organisasjonene. De burde blitt harmonisert til 0.

Haakon Resaland, Tidligere ansvarlig redaktør i K7 Bulletin