magasinet - tirsdag 11. september 2012
Blå mann: Stortingsrådgiver Jens Frølich Holte har funnet seg godt til rette i parlamentarismens høyborg
Interesseproblematikk i NHHS
Spinndoktor Frølich Holte sitter hver dag i slike møter, lytter, noterer og former argumenter for å underbygge Høyres offisielle næringspolitikk. – Er det noen likhetstegn mellom politikken som føres i NHHS og «virkelighetens» politikk? – Ja og nei. En likhet er jo valgordningen, og alt arbeidet med det. Jeg tror faktisk de som stiller til valg i studentforeningen fører en enda mer intens valgkamp enn det som gjøres i det offisielle Norge. Her på Stortinget får man jo nesten en hel natts søvn. Dessuten handler politikk mye om håndtering av interesser, å kunne vekte hensyn godt. Det er jo i høyeste grad en problematikk som eksisterer i NHHS. – Har du tatt med deg mye fra studentforeningen? – Jeg var med i Svæveru’, og det ga meg en del verdier og egenskaper jeg har satt stor pris på i ettertid. Vi hadde en ting vi pleide å si, at det første man skulle gjøre om morgenen var å tenke «Hva kan jeg gjøre for Koret i dag.» Det er en svært god innstilling for å skape fremgang, og jeg har adoptert den for å drive meg selv frem mot valget. Dessuten var Svæveru’ en god skole i å identifisere hva man skal prioritere, og kanskje enda viktigere hva man skal prioritere vekk for å få et prosjekt ferdig på tid. Det er veldig greit å ha noen slike tommelfingerregler når man driver med politikk, for det er ingen klare måleparametre på verdien av arbeidet ditt. Det er umulig å knytte et gitt prosjekt opp mot et
36
bestemt antall stemmer.
Liberal fremtid
Intervjuet nærmer seg slutten, og Jens har for lengst overgått den skisserte tidsrammen med anekdoter om hvordan den nye jordbrukstollen setter importen av hans sveitsiske favorittost i fare, om en potensiell armensk gjødselrevolusjon og om statsrådmiddag med Rigmor Aasrud på Bygdøy.
Visste du at alle norske råner blir kastrert, ellers kommer det rånesmak i kjøttet?
– Du fortalte meg at du begynte med politikk for å gjøre Norge bedre. Hva skal du gjøre? Det glimter i øynene til Jens. – Nå kommer det litt sånn partireklame… – Det går bra. – Siden 2005 har vi økt handlingsrommet over statsbudsjettet med 250 milliarder kroner, på grunn av Oljefondet. Handlingsregelen definerer ganske klart
at det økte handlingsrommet skal brukes til forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter. Og hvis man gjør opp regnskap, NHO gjør det, så viser det seg at under Bondevik II-regjeringen så gikk ni av ti kroner til det formålet. – Og under Stoltenberg II? – Under Stoltenberg II har 2 av 10 kroner gått til dette. Her går resten av pengene til forbruk. Det som er felles for forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter er at de bedrer vekstevnen i norsk økonomi. Og det å få kanalisert oljepengene inn på de feltene igjen, det er det jeg har lyst til å jobbe for. Det er min misjon. I 1995 skrev en ti år gammel Jens Frølich Holte om en mormor og hennes barnebarn som tok en NASA-rakett til Venus og skapte en verden der «… mormor eide Venus og månemennene kunne være leietagere og alt de ville være, unntatt tyver.» 17 år senere messer samme person om viktigheten av forskning og infrastruktur, og bruker dagene sine på å forme høyrepolitikk. Visse ting endrer seg tydeligvis ikke.