SPILLTEORI: Taktikk, matematikk og statistikk stod i høysetet da K7 Bulletin inviterte til Ludo-duell mellom professorene Ubøe, Manne og Tungodden.
Terningen er kastet TEKST: KYRRE KJELLEVOLD
Det dreide seg om alt annet enn flaks da K7 Bulletin inviterte høyblokkens skarpeste hoder til Ludo-duell. VELKOMSTSEREMONIEN De tre duellantene er alle velkjente for en NHHstudent, uavhengig av årskull. Jan Ubøe entret brettet først, berømt for sine statistikkforelesninger og sin spenstige ordbruk. Han valgte den treffende fargen grønn, og gjennom spillets gang skulle han også vise seg å være den mest jordnære av oss. Ikke lenge etter gjorde Per Manne sin entré, og tok sete ved et bord som i ettertiden fortjener skueplass på Teknisk Museum. Ytterst sjelden kommer han for sent til forelesning, og har i en årrekke hindret studenter å gå seg bort på matematikkens abstrakte stier. Rød ble hans farge, kanskje et symbol på hans brennende kjærlighet til matematikk? Til slutt snubler Bertil Tungodden inn døren, som i tillegg til å ha et flott kontor, også er en av de mest kreative forskerne i høyblokken med et skråblikk på det meste av menneskets aktiviteter. Det ble de gule knottene han skulle briljere med, men ikke fordi han ligner på Gullars. Da var jeg selv pent nødt til å velge blå, noe
[m] 26
FOTO: ERIK STUBSJØEN OG MARIE SKJELBRED
som jeg håper ikke vil påvirke mine kommentarer fra begivenhetene.
«
Ludo er et undervurdert spill og hører til i samme spill klasse som Backgammon Per Manne, mattehelt og sjakkgeni ved NHH
ET UNDERVURDERT SPILL Ansiktsuttrykkene viser at ingen tar lett på utfordringene som venter. – Ludo er et undervurdert spill og hører til i samme spill klasse som Backgammon. Noe enklere, men flaks spiller ikke like stor rolle som folk tror, utbryter Per Manne. Mer forskning etterlyses altså. Som kjent er det kun en sekser som får en ut av buret, og Bertil unnslipper raskest mens vi andre i en forgjeves transe kaster terning etter terning. To gule er langt ute på brettet i det jeg får min første blå kriger ut på bret-
tet. Kort tid etter er også Per i gang. Jan må derimot sone lenge før han får en sjanse til å komme ut. – Det er som jeg sier, man kan fint kaste ti slag uten å få sekser, utbryter Ubøe mens han frustrert følger motspillernes trekk. Kanskje er det høyere makter som spiller inn? Han er utvilsomt vår sterkeste konkurrent, eller deres, for jeg må jo etterstrebe nøytralitet under spillets gang. Etter ti frustrerte kast slipper Ubøe endelig ut, og setter øyeblikkelig preg på brettet. Alvoret senker seg nå, alle er inneforstått med konkurransen som venter. Likevel sitter smilene løst, og Per morer seg tydelig. Han gir både Bertil og meg gode sannsynlighetsbetraktninger underveis og har stålkontroll på forflytningene på brettene. – Der skulle du ha flyttet den andre brikken, sier Per med et smil. Det blir tydelig at undertegnede har noen sub-optimale trekk.
ERFARING, TEKNIKK ELLER INTELLIGENS? I forkant var jeg lettere nervøs for motstanden som jeg ville møte, og den intellektuelle kraften som befinner seg i disse tre. Det ville være dumskap å ikke gå til Ludoslaget med en ydmyk holdning. – Per er mye flinkere enn meg, sier en åpenhjertig Ubøe. Det var tydelig at vi alle delte disse holdningene. Jan var den mest erfarne Ludospillerne av oss, mens Per er en kløpper i sjakk. Jeg følte meg nok derfor mest