Minn sluttrapport 2015

2015

Foto: Morten Eriksen

MINN - MINERALRESSURSER I NORD-NORGE

SLUTTRAPPORT JUNI

INNHOLD

4 FORORD 6

GEOFYSISKE MÅLINGER

10

GEOKJEMI - ANALYSER AV JORDPRØVER

13 GEOLOGISK KARTLEGGING OG FORSTÅELSE 14 LANDSDEL MED MULIGHETER: NY KUNNSKAP MED MINN

Grafitt Gull i skjærsoner Kobber i sedimentære bergarter i grunnfjellet Kobber, sink og bly i vulkanske bergarter Jern i sedimentære bergarter Sjeldne jordartsmetaller Fosfat Karbonater Naturstein Byggeråstoffer i Troms

23 INN I DET UKJENTE

Vesterålen Sør-Troms Hattfjelldal 25 3D-MODELLERING 27 FORMIDLING

Publisering av data på internett Medieoppslag

Presentasjoner Vitenskapelig publisering 28

EN VEI TIL BEDRE FORVALTNING AV MINERALRESSURSER

28 SAMARBEID 29

PROGRAMMET I ET KOST-NYTTEPERSPEKTIV

Tekst:

Jan Sverre Sandstad, Tom Heldal & Gudmund Løvø

Layout:

NGU Kommunikasjon & Samfunn

Bilder & figurer (NGU): Bernard Bingen, Terje Bjerkgård, Ola A. Eggen, Tor Erik Finne, Morgan Ganerød,

Håvard Gautneb, Jomar Gellein, Iain Henderson, Janja Knezevic, Gudmund Løvø,

Agnes Raaness, Jan Sverre Sandstad, Jon Are Skaar, Arne Solli, Kari Aasly

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE - MINN I KORTE TREKK

• • • • • •

Dekningsgraden av geofysiske målinger økt fra 14 til 75 prosent.

Nesten 5.000 jordprøver, hver analysert for mer enn 50 grunnstoffer.

Kartlegging og oppdatering av 16 berggrunnskart i målestokk 1:50 000.

Bedre forståelse av hvordan ressursene er dannet.

Mer kunnskap om hvor mineralressursene kan finnes.

Bedre avgrensing av områder der det er muligheter for funn.

3

FORORD Økt etterspørsel og økt leting etter metaller og mineralressurser på verdensbasis. Befolkningen vokser, den teknologiske utviklingen skyter fart og folkerike land i Asia opplever kraftig økonomisk vekst. Europa er i stor grad avhengig av å importere mineralske råstoffer.

MINN – NGUs program for kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge startet i januar 2011, etter at NGU fikk en ekstrabevilgning på 25 mill. NOK for 2011 over Statsbudsjettet, med løfte om tilsvarende årlige beløp ut 2014.

Sluttrapportering og publisering av resultatene fortsetter også i 2015.

Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over undersøkelsene som er utført innenfor programmet og hvilke resultater som er oppnådd. Detaljerte beskrivelser av arbeidet og resultatene finnes i rapporter og publikasjoner, og er fritt tilgjengelig på nett (www.ngu.no/prosjekter/ minn).

Bakgrunnen for programmet var økt etterspørsel og økt leting etter metaller og mineralressurser globalt.

Samtidig er det en økende konkurranse om slike råstoffer på verdensbasis. Hovedårsakene til dette er befolkningsvekst, teknologisk utvikling og økonomisk vekst, ikke minst i folkerike land i Asia. EU setter også mineralressurser på agendaen, noe som har sammenheng med at Europa er avhengig av å importere store mengder mineralske råstoffer.

4

PROGRAMMET HAR GITT SOLIDE BIDRAG TIL:

Norden er antatt å være blant de mest lovende områder i Europa når det gjelder framtidige funn av metaller og industrimineraler. I Sverige og Finland har vi da også sett de senere år at nye funn er gjort, nye gruver kommer i drift, eksisterende gruver øker sin produksjon og gamle gruver gjenåpnes. Denne utviklingen har kommet mye lengre i våre naboland, og en av årsakene til dette er at vi i Norge har manglet de nødvendige grunnlagsdata. ”Verden trenger råvarer, og Norge må både kartlegge og finne mineralressurser som vi kan leve av i framtida”, sa daværende næringsminister Trond Giske i oktober 2010, da han innvilget de første 25 mill. NOK til MINN-programmet.

•

Nye geofysiske, geokjemiske og geologiske data for bedre målretting av leteselskapers prospektering.

•

Økt prospektering med større sannsynlighet for funn av nye forekomster.

•

Bedre dokumentasjon av mulighetene for strategiske mineralressurser i Nord-Norge.

•

Utvidet kunnskapsgrunnlag og bedre forvaltning av naturressursene.

Målet med programmet er å skaffe til veie nødvendige geo­f ysiske, geologiske og geokjemiske grunnlagsdata for ­å påvise og utvikle mineralressurser. Dette er i tråd med Regjeringserklæringen ”Det er store verdier i fjellene våre.

Mineralnæringen vil derfor være et viktig satsingsområde.”

•

Internasjonalt samarbeid med felles bruk av nye og mer effektive letemodeller.

•

Rekruttering til geofag gjennom samarbeids­prosjekter med universitetene.

5

GEOFYSISKE MÅLINGER Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av kostnadene i MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi ”se” ned i undergrunnen. Bildene som avtegner seg er svært nyttige for geologisk forståelse og for selskapenes prospektering.

Ved målinger fra fly registreres magnetiske egenskaper og radioaktiv stråling fra berggrunnen, og fra helikopter måles i tillegg elektrisk ledningsevne. Fly er i hovedsak brukt i områder med relativ flat topografi, som i indre deler av Finnmark og i Øst-Finnmark. Helikopter er brukt i kystområder med høye fjell og bratt terreng hvor det kreves data med høy oppløsning. For å få gode data er det nødvendig at målingene gjøres i lav høyde og med tett avstand mellom profilene; vanlige parametre ved NGUs målinger er 60 meters flyhøyde med profilavstand på 200 meter. I enkelte kystområder er det utført kun magnetiske målinger fra fly i større høyde.

Foto: Morten Eriksen

Disse undersøkelsene medfører noe støy når de foregår, og det har vært en viktig oppgave å informere om når og hvor de var planlagt. Målingene har blitt utført når det har ført til minst mulig ulempe for andre, og i samarbeid med reindrifta og andre interessenter.

Vi har prioritert områder der vi tror det er gode muligheter for funn av mineralressurser og der det er behov for økt geologisk kunnskap for å kunne si noe om disse mulighetene. I tillegg er det valgt områder hvor det foregår aktiv prospektering eller gruvedrift, og hvor interessenter er klare til å gjøre seg nytte av data.

Magnetiske og radiometriske målinger fra fly er gjennomført over et areal på 34.300 kvadratkilometer på Finnmarksvidda, Sennalandet, Laksefjordvidda, Digermulhalvøya, Nordkinnhalvøya, Varangerhalvøya og i Sør-Varanger.

Magnetiske målinger fra fly er gjennomført i kystområdene i Troms og Finnmark, fra Senja i vest til Sværholthalvøya i øst, samt i Helgeland over et areal på 57.000 kvadratkilometer.

Fra helikopter har vi dekket et areal på 18.200 kvadratkilometer i følgende områder: Hattfjelldal, Rana, Holandsfjord, Austvågøya, Hinnøya, Tjeldøya, Hadseløya, Andøya, Langøya, Rombaken, Kvæfjord, Evenes, Gratangen-Sørreisa, Altevann, Dividalen, Mauken, Finnsnes, Senja, Vannøya, Kvæfjord, Alta-Kvænangen, Øksfjord, Stjernøy og Repparfjord.

Foto: Robin Mortensen/Finnmark Dagblad

6

75%

Med de nye geofysiske data sammenstilt med eldre data av god kvalitet, er dekningsgraden for geofysiske målinger i Nord-Norge nå omtrent 75 %.

DEKNINGSKART 2014 Dekningskart for geofysiske målinger i Nord-Norge viser at dekningsgraden for gode geofysiske data har økt fra 14 til 75 % under MINN-programmet. Blåfargete felt omfatter områder med gode data fra målinger gjort før 2011.

Helikopter Fly (magnetisk/radiometrisk) Fly (magnetisk)

Målinger gjort før 2011

PROFILKM

2011

2012

2013

2014

SUM

Helikopter

17.200

18.500

31.000

26.100

92.800

18.200

Fly (magnetisk/ radiometrisk)

54.000

87.400

39.500*

180.900

34.300

99.600*

99.600

57.000

165.200

373.300

109.500

Fly (magnetisk) TOTALT

71.200

105.900

31.000

AREAL KM2

* Inkluderer også målinger over sjøområder

7

Magnetiske data innsamlet med ulike metoder av MINN-programmet viser tydelige mønstre i berggrunnen.

De geofysiske målingene fra helikopter er utført med NGUs eget måleutstyr. Dette består av en sonde som slepes 30 meter under helikopteret med en magnetisk sensor og fem elektromagnetiske (EM) sendere/mottakere. Gammaspektrometer, trykkføler, temperaturføler og radar-høydemåler er montert på egen ramme under helikopteret. Helikopter var innleid fra HeliScan AS. Den geofysiske kartleggingen fra fly er utført av to canadiske selskaper fra Quebec.

NO­VATEM Inc. gjorde magnetiske og radiometriske målinger fra fly i Finnmark og magnetiske målinger i sørlige Nordland. EON Geosciences Inc. gjennomførte de magnetiske målingene i kystområdene i Troms og Vest-Finnmark.

I tillegg er målinger utført av Store Norske Gull (SNG) i Karasjok gjort offentlig tilgjengelige gjennom programmet.

Tyngdemålinger fra fly er gjennomført i et mindre område nord for Karasjok i samarbeid med SNG. Tidligere innsamlete radiometriske og magnetiske data fra Kautokeino-området er i tillegg bearbeidet.

Seismiske data er, i samarbeid med Universitetet i Bergen, innsamlet langs to profillinjer på 22 kilometer hver over Sennalandet og ved Masi i Finnmark. Disse data gjør det mulig å tolke forløpet av lagrekkene i berggrunnen ned til noen kilometers dyp.

NGU har inngått en avtale med vår finske søsterorganisasjon GTK om utveksling av geofysiske data i Nord-Norge og 8

Nord-Finland slik at vi kan sammenstille data fra grenseområdene. Berggrunnsgeologien kan dermed kartlegges over landegrensene for å fastslå om de malmførende strukturene i Finland fortsetter inn i Norge.

Med de nye geofysiske data sammenstilt med eldre data av god kvalitet er dekningsgraden for geofysiske målinger i Nord-Norge nå omtrent 75 %. Enkelte mindre områder i Troms og Finnmark gjenstår, og større deler av Nordland mangler før Nord-Norge er dekket av geofysiske data av tilstrekkelig kvalitet.

Hva kan så disse geofysiske målingene brukes til? De færreste mineralressurser kan påvises direkte med geofysiske målinger. Viktige unntak fra dette er jern hvor en får store utslag i magnetiske data, og grafitt eller massive sulfidforekomster som kommer fram i de elektromagnetiske data. Men også i disse tilfellene må oppfølgende undersøk­ elser på bakken gjennomføres for å bestemme kvaliteten og utbredelsen av disse forekomstene.

De geofysiske data brukes i stor grad til å få et bedre bilde av berggrunnen og dens historie, og dermed også øke forståelsen for mulighetene for interessante mineralressurser i områdene. De geofysiske data kan også benyttes til en rekke andre formål, og er spesielt nyttige i sammenheng med utbygging av infrastruktur.

Fordeling av cesium etter nedfall fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 framstilt i kart over Hattfjelldal. Det viser at det fortsatt er områder med orhøyde verdier av cesium som det bør tas hensyn til når det gjelder beiting før slakting av både sau og reinsdyr.

ANDRE BRUKSOMRÅDER FOR GEOFYSISKE DATA: • • • • •

Kartlegging og forebygging av skredfare Miljøforvaltning og -overvåking Vei- og jernbanebygging Forebyggende helsevern Reindriftsforvaltning

9

GEOKJEMI - ANALYSER AV JORDPRØVER

Kjente mineralprovinser som Karasjok og Repparfjord kommer tydelig fram i kart over fordelingen av kobber i jordprøver i Finnmark og Nord-Troms.

Fordelingen av grunnstoffer i jordprøver kan benyttes av gruveog ­prospekteringsselskaper for å ­definere områder som kan være interessante for mer detaljerte ­undersøkelser. Både naturlige og menneskeskapte variasjoner i sammensetningen av mineraljord ­ kan påvises.

Mineraljordprøver innsamlet på 1980-tallet er analysert på nytt for 65 grunnstoffer, og resultatene presentert i geokjemiske kart. Totalt ble prøver fra 2123 lokaliteter analysert.

Det tilsvarer en lokalitet per ca. 50 km2. Data viser mange områder med forhøyde verdier av flere grunnstoffer.

10

Noen indikerer kjente mineralforekomster eller -provinser, som for eksempel kobber i grønnsteinsbelter i Finnmark.

Andre viser forhøyde verdier for spesialmetaller, inkludert sjeldne jordartsmetaller, som tidligere ikke er studert i Nord-Norge med tanke på mineralutvinning.

På bakgrunn av resultatene fra den tidligere regionale prøvetakingen er det gjort oppfølgende undersøkelser på Nordkinnhalvøya i Finnmark, Tysfjord-Hamarøy (NordSalten) og Hattfjelldal-området i Nordland. Disse undersøkelsene omfattet tettere prøvetaking med en lokalitet pr 1-4 km2. Prøvene av mineraljord (C-horisont) er innsamlet med spade på 10-80 centimeters dyp (gjennomsnitt 30 centimeter), og veier i gjennomsnitt omkring 1,2-1,3 kg.

Etter tørking og preparering på NGU ble prøvene analysert ved eksternt laboratorium i Canada. Totalt ble prøver fra 2639 lokaliteter innsamlet i de oppfølgende undersøkelsene.

Nordkinn

Nord-Salten

Hattfjelldal

Dekningskart for geokjemiske undersøkelser i MINN-programmet. Det regionale datasettet består av prøver fra over 2.100 lokaliteter. Oppfølgende prøvetaking er gjort på Nordkinnhalvøya i Finnmark, Tysfjord-Hamarøy (Nord-Salten) og Hattfjelldal i Nordland med prøver fra over 2.600 lokaliteter.

På Nordkinnhalvøya ble det påvist klare geokjemiske avvik fra normalen for en rekke grunnstoffer, spesielt sjeldne jordartselementer (REE), uran og thorium, men også for bly, vismut, sink og antimon. Oppfølgende geologisk feltarbeid tyder imidlertid ikke på at det foreligger økonomisk interessante forekomster i området.

Tysfjord-Hamarøy-området i Nordland skiller seg også ut med hensyn på avvik fra normalen for blant annet sjeldne jordartsmetaller (REE). Det avtegner seg flere områder med høye REE-verdier i granitten i Tysfjord, samt i berg­ arten mangeritt på kysten av Hamarøy. Flere andre geo­ kjemiske avvik er også identifisert. Et mastergradprosjekt ble gjennomført i samarbeid med NTNU, for å sammenligne analysene av løsmassene med prøver av berggrunnen.

metallene nikkel og krom. NGU igangsatte oppfølgende geologiske undersøkelser av disse resultatene i 2014.

Et prospekteringsselskap har sikret seg undersøkelses­ tillatelser for store deler av området.

2639

prøver er innsamlet og analysert i de oppfølgende undersøkelsene.

I Hattfjelldal-området er det forhøyde verdier blant andre av basemetallene sink, kobber og bly, samt legerings-

11

Kart over fordelingen av sink i jordprøver fra geokjemisk oppfølging i Hattfjelldal peker på interessante områder for videre undersøkelser.

Oppfølgende geokjemiske undersøkelser i Hattfjelldal med prøvetaking av mineraljord. Fjelltoppen i bakgrunnen består av bergarter med muligheter for både talk, kleberstein, krom og nikkel.

12

GEOLOGISK KARTLEGGING OG FORSTÅELSE

Geologisk kartlegging ute i naturen utgjør en viktig del av MINN-programmet. Sammenstilt med geofysiske og geokjemiske data gir dette en best mulig vurdering av potensial for mineralressurser i forskjellige områder.

Den geologiske kartleggingen har vært omfattende og fordelt over store deler av Nord-Norge. Tradisjonelle metoder blir benyttet ved det geologiske feltarbeidet; hammer, kart, kompass og lupe. I de senere årene har det blitt vanlig å registrere de geologiske observasjonene ved bruk av digitale verktøy; felt-pc, nettbrett etc. Dette gjør det også lettere for geologene å bringe med seg digitale bakgrunnsdata som for eksempel de geofysiske måleresultatene ut i felten, og å bearbeide observasjonene etterpå.

Mye av det geologiske arbeidet i MINN-programmet har bestått av berggrunnsgeologisk kartlegging i områder hvor den geologiske forståelsen har vært mangelfull.

Undersøkelsene har også omfattet strukturgeologisk kartlegging og datering av bergarter for å få bedre kunnskap om den geologiske utviklingen og dermed også muligheten for mineralressurser. I tillegg er det lagt vekt på å undersøke noen utvalgte forekomsttyper og -provinser. Dette gjelder i hovedsak grafitt, gull, kobber og jern.

DE VIKTIGSTE RESULTATENE SÅ LANGT •

Kartlagt soner hvor muligheten for å finne gull er størst.

•

Påvist nye muligheter for jern- og grafitt­ forekomster ved bruk av geofysiske målinger.

•

Økt forståelse for dannelsen av jernog kobberforekomster i sedimentære bergarter.

•

Bedre kunnskap om berggrunnen gjennom kartlegging og oppdatering av 16 berggrunnskart i M 1:50.000 i Vesterålen, Troms og Vest-Finnmark.

•

Økt kunnskap om den geologiske utviklingen og dannelsen av mineralressurser gjennom omfattende datering av grunnfjellsbergarter (77 prøver), karbonatbergarter (400 prøver), sulfidmineraliseringer (20 prøver) og bevegelser i jordskorpa (60 prøver).

13

LANDSDEL MED MULIGHETER: NY KUNNSKAP MED MINN GRAFITT Ordet grafitt er avledet av det greske ordet ”graphein” som betyr ”å skrive” - men skriveredskaper som blyanter utgjør en liten og minkende andel av forbruket av mineralet grafitt. Mineralet har derimot en rekke andre anvendelsesområder og er et viktig industrimineral.

Mikroskopfoto av flakformet grafitt (svart).

Grafitt er et mykt, svart til gråglinsende mineral, som er en god leder for elektrisitet og har gode termiske egenskaper.

I Norge finnes grafitt i grafittskifre og som flak i metamorfe bergarter rike på karbon. Grafitt har en rekke anvendelsesområder og er blant annet viktig innenfor moderne, grønn teknologi. Det er behov for 10-20 ganger mer grafitt enn litium i moderne batterier som benyttes i elektriske biler. Det forskes mye på å splitte opp grafittmineraler til lag som er så tynne at de bare er ett karbonatom tykt. Dette materialet kalles grafen og har meget spesielle egenskaper relatert til materialstyrke og elektrisk ledningsevne.

Norge har noen naturlige fortrinn når det gjelder forekomster av grafitt da grafittrike og sterkt omdannede bergarter finnes i en rekke områder og spesielt i Nord-Norge.

En av få grafittgruver i Europa, Trælen, ligger på Senja i Troms og drives av Skaland Graphite, som er et datterselskap av LNS AS.

14

Grafittforekomster kan på grunn av de elektriske egenskapene påvises ved de elektromagnetiske målingene.

Gjennom de geofysiske målingene utført av MINN-programmet er det funnet en rekke nye elektrisk ledende soner i berggrunnen både på Senja, i Vesterålen og ved Holandsfjorden nær Rana. Oppfølgende undersøkelser på bakken er imidlertid nødvendig for å kunne bekrefte om de skyldes interessante grafittforekomster. Undersøkelsene består av geofysiske målinger på bakken, samt geologisk kartlegging, prøvetaking og analysering og er utført i varierende omfang i alle disse tre områdene. Videre undersøkelser, som også omfatter grøfting og kjerneboring, er planlagt i samarbeid med Nordland fylkeskommune i Vesterålen.

Lading av salve før sprenging i grafittgruva på Trælen på Senja som drives av Skaland Graphite, et datterselskap av LNS AS.

Grafitt er et elektrisk ledende mineral og i de elektromagnetiske målinger over den nordlige delen av Senja vises kjente grafittforekomster markert med sirkel, mens pilene peker på nye muligheter. Oppfølgende undersøkelser på bakken er imidlertid nødvendig for å kunne bekrefte om de elektromagnetiske anomaliene skyldes interessante grafittforekomster.

15

GULL I SKJÆRSONER Gull får oss til å tenke på rikdom og juveler. Men det er også et særdeles nødvendig råstoff i moderne elektroniske komponenter. Bare i alle Iphoner som ble solgt på verdensbasis i 2013 er det gull verd nesten to milliarder kroner.

Bidjovagge

Kautokeino

Mesteparten av gullet opptrer i skjærsoner som er en form for forkastninger i grunnfjellet. Slike bruddsoner og mønstre kan tolkes fra de magnetiske data over Kautokeino, og viser at det er størst mulighet for å påvise nye gullforekomster langs de gule linjene.

I Nord-Norge har det tidligere vært utvunnet gull fra berget, blant annet i Bidjovagge i Kautokeino. Mesteparten av gullet finnes i såkalte skjærsoner, en form for forkastninger som ble dannet som et resultat av en myk, plastisk deformasjon dypt nede i jordskorpa for nesten to milliarder år siden. Yngre geologiske prosesser brakte skjærsonene opp til overflata. Grunnfjellet er delt opp av skjærsoner som kan følges over distanser på mange hundre kilometer.

Ved å kartlegge alle sonene gjennom grunnfjellet er det derfor mulig å identifisere de som kan føre gull, og utelukke steder hvor det er lite trolig at det finnes gull. Det medfører at industrien kan lete mer målrettet og slippe å bruke ressurser på tomme områder.

Men geologene står overfor to utfordringer: Først og fremst at grunnfjellet flere steder er dekket av lag med

16

yngre bergarter og løsmasser. Derfor er det ikke alltid like enkelt å finne og undersøke disse sonene. Og problem nummer to: Når en skjærsone er kartlagt et sted; hvordan hører den sammen med en annen kartlagt sone 10-20 mil unna?

Resultatene av de geofysiske målingene, spesielt de magnetiske data, er da til stor nytte for å svare på disse spørsmålene. Bruddsoner og mønstre i de magnetiske data er tolket, og tidligere geologiske data er gransket før feltarbeidet planlegges og igangsettes i de mest interessante områdene. Slik blir forskning og kartlegging av geologiske prosesser brukt direkte i leting etter mineralressurser.

Geologiske undersøkelser har avslørt at gullforekomstene ved Bidjovagge finnes langs en gruppe av slike skjærsoner i Kautokeino grønnsteinsbelte. De magnetiske målingene

er dekket av flere titalls meter med morene. Mønstre i de magnetiske målingene ble tolket av geologene før de startet feltarbeidet. Tolkningene ble sammenstilt med kart over områder hvor berggrunnen stikker fram gjennom løsmassene som dekker en stor del av overflaten på Finnmarksvidda. Følgelig ble feltundersøkelsene svært effektive da det ikke var nødvendig å lete etter steder hvor fjell er synlig. Dermed har MINN bidratt til at vi med stor nøyaktighet kan si hvor det er verdt å lete etter gull, og tilsvarende at det er bortkastet å lete i store deler av området. Vi kan også følge sonene inn i Sverige og Finland, og således lære av forskning og erfaringer fra undersøkelser som er utført der.

Senja og tilsvarende soner både på Mauken og i Rombak lengre sør. Skjærsonene fortsetter derimot ikke videre mot sørøst inn i Altevann/Dividal-området, som tidligere antatt.

Følgelig har vi igjen kunnet avgrense områder det er verd å lete i, til nytte for både gruveindustrien og andre interesser som berøres av leting.

En rekke mindre forekomster av gull har lenge vært kjent på Ringvassøya i Troms, og flere selskaper har gjennomført undersøkelser der. Også i dette området er det gamle skjærsoner som styrer dannelsen av gullforekomster. De nye geofysiske målingene forteller oss hvor skjærsonene opptrer langs kysten og hvordan de fortsetter innover i landet. Vi kan til og med ”se” dem under lagrekker med yngre bergarter oppå grunnfjellet. For eksempel kan vi nå slå fast at det er en sammenheng mellom skjærsoner på

Ringvassøy

Bidjovagge Mauken

Gautelis De nye geofysiske målingene forteller oss hvor skjærsonene som kan føre gull fortsetter fra kysten av Troms og innover i landet. De kan ”sees” under lagrekker med yngre bergarter oppå grunnfjellet, og det er en sammenheng mellom skjærsoner på Senja og tilsvarende soner både på Mauken og i Rombak lengre sør. De kan også tolkes videre inn i våre naboland hvor det også er kjente gullforekomster.

17

KOBBER I SEDIMENTÆRE BERGARTER I GRUNNFJELLET

Kobber i sedimentære bergarter finnes mange steder både i Repparfjord- og Alta-området. Kobberblomsten (fjelltjæreblom) er en plante som tåler høyere innhold av metaller i jorda og viser hvor kobber kan finnes i berggrunnen. Mikroskopbilde av kobbermineraler (lys grå og lilla farge) i karbonatbergart.

Kobber var et viktig metall for mennesker lenge før jern, og kommer til å være det langt inn i framtiden.

18

Det er umulig å tenke seg et samfunn uten kobber; til ledninger og elektriske komponenter, legeringer, vindturbiner, oppdrettsanlegg, og til og med en rekke medisinske formål. Selv om kobber i økende grad resirkuleres, er det fra 2017 sannsynlig at det blir et gap mellom behov og tilgjengelige forekomster. I Nord-Norge har vi kobber både i grunnfjellet og i yngre bergarter.

I tillegg til geofysiske målinger over områder der vi tror det er muligheter for funn, har MINN-programmet fokusert på å fylle kunnskapshull om denne forekomsttypen i Nord-Norge. Kunnskap om hvordan og når de er dannet, i hvilke lagrekker de forekommer, og hvordan lagrekkenes geometri er under bakken, er av stor betydning for mer målrettet og effektiv leting.

Omtrent en fjerdedel av verdens kjente kobberforekomster er dannet i sedimentære bergarter. Nussir-forekomsten i Kvalsund kommune i Finnmark er Norges største, kjente kobberforekomst. Både Nussir og den nærliggende Ulveryggen-forekomsten er dannet i sedimentære bergarter som er litt over 2 milliarder år gamle. Nussir ASA avventer nå en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014 godkjente reguleringsplanen.

I samarbeid med NTNU har MINN-programmet støttet et doktorgradsarbeid og flere mastergrader som har studert ulike aspekter rundt disse forekomstene. I tillegg til geofysiske målinger fra luften ble det også målt seismikk langs en linje over området. Dette gjorde det mulig å se laggrenser flere kilometer ned i bakken. Studiene har gitt betydelig ny og nyttig kunnskap om disse forekomstene, og om metoder til å finne dem. Geofysisk og geologisk kartlegging har også vist at tilsvarende bergarter vest for Alta fører kobber i langt større utstrekning enn tidligere antatt.

19

KOBBER, SINK OG BLY I ­VULKANSKE BERGARTER

JERN I SEDIMENTÆRE ­BERGARTER

Vulkansk aktivitet på havbunnen skaper nye metallforekomster i verdenshavene i dag.

Selv om jernprisene nå svinger sterkt og verdensmarkedet er urolig, er forbruket sterkt knyttet til økonomisk vekst i de mest folkerike deler av verden. Derfor er det sannsynlig at prisene på lang sikt tar seg opp.

Gjennom Norges geologiske historie har gammel, vulkansk havbunn i flere perioder blitt skjøvet opp på land. På den måten har slike havbunnforekomster dannet grunnlag for betydelig gruvevirksomhet i Sulitjelma, Rana og Bleikvassli. Det er muligheter til å finne nye forekomster i nærområdene til de gamle gruvene, samt i andre områder der vi vet det finnes liknende geologiske formasjoner.

MINN-programmet har utført geofysiske målinger kombinert med geokjemisk og geologisk kartlegging i enkelte av disse områdene. Eksempel på dette er Hattfjelldal lengst sør i Nordland inn mot grensa til Sverige, hvor det er kjente forekomster rike på sink, bly, kobber og edelmetaller. Områdets berggrunn er lite undersøkt. Det er også et behov for å kunne sammenligne området med kjente metallprovinser som Grongfeltet i Nord-Trøndelag i sør og Bleikvassli-Mofjellet i nord. Også over grensen til Sverige er det kjent en rekke sulfidforekomster som er rike på sink, kobber og bly.

Jernforekomster gir høye verdier i de magnetiske data. I Rana-området ga de magnetiske data indikasjoner på hittil ukjente jernforekomster som senere er fulgt opp av gruveselskapet med kjerneboring.

På Storforshei i Dunderlandsdalen like nord for Rana har det vært drift på jernmalm siden 1906. Riktignok var det bare sporadisk aktivitet fram til 1937 da Rana Gruber AS ble dannet. Produksjonen har økt kraftig etter at LNS overtok i 2008. I samarbeid med gruva ble det gjort mer detaljerte geofysiske målinger over gruveområdet, og de magnetiske data ga indikasjoner på hittil ukjente jernforekomster som selskapet har fulgt opp med kjerneboring.

Til tross for at jernforekomstene har vært kjent i mange år har de blitt relativt lite undersøkt. Jernmalmene av Dunderlandstypen finnes i en lagrekke dominert av vekslende glimmerskifer og marmor fra sør for Mosjøen i sør og nesten helt opp til Tromsø i nord. De kan i tillegg inneholde apatitt (fosfor-mineral som er viktig i kunstgjødsel) og mangan som det kan være av interesse å utnytte. I løpet av MINN-programmet har jernforekomstene i nordlige Nordland og Troms blitt nærmere undersøkt. Geofysiske data har fanget opp jernformasjonene og vist oss hvor de kan finnes. Geologiske undersøkelser i felt har fulgt opp målingene og gitt ny kunnskap om utbredelse og hvordan de er dannet. Gjennom datering av marmor tilknyttet jern­ avsetningene er alderen på dannelsen av dem bestemt.

Ørtfjell Kvannevann

20

Kjente jernforekomster (svarte prikker) i sedimentære bergarter i nordlige Nordland og Sør-Troms.

Magnetiske data innsamlet i MINN-programmet viser sammenhengen mellom forekomstene og gir indikasjoner på nye jernforekomster.

Sørreisa

Espenes

Salangen

Mosan

Andørja Gunnarheimen

Bogen

Ofotfjorden Hårfjell

0 Jernmalm og fordums istider: Jernformasjonene i Nordland og Troms finnes sammen med en karakteristisk type konglomerat som vi kaller diamiktitt. Denne varianten kan knyttes til eldgamle istider, for 750-800 millioner år siden. Tilsvarende jernmalmer tilknytta glasiale forhold er avsatt over store deler av verden på den tiden og er med på å underbygge teorien om en helt nediset jordklode - ”Snowball-Earth”.

For oss gir denne kunnskapen både en bedre letemodell og et bedre grunnlag for å sammenligne med andre jernforekomster i verden. Samt et lite glimt av jordklodens mangfoldige klimahistorie. På bildet sees en 15-20 meter høy vegg med diamiktitt over jernmalm i Rana.

10

20

30

40 km

Diamiktitt

Jernmalm

21

SJELDNE JORDARTSMETALLER I de senere årene har det vært mye oppmerksomhet rundt de såkalte sjeldne jordardsmetallene (REE: Rare Earth Elements), og usikkerheten rundt produksjon og forsyningssikkerhet i verden. Disse metallene benyttes i avansert elektronikk og grønn energiteknologi, og vi gjør oss stadig mer avhengige av få produsenter og produsentland.

Derfor er de klassifisert som kritiske råstoffer av EU. Gjennom analyser av jordprøver, geofysiske målinger (særlig radioaktiv stråling fra grunnen) og geologiske undersøkelser har MINN-programmet frembrakt betydelig informasjon om hvordan fordelingen av disse elementene er i Nord-Norges berggrunn. Områder med forhøyde verdier er fulgt opp i Finnmark (Nordkinn) og Nordland (Tysfjord-Saltdal, Vesterålen-Lofoten og Rana-området).

Dette gir et meget godt grunnlag for industri til å vurdere en eventuell videre letevirksomhet i landsdelen.

FOSFAT

NATURSTEIN Naturstein er stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i utearealer, bygninger og monumenter. Det finnes mange forekomster i Nord-Norge.

Altaskifer og Fauskemarmor er godt kjent. En rekke andre forekomster har blitt utnyttet eller blir utnyttet i mindre skala. Økt fokus på kortreiste råvarer, samt lokale og regionale tradisjoner kan føre til nye muligheter for natursteinsproduksjon. I MINN-programmet har NGU kartlagt og karakterisert flere enheter av bergarter som kan utnyttes som naturstein i framtiden. Det har vært mest fokus på Finnmark og Troms, siden Nordland ble grundig undersøkt gjennom et Interreg-prosjekt.

BYGGERÅSTOFFER I TROMS I Troms har forekomstdata i naturstein og grus-, pukk- og steintippdatabasene blitt kvalitetssikret. Viktige forekomster ble besøkt og prøvetatt. Det er utført mekaniske analyser av prøvemateriale fra grus- og pukkforekomstene og disse er evaluert. NGUs databaser er i etterkant oppdatert slik at data er tilgjengelige for alle interesserte.

Mineraler som inneholder fosfat er meget viktig for verden siden de er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. Halvparten av verdens reserver er i Marokko og Vest-Sahara, og framtidens forsyninger kan avhenge av få land og produsenter.

Derfor er det viktig å lokalisere slike ressurser i Norge for framtidig utnyttelse.

MINN-programmet, i samarbeid med Nordland Fylkeskommune, har foretatt geologiske undersøkelser av områder med forhøyde verdier av apatitt, som er et viktig fosfatmineral. Det har ført til avgrensning av flere områder der det finnes som for eksempel i Lofoten-Vesterålen og i Misvær i Nordland.

KARBONATER Karbonatmineraler har svært mange anvendelsesområder i industriprosesser, jordbruk, miljøteknologi, naturstein og til produkter i vårt daglige liv. Karbonatene er derfor en av de viktigste grupper av industrimineraler. I Nord-Norge finnes store forekomster av karbonat i form av marmor.

Noen av dem er meget reine, og derfor av høy kvalitet til spesielle formål. Det er grunnen til at karbonater i dag bidrar til betydelig industri i landsdelen. I løpet av MINN-programmet har NGU undersøkt og vurdert kvalitet av karbonater i flere områder, særlig i Sør-Troms i samarbeid med lokale myndigheter. Landsdelen vil også i framtiden ha betydelige muligheter til å utvikle ny industri basert på karbonater. Samtidig vil slike forekomster gi et godt grunnlag til å utvikle nye og mer miljøvennlige verdikjeder.

22

Smaragdgrønn kvartsitt fra Kautokeino er ett av flere eksempler på natursteinsmuligheter i Nord-Norge.

INN I DET UKJENTE MINN-programmet har ikke kun vært konsentrert om områder der vi vet det er muligheter for mineralfunn, men også lagt krefter i kartlegging av områder der vi har lite kunnskap om geologien generelt og ressursgrunnlag spesielt.

Indre Troms og Vesterålen-Lofoten er slike områder.

VESTERÅLEN

SØR-TROMS

Berggrunnen i Vesterålen ble kartlagt av NGU på 1970tallet i forbindelse med utgivelsen av kartblad i M 1:250.000­-serien. De nye geologiske undersøkelsene har videreført denne kartleggingen og datasammenstillingen i mer detaljert skala. Kartleggingen danner grunnlaget for å vurdere mineralressurspotensialet i regionen. Berggrunnen i regionen er variert og består av bergarter som både er blant de eldste og yngste i landet. De viktigste mineralressursene på land opptrer i de eldste grunnfjells­ bergartene. Til stor nytte ved kartleggingen er de nye geofysiske data som er innsamlet under prosjektperioden.

Det er kjent flere metallforekomster i grunnfjellsområdene i Troms, både på Ringvassøya, Senja og Mauken.

Mens oppbygging av grunnfjellet i de ytre delene av fylket er godt undersøkt, var den geologiske kunnskapen om grunnfjellsområdene lengre øst, som Mauken og Altevann/ Dividalen-området lite kjent før MINN-programmet startet.

Sammenhengen mellom skjærsonene og gullmineraliseringer var også lite kjent.

MINN har ført til at 11 nye berggrunnskart i målestokk 1:50.000 blir ferdigstilt. I tillegg til selve kartfremstillingen er det oppnådd en bedre forståelse for regionens geologiske utvikling i forhold til både dannelsesalder, senere omdanning og deformasjon, og ikke minst, ressurspotensial. De mest interessante malm- og industrimineralressursene i Vesterålen er knyttet til grafitt, apatitt og sjeldne jordartsmetaller, samt enkelte kobber-gull forekomster lengre øst. Provinsen har i tillegg en stor og godt karakterisert jern-titan forekomst; Selvåg på Langøya.

Utsnitt av berggrunnskart over Mauken.

Grunnfjellet i indre Troms er mange steder dekket av yngre bergarter. Derfor er det vanskelig å se hvordan de isolerte grunnfjellsområdene og mineralressursene i dem henger sammen. Gjennom MINN-programmet har det blitt mulig å gjøre slike tolkninger. Dels på grunn av at de geofysiske målingene viser sammenhenger langt ned i bakken som er umulig å se på overflaten, dels på grunn av ny kartlegging og tolkning av berggrunnen med moderne metoder og perspektiver. Også gjennom nye dateringer kan vi koble bergarter i indre Troms mot dem på kysten.

Kartleggingen er fullført på Mauken hvor innsamling av nye geofysiske data ble gjennomført først. Området fører gullmineraliseringer som kan henge sammen med observasjoner i ytre deler av fylket. I Altevann/Dividal-området er kartleggingen ennå ikke fullført på grunn av forsinkelser med tillatelse til å fly over nasjonalparkområdet, men planlegges å fullføres i 2015.

23

Gudmund kommer med bilde

Berggrunnen kartlegges på fjellet Krutvassrødikken i Hattfjelldal.

HATTFJELLDAL Hattfjelldal er et tredje område hvor det er definert klare behov for kartlegging og bedre forståelse av berggrunnen.

Området har rike indikasjoner på forekomster av kobber, bly, sink og edelmetaller, men gjentatte forsøk fra industri på å lokalisere ”kilden” til disse har tidligere ikke ført til funn. NGU mener at en viktig årsak til dette er manglende kunnskap om hvordan berggrunnen i området er bygget opp. MINN-programmet har følgelig fokusert på en bredspektret undersøkelse av området. I 2013 ble det gjort prøvetaking og analyser av jordprøver.

24

Geofysiske målinger ble gjort i 2014, og samtidig startet et kartleggingsprosjekt. Foreløpige resultater tyder på at det, i tillegg til de nevnte metallene, finnes potensial for både talk, kleberstein, krom og nikkel i store og små kropper som står opp i terrenget. Det karakteristiske fjellet Hatten består nettopp av en slik type bergart. Det er økende interesse for leting i området, dels på bakgrunn av resultatene fra den geokjemiske prøvetakingen.

3D-MODELLERING Gjennom MINN-programmet er det oppnådd vesentlig oppgraderte overflatekart over store deler av Nord-Norge. I framtiden vil flere og flere mineralressurser påvises dypt under overflaten.

Innsamling av seismiske data med kabel etter bandvogn i Finnmark.

NGU ønsker derfor gjennom forlengelsen av programmet (MINN2) å øke basiskunnskapen på større dyp. En del metoder ble testet i MINN-programmet. Det ene gjaldt bruk av seismikk for å se flere kilometer ned i berggrunnen.

Selv om denne metoden er uvurderlig i oljeleting, er det ikke gitt at det er like lett å skille harde grunnfjellsbergarter fra hverandre. Metoden ble testet (i samarbeid med Universitetet i Bergen og oljeselskaper) i Repparfjord og Kautokeino. Andre metoder går ut på å benytte innsamlete geofysiske data til å ”se” dypt under bakken. En slik test ble foretatt i Karasjok.

på bergartslagene, og gir en bedre forståelse av dannelsen og utbredelsen av kobberforekomstene i området.

Repparfjord

Karasjok

Med de seismiske data får vi bedre kunnskap om rekkefølgen på lagrekken og hvordan de fordeler seg mot dypet.

Et seismisk profil med en lengde på 22 km over Sennalandet i Finnmark støtter en revidert tolkning av rekkefølgen

Tolkning og modellering av magnetiske data og tyngdedata målt med fly, sammenstilt med geologisk kartlegging og prøvetaking i felt, viser oss hvordan vulkanske bergarter fordeler seg ned til seks kilometer under bakken i et

Kautokeino Et tilsvarende seismisk profil med en lengde på 22 km er også målt ved Masi i Kautokeino grønnsteinsbelte.

Disse data var noe vanskeligere å tolke, men bringes videre inn i et nordisk prosjekt som tar for seg seismikk som metode for å etablere dype tolkninger av berggrunnen.

25

En geologisk 3D-modell basert på tolkning av magnetiske data og tyngdedata målt med fly sammenstilt med geologisk feltdata. Den viser hvordan vulkanske bergarter fordeler seg ned til seks kilometer under bakken i et område nord for Karasjok på Finnmarksvidda. Grenseflatene mellom de forskjellige bergartsgruppene er vist, og utbredelsen og formen av gjennomsettende vulkanske bergarter som kan føre nikkel-kobber mineraliseringer, er modellert. Arbeidet er utført som en masteroppgave i samarbeid med NTNU.

område nord for Karasjok på Finnmarksvidda.

Både grenseflatene mellom de forskjellige bergartsgruppene, og utbredelsen og formen av gjennomsettende vulkanske bergarter som kan føre nikkel-kobber mineraliseringer, er modellert. Arbeidet er utført som en masteroppgave i samarbeid med NTNU. Testing av metoder for å kartlegge bergartsenheter på dypet har følgelig gitt overveiende positive resultater.

Dette muliggjør en arbeidskrevende, tverrfaglig prosess med å omsette de innsamlete dataene kombinert med seismikk og i noen tilfeller borehull, til gode prognoser om hvordan mineralforekomster fortsetter under bakken.

Slik kunnskap resulterer i det vi kan kalle letemodeller som mineralindustrien kan nyttiggjøre seg. Det å skaffe seg informasjon om ressursgrunnlaget under bakken er den mest kostnadskrevende og risikofylte del av mineralleting, og gode letemodeller kan gi de største besparelsene.

26

FORMIDLING Publisering av data på nett MINN-programmet har i perioden vært presentert og beskrevet på en egen prosjektside på NGUs nettsider ngu. no. Siden viser blant annet til rapporter og ferdigbehandlede data fra det geofysiske, geokjemiske og geologiske kartleggingsarbeidet. Data er i perioden offentliggjort på forhåndsannonserte tidspunkt med to ukers varsel.

Til sammen er det lagt ut 25 geofysiske og fire geokjemiske datasett fra Nord-Norge. Sidene inneholder ved avslutningen av programmet tre NGU-Fokus-ark med generell informasjon, kontaktinformasjon til prosjektlederne og 20 egenproduserte nyhetsartikler om programmet. Det er registrert over 1200 nedlastinger av de frigitte geofysiske og geokjemiske data. Blant interessentene er både lete- og gruveselskaper, offentlig forvaltning, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, og privatpersoner.

Medieoppslag MINN-programmet ble offentliggjort av statsråd Trond Giske på et pressemøte med Adresseavisen på NGU 1. oktober 2010. Torsdag 16. desember 2010 presenterte NGU de foreløpige planene for fly- og helikoptermålinger i Nord-Norge i 2011. Ved starten av den første feltsesongen inviterte NGU til pressemøte på Bardufoss i Troms 9. juni 2011. Flere lokalaviser samt TV2 og Teknisk Ukeblad presenterte MINN-programmet de påfølgende dagene og ukene med vinkling på geofysiske helikoptermålinger i Mauken-området.

Gjennom hele perioden er pressen, både lokalt, regionalt og nasjonalt, blitt informert om arbeidet i programmet gjennom pressemeldinger og personlig kontakt. Det er vanskelig å telle nøyaktig hvor mange medieoppslag MINN-programmet har hatt i 2011-2014, fordi flere av sakene ikke beskriver programmet med navn, men omtaler arbeidet mer generelt. Et konservativt anslag viser at MINN-programmet samlet sett er omtalt over 160 ganger i norske media. Et godt trekk i dette bildet er at vinklingene og tendensen i artiklene i det alt vesentlige har vært positive.

Artiklene i media er kommet i stand på tre måter. Feltarbeiderne har på en aktiv måte selv oppsøkt medier og fortalt hva de har drevet med i distriktene. Samtidig er det utarbeidet flere pressemeldinger, målrettet mot bestemte områder eller medier. I tillegg har journalister selv tatt mye kontakt etter hvert som MINN-programmet gradvis ble kjent. Programmet og aktiviteten er delvis også blitt annonsert i flere medier. I et bredt anlagt bilag om mineralressurser i Teknisk Ukeblad høsten 2011 var tre sider viet til MINN. Et 20 siders bilag om MINN ble utgitt sammen med Dagens Næringsliv sommeren 2013.

Høsten 2015 blir resultatene av programmet presentert i et nytt bilag, både på papir og digitalt.

Presentasjoner MINN-programmet ble presentert på NGU-dagen 2011 med utstilling og en rekke foredrag. Også NGU-dagen i 2013 og 2014 var viet mineralressurser. Programmet er også over flere år presentert på NGUs stand ved prospekteringskongressene FEM (Fennoscandian Exploration and Mining) i Levi, Finland og PDAC (Prospectors and Developers Association of Canada) i mars i Toronto, Canada. I tillegg er det gitt en lang rekke presentasjoner av MINN-programmet ved ulike arrangementer, spesielt i Nord-Norge.

Behovet for utvinning av nye mineraler, og gjenvinning av gamle mineraler, ble også formidlet på Forskningstorget i Trondheim i september 2012 med utstillingen Gullfeber i samarbeid med Vitensenteret i Trondheim. Standen ble kåret til Årets beste i konkurranse med et trettitall andre institutter og institusjoner.

Vitenskapelig publisering Resultater fra programmet er presentert i vitenskapelige publikasjoner både nasjonalt og internasjonalt og på vitenskapelige konferanser i inn- og utland. Ved avslutning av MINN-programmet blir det nå utarbeidet et eget temanummer med fokus på Nord-Norge i Norwegian Journal of Geology. Denne type publisering vil ha særlig relevans for industri som ønsker å følge opp prosjekter i Norge.

Presentasjon av MINN-programmet på NGUs stand ved prospekterings­ kongressen PDAC (Prospectors and Developers Association of Canada) i Toronto, Canada.

27

EN VEI TIL BEDRE FORVALTNING AV MINERALRESSURSER MINN-programmet har gitt oss mye ny kunnskap om hvor det er gode muligheter til å finne mineralforekomster, og tilsvarende hvor det er få muligheter. Denne kunnskapen gjør det mulig å synliggjøre mineralressurser bedre i databaser som skal fremme god forvaltning av naturressurser.

Gjennom bedre merking av områder med påviste eller sannsynlige muligheter for mineralutvinning, kan norsk ressursforvaltning bli ledende i forhold til å se mineralressurser som en del av en helhetlig naturforvaltning.

Resultatene fra MINN inkorporeres i NGUs databaser i 2015. I henhold til føringer gitt i den forrige regjerings Mineralstrategi og den nåværendes programerklæring, danner MINN et grunnlag og en mulighet for å inkludere mineralressurser i arealplanlegging på et helt annet og betydelig bedre grunnlag enn før.

SAMARBEID MINN-programmet har gjennom hele perioden hatt et bredt samarbeid med industri, fylkeskommuner, kommuner, universitet- og forskningsmiljø og andre interessenter.

Programmet har vært deltaker i tverrfaglige nettverk i nord: •

•

•

Mineralklynge Nord skal bidra til å øke aktiviteten, verdiskapingen og sysselsettingen i mineralnæringen.

Troms Mineral har som formål å utvikle ideer rettet mot industrialisering av forekomster av mineraler, metaller og naturstein i Troms.

Mineralforum Finnmark skal være en pådriver for næringsutvikling innen mineraler i Finnmark med fokus på faglige og næringsmessige spørsmål.

I tillegg har MINN-programmet samarbeidet med gruveog leteselskaper, både for å øke egen kunnskap og for å bidra med kompetanse. Aktuelle selskaper er Scandinavian Highlands (Mauken), Scandinavian Resources (Ring-

28

vassøya, Alta og Kautokeino), Store Norske Gull (Vannøya, Ringvassøya og Karasjok), Nordic Mining (Stjernøy-Øksfjord), Nussir (Repparfjord), Arctic Gold (Kautokeino), Rana Gruber (Rana), Skaland Graphite (Senja), EMX Exploration Scandinavia (Hattfjelldal), Norwegian Minerals Group (Nordkinnhalvøya) og Kimberlite (Sør-Varanger).

MINN-programmet har også samarbeidet med Universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. To doktorgradsstipendiater har vært knyttet til programmet og i tillegg 6 masterstudenter. Flere studenter har i tillegg vært engasjert i feltarbeid om sommeren.

God ressursforvaltning krever nyttig kartinformasjon. MINN-programmet fører til en bedre avgrensing av områder med forekomster og muligheter for nye funn. Utsnitt av mineralressurskart for Fauske kommune.

PROGRAMMET I ET ­KOST-NYTTE­PERSPEKTIV MINN-programmet skaper kortsiktige og langsiktige effekter på verdiskaping i Nord-Norge. Først av alt, har programmet bekreftet og økt forståelsen av at Nord-Norge har et fremtidig potensial i utvinning av gull, kobber, jern, sink, fosfat, karbonat, grafitt, naturstein og byggeråstoff.

Videre har programmet skaffet ny informasjon om mulige forekomster av nikkel, spesialmetaller og sjeldne jordartsmetaller, som vil gi bedre ledetråder til industri om hvilke muligheter som ligger i landsdelen.

Med øremerkete bevilgninger over Statsbudsjettet, pluss NGUs omprioriteringer over det ordinære budsjettet har MINN-programmet kostet samfunnet rundt 135 millioner NOK over fire år. Det er under halvparten av kostnaden til ett enkelt prøveborhull etter olje på sokkelen. ÅR

TOTAL REGNSKAP

REGNSKAP UTLEGG

2011

25,9

14,3

2012

36,3

18,3

2013

32,3

13,2

2014

40,8

18,8

SUM

135,3

64,6

NGU har lagt stor vekt på at programmet skulle gjennomføres så kostnadseffektivt som mulig. En utgangsbevilging på 25 millioner NOK for 2011 og med løfte om tilsvarende årlig beløp ut 2014, gjorde det mulig å planlegge innsamling av data og kjøp av tjenester på en effektiv måte. Flere års forutsigbarhet ga for eksempel billigere linjekilometer både på fly- og helikoptertjenester, oppdragstakere kunne planlegge og koordinere oppdrag bedre, NGU sparte ressurser på kontraktsarbeid, og det var mer rom for bedre logistikkplanlegging.

Programmet har hatt direkte kortsiktige effekter i form av økt letevirksomhet og tilegnelse av undersøkelsesrettigheter. Det gjelder særlig i programmets første to år. Tall fra Direktoratet for Mineralforvaltning viser at Staten har hatt inntekter fra årsavgift og behandlingsgebyr for bergrettigheter på omkring 50 millioner NOK i programperioden

29

2011-2014. Det er rimelig å anslå at i alle fall halvparten var en direkte effekt av MINN. I denne perioden økte industriens letekostnader betydelig. En kraftig nedgang i mineralleting globalt startet i 2013. Dette fikk umiddelbare konsekvenser for selskapenes finansielle styrke og letevirksomheten avtok. På grunnlag av koblinger mellom global vekstrate og mineralleting er det grunn til å forutse at letevirksomheten vil ta seg opp i 2016/2017.

Langsiktig, direkte effekt. Et vesentlig mål med MINN er at det etter hvert medfører nye etableringer av mineralindustri, samt økt framtidsmulighet for eksisterende. Det er sannsynlig at MINN vil føre til etablering av en eller flere nye virksomheter. Forutsatt at alle prosesser fra leting til etablering av drift går så fort som mulig, kan vi estimere 10 år som en ”rask” prosess fra leting til regulær gruvedrift. En ny gruve kan dreie seg om 100 ansatte (300 inklusiv indirekte sysselsetting) og forsiktig anslått 200 millioner i årlig omsetning. Dette gir skatteinntekter på 50 millioner NOK pr. år, og akkumulert over 50 år 2,5 milliarder NOK. 50 år er en fornuftig tidshorisont å vurdere mineralvirksomhet; mange eksisterende bedrifter planlegger imidlertid i et 100-års perspektiv.

Langsiktig effekt på leting. Internasjonale undersøkelser har vist at tilstedeværelsen av oppdaterte geologiske data og forståelse i seg selv fører til mer leting. Det er på grunn av at internasjonale selskaper i økende grad rendyrker spesialkompetanse på spesielle forekomsttyper.

Datagrunnlaget i de enkelte land er en drivkraft for å foreta globale analyser av potensial for funn. Dette har vært tydelig demonstrert i våre naboland, Sverige og Finland, hvor gode grunnlagsdata har medført høy leteaktivitet og funn over de senere årene. MINN har gitt et betydelig løft i kunnskapsgrunnlaget, og vil være gunstig for å tiltrekke investeringer i framtiden.

Langsiktig nedstrømseffekt. Mineralressurser utgjør første ledd i mange verdikjeder som er av stor betydning for samfunnet. Selv om produksjonsverdien av mineralutvinning i Norge er 12,9 milliarder NOK, utgjør omsetning i mineralbasert industri minst 700 milliarder. Siden vi eksporterer for 7 milliarder, er det 5,9 milliarder av vår egen produksjon som forsyner norske verdikjeder.

Til gjengjeld importerer vi for 27 milliarder. En del av denne importen skyldes norske bedrifters streben etter å tilegne vertikal integrasjon - kjøpe gruver i andre land. Dette er en global tendens i en verden der det er risiko for politisk og økonomisk knapphet på enkelte ressurser. Ressursgrunnlag kombinert med stabile, industrielle rammebetingelser kan utløse innovasjon der etablering av nedstrømsindustri i Norge blir resultatet.

Nytte for andre samfunnsområder. MINN har gitt data som påviser problemområder i forbindelse med tunnelbygging.

Selv om dette skulle gi en svært beskjeden innsparing på et par prosent, er det i reelle verdier et betydelig bidrag. Kartleggingen gir også data som påviser 30

områder med forhøyde radonverdier. Dette gir kunnskap om hvor radonfaren er høyest og hvilke områder vi ikke ønsker å benytte som byggeråstoff. Det er foreløpig vanskelig å kvantifisere nytteverdien av dette, men konkret kan det bidra til å redusere dødelighet av radoneksponering (2-300 pr år). Kartleggingen gir verdifull informasjon om påvirkning av radioaktivt nedfall. I områder som er berørt av Tsjernobyl-utslippet gir dette konkret nytteverdi som overvåkingsinstrument. I andre områder vil det bidra til å påvise eventuelle andre nedfall (for eksempel russiske prøvesprengninger) og/eller vise naturens egenverdier til nytte for vurdering av konsekvenser av framtidig nedfall.

Kartleggingen gir også verdifull informasjon om biologisk og geologisk mangfold.

Nytteverdi av geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging.

I Spania ble det utført en større undersøkelse av kost/nytte av geologisk kartlegging, med detaljerte geologiske kart i målestokk 1:30 000-50 000 som grunnlag. Undersøkelsen var basert på intervju av ca. 2200 brukere av geologiske data. Disse ble konfrontert med hvor mye de hadde vært nødt til å investere i geologisk kartlegging hvis ikke det fantes offentlige data, for å ha den posisjon de har i dag.

Konklusjonen i undersøkelsen ble at for hver euro samfunnet investerer i ”Public Geoscience” kommer 18 tilbake i verdiskaping og konkrete inntekter. Hvis vi skal overføre dette til MINN vil det si at en investering på 135 millioner NOK gir 2,2 milliarder NOK tilbake til samfunnet.

Tilsvarende men mindre omfattende undersøkelser i andre land gir også en stor positiv gevinst for kartlegging, om ikke så store tall som i den spanske.

Oppfølgende grafittundersøkelser i Vesterålen.

31

Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 6315 Sluppen 7491 Trondheim Telefon: 73 90 40 00 Telefax: 73 92 16 20 E-post: ngu@ngu.no www.ngu.no 32