Fra rødsvingel mot krypkvein Oddbjørn Tidemann har vært på Vestfold golfklubb i mange år, vært vert for mange store turneringer og levert ypperlige spilleforhold. Men fra medlemmene får banemannskapet ofte høre at greenene var trege, og Oddbjørn ble til slutt lei av alltid å bli sammenlignet med krypkveinsgreenene til nabobanene Sandefjord og Nøtterøy. For noen år siden satset klubben derfor på å øke andelen rødsvingel i greenene. Det som gjorde greenen trege var den stive og opprette veksten til engkvein. Vi var i ferd med å lykkes med en omlegging til ren rødsvingel, forteller Oddbjørn. Men så kom katastrofen med store vinterskader våren 2013. Det satte banen kraftig tilbake. Vi resådde med rødsvingel og ventet lenge med å åpne banen. Rødsvingel er utrolig treg å få tilbake, for den responderer ikke på gjødsel slik som tunrapp og kvein. Resultatet ble ganske bra da vi åpnet i juni 2013,
men andelen tunrapp var tilbake på gammelt nivå. Kombinasjonen av rødsvingel og tunrapp er vanskelig - eller skal jeg si håpløs. Med lite gjødsel og vann, slik rødsvingel kan like, blir det lett antraknose som slår ut tunrappen. Med mye tunrapp blir det ikke bare flekkete, men humpete. I fjor sommer hadde vi noen uker med spillekvalitet som vi ikke kunne være bekjent av. Jeg har tenkt mye på dette dilemmaet. Det er mange forhold som skal veies. Rødsvingel krever mindre både av gjødsel, vann, plantevernmidler og mekanisk arbeid. Derfor kunne det være penger å spare i disse tøffe tider. Men konkurransen om medlemmer er hard mellom klubbene. Vi har høye ambisjoner, og medlemmene stiller store krav til spillekvalitet gjennom hele sesongen. Jeg er kommet til at denne banen ikke er designet for ren rødsvingel. Se for eksempel her på green 10. Det er et kort par
3 uten landingsområde foran greenen og bratte skråninger ut på alle kanter. Denne greenen må kunne ta imot ballen til et gjennomsnittsmedlem, eller blir det ikke gøy. For å bevare mykheten måtte jeg hatt mer kvein, men engkvein er vanskelig å få rask gjennom hele sesongen. Derfor er konklusjonen at jeg nå sår inn krypkvein. Jeg ønsker meg en blanding av krypkvein og rødsvingel som blir raskere, men samtidig så myke at greenene blir spillbare. Nå har jeg kjøpt vertikalskjærer (vi har ikke hatt det tidligere) og vil bruke den og tynne luftepinner før jeg bredsår krypvkeinsortene ‘Independence’ og ‘Cobra Nova’. (På nihullsbanen skal jeg prøve litt ‘Memorial’). I fjor anla vi en test på en øvingsgreen. Vi skar av 5 cm torv og sådde halvparten med ren Memorial og den andre med 50% rødsvingel. Det blir spennende å følge denne greenen framover.
Oddbjørn Tidemann liker ikke at jeg tar bilde av green18 som ikke er klipt på to dager etter dressing, men jeg vil dokumentere den høye andelen rødsvingel. Nå vil Vestfold golfklubb så inn krypkvein. GF-2/2015 / SIDE 11