Tabell 2 Muligheter for effektreduserende tiltak og karakteristika ved ulike forbrukskategorier.
Forbrukskategori
Døgnvariasjon
Maks MW 2020
Effektivisering Omlegging og Laststyring lastreduksjoner
Romoppvarming 2 200 Ventilasjonsluft 380 Varmtvann 330 Belysning 300 Teknisk utstyr 300 Vifter/pumper 220 Industri 580
Analysen tar utgangspunkt i prognoser for makseffekt frem mot 2050 etablert i prosjektet Nettplan Stor-Oslo våren 2011 (Statnett & Hafslund, 2011). Det er etablert en egen simuleringsmodell basert på formålsfordelte forbruksdata per time i topplastdøgnet for å analysere potensialet for effektreduksjoner. Alle potensialer omtalt i dette prosjektet er målt i forhold til et referansescenario. Referansescenarioet representerer et Business as Usual-scenario hvor allerede vedtatte virkemidler er tatt høyde for. I referansescenariet forventes en maksimaleffekt i 2020 på om lag 4 470 MW. Det tekniske potensialet for effektreduksjoner i Oslo og Akershus er anslått til om lag 1 400 MW i forhold til referansescenarioet i 2020. Om lag 70 % av potensialet er relatert til tiltak i eksisterende bygningsmasse. Potensialet er omtrent like stort i Oslo som i Akershus. For å realisere et slikt potensial kreves kraftfulle tiltak i alle sektorer. Tiltakene er mange og omfatter et stort antall aktører. De praktiske, tekniske og økonomiske barrierene vil være mange. Ved beregning av dette potensialet er det antatt at man i eksisterende bygg ikke etablerer ny infrastruktur for oppvarming, slik som vannbåren varme eller pipe. Det er stor forskjell mellom tiltaksgruppene på hvor stor andel av det tekniske potensialet som regnes som realiserbart, og årsaken er tredelt. For det første varierer det hva slags virkemidler som Alternativer til nettinvesteringer (2011)
5