Norwegian Centre of Circular Economy - medlemsmagasin SIrkelNYTT

SirkelNYTT

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi | Nr. 01 2020

SIRKULÆR ØKONOMI I PRAKSIS

NCCE’s visjon:

Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Huseby Næringspark AS

Østfold Bedriftsrådgivning

SCANDI e n e r g y

- SAMMEN skaper vi

grønn konkurransekraft

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi bistår senterets medlemmer i overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi.

På bildet: Styreleder Tor Prøitz.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) er et utviklingsog kompetansesenter stiftet som en forening i desember 2017.

Senteret har i skrivende stund 50 medlemsbedrifter som representerer industri, øvrig næringsliv og offentlige virksomheter. Felles for alle er at de ser forretningsmuligheter innen det grønne skiftet.

Siden oppstart har NCCE ledet innovasjonsprosesser og FoU prosjekter knyttet til innovasjon og utvikling, samt tilrettelagt for, og fasilitert, nettverkstreff basert på kunnskap og kompetanse.

Sirkeltreffene, som vi kaller våre nettverkstreff, har vært en god anledning til å fremme medlem-

Medlemsmagasinet er utgitt av: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi Kortbølgen 15b 1630 Gamle Fredrikstad Org.: 919332042

mer og medlemmers ambisjoner og tiltak for en mer sirkulær og bærekraftig drift. Treffene har i tillegg til medlemmer også vært åpne for andre interesserte.

Senteret har videre kontakt med andre nettverk og arbeider for å bli et ledende miljø for sirkulær økonomi i landet. Her er vi på god vei hvor våre medlemmer og deres behov er det som bestemmer vår retning.

Alt dette og mer til vil du kunne lese om i dette magasinet. Vi håper du finner både inspirasjon og kunnskap - Gledelig lesing!

Med vennlig hilsen Styreleder Tor Prøitz

Kontakt: Daglig leder: Camilla Brox E-post: camilla.brox@ncce.no Mob.: +47 941 71 118

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 3

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi blir til...

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi har sin opprinnelse fra Øra Industriområde i Fredrikstad, hvor mange sentrale gjenvinningsbedrifter holder til. Øra-bedriftene har i flere tiår hatt fokus på å ivareta ressurser på en god måte, og å beholde ressurser i kretsløpet lengst mulig. Eks. en bedrifts avfall/restprodukt har blitt en annen bedrifts ressurs (les mer om dette på side 16).

I 2016 gikk nettverkene Gjenvinning Østfold og Borg Plast-Net, med sine 45 medlemsbedrifter, sammen om et forprosjekt for å kartlegge behov og muligheter for etablering av et nasjonalt senter for sirkulærøkonomi.

Fredrikstad Kommune og Østfold Fylkeskommune støttet prosGLC SUV. 4MATIC firehjulsdrift inkludertfor Sirkulær Økonomi var et faktum. jektet og etableringen av Norsk Senter 28.11.2018

Fredriksstad Blad - Fikk en million til nytt forskningssenter på Øra

MENY

Camilla Flodin

ANNONSE

Pakkepris GLC 250d 4M AMG Edi i n Nå kr

NYHETER

GJENVINNING

ØRA

TOR PRØITZ

799.900,-

Les mer

Gjenvinning Østfold

FORSKNING

Fikk en million til nytt forskningssenter på Øra

Gjenvinning Østfold er et åpent kompetansenettverk for gjenvinningsbransjen i Østfold.

På bildet: Reija Santala, nestleder i Gjenvinning Østfold og prosjektleder for forprosjektet NSSØ,Tor Prøitz.

-Faksimile fra Fredrikstad Blad 13.07.2017 Nasjonalt senter rykker nærmere: Reija Santala, nestleder i Gjenvinning Østfold og prosjektleder Tor Prøitz jobber med

forprosjektet for et nytt senter på Øra for sirkulær økonomi. (Arkivfoto: Privat)

Av Øivind Lågbu 13. juli 2017, kl. 21:59

Nettverket består av bedrifter, institusjoner og enkeltpersoner som arbeider med, eller er interessert i, gjenvinning av restprodukter fra industri, annen næring eller fra private. Som eksempler kan nevnes utdannings- og forskningsinstitusjoner, produksjonsbedrifter og bedrifter som driver med innsamling, foredling, deponering og gjenbruk.



https://www.f-b.no/nyheter/gjenvinning/ora/fikk-en-million-til-nytt-forskningssenter-pa-ora/s/5-59-810639

1/6

Borg Plast-Net Det komplette plastmiljøet.

Borg Plast-Net er et nettverk som ble etablert i år 2000 og som i dag har mer enn 20 medlemsbedrifter.

Tilsammen sysselsetter de over 700 personer og har en samlet omsetning på 1,5 milliarder kroner.

Nettverket ledes av Jon Hermansen (på bildet til høyre) som også har vært en aktiv bidragsyter for og med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.

Fredrikstad Kommune & Østfold Fylkeskommune Fredrikstad Kommune og Østfold Fylkeskommune bidro med finansiell støtte til etableringen av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.

Etter etableringen har både kommunen og Fylkeskommunen bidratt med støtte og tilrettelegging for vekst i nettverket, samt bidratt gjennom observatørroller i NCCEs styre.

4 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Parisavtalen Den internasjonale klimaavtalen ble vedtatt under klimatoppmøtet 12. desember 2015 i Paris. Avtalen består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til omstilling i utviklingsland. Alle verdens land har sluttet seg til avtalen, men USA har meldt seg ut med virkning tidligst fra november 2020.

FN’s 17

bærekraftsmål FN’s bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

20. desember 2017: STIFTELSESMØTE

Det var en stor dag da Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ble offisielt stiftet, med formål om å være et utviklingssenter for industri, øvrig næringsliv og offentlige virksomheter tilpasset sirkulær økonomi og det grønne skiftet.

På bildet: Deltagerne på Norsk Senter for Sirkulær Økonomi sitt stiftelsesmøte 20. desember 2017. (Foto: Privat)

STYRET:

Styreleder: Tor Prøitz Nestleder: Rita Heide Eggen Styremedlemmer: Hanne Lerche Raadal Thor Øyvind Stene Tor Henrik Svendsen

På stiftelsesmøtet var det representanter fra industrien, forskningsmiljøer, øvrig næringsliv og det offentlige, som også ble godt representert i styret.

Varamedlemmer: Jon Hermansen Reija Anneli Santala

Observatører: Østfold Fylkeskommune v/ Anne Wold

Valgkomite: Kjell Arne Græsdal Tore Lundestad Lillian Ovell

Fredrikstad Kommune v/ Trond Åge Langvik Fredrikstad Næringsforening v/ Kjell Arne Græsdal Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 5

“Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er for virksomheter som skaper innovasjon og lønnsomhet basert på det grønne skiftet”.

NCCE’s TJENESTER: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arbeider med de muligheter det ligger i å videreutvikle sirkulærøkonomi i praksis for og mellom virksomheter.

Kreativitet, rådgivning & utvikling NCCE bistår med kompetanse og rådgivning for å sikre en raskere transaksjon fra en lineær til en sirkulær økonomi. Sammen med våre medlemmer utvikler vi nye forretningsområder og ny utnyttelse av avfallsprodukter/ restprodukter - og sikrer at ressurser forblir i kretsløpet så lenge som mulig.

Samarbeid for å nå målene NCCE samarbeider med flere av de viktigste forskningsmiljøene i Norge, deriblant Østfoldforskning som er et nasjonalt forskningsinstitutt med visjon om å bidra til kunnskap for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom nyskaping og innovasjon.

Videre samarbeider vi med videregående skoler, høyskoler og universiteter. Sammen gir vi brukere av senteret mulighet for å utvikle sin egen virksomhet med endrede og nye produkter og mulig nye forretningsområder basert på det grønne skiftet og sirkulærøkonomi.

6 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Rådgivning og prosjektledelse NCCE bistår medlemsbedrifter med kompetanse, rådgivning, nettverk, søknadsskriving og prosjektledelse. Senteret har de siste årene bistått Batteriretur (side 10 og 11) og Metallco Kabel (side 12 og 13) med å søke forprosjektmidler gjennom Innovasjon Norges Miljøteknologiordning, hvorav begge har fått tilslag. NCCE har videre bistått med prosjektledelse i begge prosjektene, samt bistår prosjektet ‘Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose’ (side 14) og Borg CO2s ‘Mulighetsstudie CCS-Clynga på Øra og regionalt’ (side 15).

Nettverkstreff NCCE inivterer jevnlig til Sirkeltreff. Våre medlemmer er med å forme tema, og sammen med andre relevante aktører, presenteres aktuelle prosjekter, rapporter og workshops, for å dele kunnskap om bærekraftig innovasjon. Det knyttes nye kontakter, ideer blir videreforedlet og samarbeid oppstår.

Restprodukt- og råvarebank NCCE jobber med utvikling av en database/markedsplass, en slags “Tinder.no” for restprodukter.

Senteret har siden etableringen jobbet med å samle inn data om restfraksjoner/overskuddsvarer og avfallsressurser hos medlemmer.

Det har videre vært jobbet med å kartlegge muligheter for bedrifter til å ta i bruk disse i produksjonen som erstatning for, eller i en kombinasjon med jomfruelige råvarer.

Målet med arbeidet er økt gjenbruk og gjenvinning for bedre utnyttelse av råstoffer.

Medlem: COWI AS

Bistår med løsninger for en mer bærekraftig framtid

Konsulentselskapet COWI, som bl.a. leverer avanserte transaksjonsbaserte IT løsninger, bistår NCCE i arbeidet med utviklingen av en ‘database/markedsplass for restprodukter’. De har erfaring med slike løsninger, blant annet gjennom utviklingen og driften av det nye nasjonale bompengesystem. Se mer på www.cowi.no

Test - og utviklingslab Medlem: Re-Turn AS

NCCE er tilknyttet Re-Turn AS sitt testlaboratorium for testing av materialer.

Da resirkulering i mange tilfeller kan medføre en viss endring av egenskaper til materialene er det viktig å kunne gjennomføre tester for å belyse materialegenskaper og avdekke eventuelle begrensinger, slik at man kan gjennomføre riktige tiltak for å sikre tilfredsstillende ytelse.

Laboratoriets arbeidsområde er utvikling og innovasjon for en raskere kommersialisering av nye tanker og ideer.

Forskning og utvikling Utover testtjenester er Re-Turn et forsknings- og utviklingsselskap som tilbyr utviklingskompetanse innenfor kompositter og polymerer. Testlaboratoriet vil utvikles videre til å kunne utføre oppdrag som kan bidra til å utvikle avfalls- og restprodukter til nye råstoffer og produkter som grunnlag for ny produksjon og nye markeder.

For mer info om Re-Turn AS, se www.re-turn.no

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 7

NCCE arrangerer jevnlig SirkelTREFF: Basert på kunnskap og kompetanse om sirkulærøkonomi med målsetting om kunnskapsdeling og nettverksbygging arrangerer NCCE SirkelTREFF. Disse nettverkstreffene har vært en god anledning til å fremme medlemmer og medlemmers ambisjoner samt tiltak for en mer sirkulær og bærekraftig drift. Treffene har i tillegg til medlemmer også vært åpne for andre interesserte.

Det ble i 2019 gjennomført 8 Sirkeltreff. Til høyre kan du lese om fire av disse. De øvrige treffene hadde temaene: ‘Plast på avveie’, ‘Innføring i sirkulærøkonomi og industriell symbiose’, ‘Hvordan regne sirkulærøkonomien hjem’, og ‘Bærekraftig emballasje’.

8 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

SirkelTREFF 18.03.19 Materialgjenvinning i et sirkulært perspektiv

Sammen med COWI arrangerte vi SirkelTREFF i Oslo.

Fokus var på sirkulærøkonomi og materialgjenvinning i byggsektoren, bærekraftig design av bygninger og bruk av restprodukter til nye produkter.

Foredragsholdere: COWI v/Tore Methlie, Norsk Gjenvinning v/Thomas Mørch, Henning Larsen Architects v/Kasper Kyndesen og Sirkel/Glasopor v/Gunhild Solberg og Thomas Bjørhusdal.

29.04.19 FN’s bærekraftsmål i bedriftens strategi, planer og rapportering Sammen med Multiconsult arrangerte vi SirkelTREFF i Fredrikstad. Tema denne gangen var FNs bærekraftsmål og hvordan bedrifter kan integrere disse i sine strategier, planer og rapporter.

Foredragsholdere: Multiconsult v/Guri Lindmark, Denofa v/Hege Rivedal Ødegaard, og Østfold fylkeskommune v/Espen Nedland Hansen.

27.05.19 Forskning & Utvikling I mai arrangerte vi SirkelTREFF hos Batteriretur på Øra. Vår test- og utviklingslab Re-Turn AS presenterte seg og sine tjenester, samt at vi hadde besøk av Future Materials katapult-senter, som er et nasjonalt testsenter for materialteknologi og materialutvikling. I etterkant av treffet har vi etablert et samarbeid som vi har tro på vil bidra til mange muligheter.

Foredragsholdere: Re-Turn v/Hans Jørgen Fjeldvik, og Future Materials v/Aslaug Hagestad Nag og Terje Halvorsen (på bildet til høyre).

30.10.19 Hvilken rolle har plast i sirkulærøkonomien?

I oktober arrangerte vi SirkelTREFF på Litteraturhuset i Fredrikstad. Her var tema PLAST. Vi fikk innlegg om Plastindustrien & det grønne skiftet, status i SirkulærPlast-prosjektet, Komposittenes rolle og Håpets Katedrals sitt arbeid med innsamling av plast til katedralen.

Foredragsholdere: Borg Plast-Net v/Jon Hermansen, Østfoldforskning v/Cecilia Askham, Fortum v/Lisa Moen, Norsk Komposittforbund v/Viggo Karlsen og Håpets Katedral v/Anne Skauen.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 9

På bildet: Batterier til gjenvinning. (Foto: Batteriretur) Medlem: AS Batteriretur

Innovative Batteriretur - Fremtiden er elektrisk

I mer enn 25 år har Batteriretur sørget for effektive og sikre løsninger for innsamling og gjenvinning av batterier.

Batteriretur ble etablert i 1993 med formål om å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsforskriften. Oppdraget er oppfylt, år etter år etter år. I 2006 utvidet EU «Batteridirektivet» til å gjelde alle kategorier batterier.

Dekker hele Norge Batteriretur samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Helt fra Lindesnes i sør til Norges nordligste punkt Kinnarodden. Ja til og med på Svalbard samler de inn batterier av alle typer.

Myndighetskrav til gjenvinning Batteriretur, i likhet med andre returselskap, er underlagt strenge krav til hvor mye av materialet i

batteriene som skal gjenvinnes.

Ifølge avfallsforskriften skal gjenvinningsgraden være minst 65 prosent av blybatterienes gjennomsnittsvekt, minst 75 prosent av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt og minst 50 prosent av andre batteriers gjennomsnittsvekt. Batteriretur har avtaler med godkjente gjenvinningsanlegg i Europa og sørger for at alle krav bli møtt.

Kunnskap og kompetanse Batteriretur deltar i ulike forum og faggrupper i inn- og utland. Den kunnskap og kompetanse de tilegner seg, gjør at de kan legge til rette for en tryggest mulig innsamling og håndtering av kasserte batterier både i dag og for fremtiden. Denne

10 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

kunnskapen og kompetansen deler de med aktørene som er med i deres innsamlingsordning, enten det er importører eller innsamlere.

Samarbeid med partnere Batteriretur samarbeider med RENAS og Grønt Punkt Norge, gjennom Returfellesskapet.

Returfellesskapet tar seg av retur av emballasje, EE-produkter og ­batterier over hele landet. Dette retursystemet er spesielt ­utviklet for å tilby helhetlige løsninger for store og små bedrifter med ­produsentansvar.

Fokus på innovasjon Batteriretur er involvert i flere prosjekter for å sikre innovative løsninger i fremtiden.

Prosjekt: Restenergi fra Litium-ionbatterier

Litium-ionbatterier fra biler gir nye arbeidsplasser i miljøets tjeneste

Batteriretur ser på muligheten for å tappe brukte batterier for restenergi og lagre dette for ny bruk, gjennom et prosjekt støttet av Innovasjon Norge.

I 2018 ble NCCE engasjert av AS Batteriretur for å følge utviklingen av et prosjekt med fokus på utlading, lading og distribusjon av restenergi. Prosjektet har fått støtte av Innovasjon Norges Miljøteknologiordning.

Sikkerhet i forsetet Alle litium-ionbatterier har en restenergi som av sikkerhetsmessige årsaker må utlades under spesielle forhold. Batteriretur sikrer at brukte batterier blir behandlet på forskriftsmessig måte og resirkulert slik at energien som fortsatt er i batteriene, kan bli tatt vare på og brukt på annen måte.

Utlading av litium-ionbatterier er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Selv med en lav spenning i batteriet, kan det oppstå varmeutvikling med de farer det kan medføre. Batteriene som blir tatt ut av en bil, blir tatt fra hverandre i forskjellige deler og sortert for gjenvinning. Selve modulene som batteriet består av, blir også strippet og utladet. Når det er gjort, blir modulene eksportert for videre destruksjon samt gjenvinning av de forskjellige metallene som modulene består av.

Redusert tid for utlading Mengden energi er også av stor betydning. AS Batteriretur har

gjennom forprosjektet klart å redusere tiden for utlading betydelig.

Samtidig har de utviklet utstyr som overfører den utladede energien til direkte bruk for lys og varme eller for lagring på friske og gjerne brukte batterier. I den sammenheng er det levert ”batteriracks” til solcelleanlegget som Borg Havn har utbygget på Øra.

Veien videre Forprosjektet nærmer seg slutten og arbeidet gir grobunn for ytterligere vekst i en ny verden som denne type batterier har gitt. AS Batteriretur bidrar til en ønsket utvikling med stor positiv påvirkning for miljø og klima.

På bildene: Bildene over viser prosjektets arbeid. (Foto: Batteriretur) Medlem: Borg Havn IKS

En smart havn med Bærekraftige løsninger Borg Havn er en travel havn som tar sikte på å være den mest allsidige, bærekraftige og fremtidsrettede havna ved Oslofjorden. Havna har som mål å bli selvforsynt med strøm via solceller og vindmøller, og satser miljøbevisst. I 2018 startet de et prosjekt, i samarbeid med Smart Innovation Norway, Batteriretur og andre hvor målet er å produsere grønn energi lokalt og bruke den energien effektivt og også redusere effekttopper på anlegget ved å bruke et batterilager. Les mer i neste nummer av SirkelNYTT.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 11

Medlem: Metallco Kabel AS

På bildet: Øyvind Frebrich, daglig leder i Metallco Kabel og Jon Hermansen, prosjektleder NCCE, foran kablene som er klare for gjenvinning. (Foto: Lars-Chr. Lofstad/Fredriksstad Blad)

Fra kostnad til ressurs?

Plast fra gamle kabler går i dag til deponi. Kan vi unngå dette, og hva kan vi eventuelt bruke denne plasten til? Kan den få ny nytte i et sirkulært kretsløp?

NCCE har nylig gjennomført et prosjekt for firmaet Metallco Kabel AS som holder til på Øra Industriområde utenfor Fredrikstad. Bedriften gjenvinner metall fra gamle kabler, men sitter igjen med en betydelig fraksjon plast etter at metallet er tatt ut.

et støpbart materiale. Målet var da å kunne bruke plastmaterialet i nye produkter gjennom samarbeid med andre bedrifter. Funn fra testene var at plasten hadde en stor andel var PVC, samt innhold av stoffer som bromerte flammehemmere og bly.

Prosjektet hadde til hensikt å kartlegge om plastmaterialet potensielt kan benyttes til andre formål enn å leveres til deponi, noe som er en dårlig løsning ut fra et sirkulærøkonomisk synspunkt.

Dessuten koster det bedriften betydelige beløp hvert år.

Nye produkter?

Tilsvarende prosjekter, gjennomført i henholdsvis Danmark og Sverige, har vist at det er gjort flere forsøk på å omarbeide kabelplast til produkter som eksempelvis terrasseplanker, støyskjermer, blomsterpotter med mere. Det har vist seg mulig å gjenvinne materialet som en ressurs, men plastens innhold av PVC m.m. har vært et gjentagende problem.

Plastens bestanddeler Noe av det første som ble gjort var å kartlegge hvilke materialer fraksjonen av plastmaterialer besto av, og om den kunne omgjøres til

Fra plast til syngass og kull Underveis i prosjektperioden ble også pyrolyse testet. Dette er forbrenning av materialet uten oksygen, til fremstilling av nye produkter - syngass og kull. Dette viste seg å være det mest nærliggende og kanskje også den mest økonomiske og den beste prosessen for gjenvinningen av denne fraksjonen.

Veien videre Prosjektet viste grunnlag for å gå videre med pyrolyse, samt at det parallellt vil jobbes med å omdanne deler av fraksjonen til støpbare materialer. Det vil kreve betydelige ressurser og investeringer for å få på plass sortering, men trolig gi økonomisk gevinst på sikt.

Prosjektet er støttet av Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Metallco Kabel AS er et selskap i gjenvinningskonsernet Metallco som tar i mot alle typer jern, metaller og kabler fra både private og bedrifter. Konsernet har lang erfaring i gjenvinning av jern og metaller. Metallene bearbeides slik at de blir til rene råvarer som igjen kan brukes som råvarer i industrien. Etterhvert har de også utviklet sine tjenester til å omfatte mottak av vrakbiler og EE-avfall.

Metallco Kabel tar sikte på å gjenvinne mer enn 18000 tonn kabel årlig, hvorav 6000-8000 tonn er plast (bindings- og isoleringsmateriale). Plasten separeres fra metalldelen i kablene og det jobbes med å finne ny nytte for denne fraksjonen.

12 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Medlem: Scandi Energy AS

Gassifiseringsteknologi/Pyrolyse

Scandi Energy leverer anlegg som kan gassifisere både tørt og vått organisk avfall, og jobber med en ny type gassifiseringsteknologi, som varmer opp avfall til høye temperaturer uten oksygen. Det er en lukket prosess uten avgasser, der resultatet er en energirik gass og biokull som binder både karbon og tungmetaller.

Som et ledd i den sirkulære økonomien er det svært nyttig å kunne bruke restprodukter som i dag går til deponi, til å produsere nye produkter.

Firmaet har jobbet med og utviklet teknologien i 10-15 år, og har nå inngått sine første større kontrakter og levert sitt første anlegg.

Gassifiseringsteknologien bidrar til større energiutbytte og lavere investeringer enn alternativene.

Pyrolyse/gassifisering kan være et alternativ hvor restprodukter/avfall kan være råstoff for prosessen som vil produsere biokull og syngass.

På bildet: Toralf Ekelund, markedsansvarlig i Scandi Energy AS

End of

waste?

NCCE bistår i etableringen av et nytt selskap som skal bygge og drifte et pilotanlegg for pyrolyse/gassifisering.

På bildet: Pilot for pyrolyse (Foto: Scandi Energy)

På et Sirkeltreff i 2018 presenterte NCCE prosjektet til Metallco Kabel som gikk ut på å finne ny nytte av restproduktet kabelplast.

Scandi Energy AS, ved Toralf Ekelund, var til stedet på møtet og la frem pyrolyse som en mulig prosess for omdanning av plastfraksjonen til fullverdige produkter.

Testing av pyrolyse/gassifisering Møtet resulterte i videre dialog rundt muligheten for å teste prosessen. Ekelund orienterte om deres anlegg i Tyrkia, og fikk med seg en prøve av kabelplasten for å teste ut denne.

Godt egnet Resultat av testene viste at plasten var godt egnet til denne prosessen og Scandi Energy og NCCE, ved

styreleder Tor Prøitz, begynte å se nærmere på en mulighet for å etablere et pyrolyseanlegg i Norge.

Her med formål om å teste ulike restprodukter/restfraksjoner fra medlemsbedrifter i NCCE og andre for å redusere mengden avfall til deponi.

dette innvilget. Dessverre ble det utfordringer med å finne lokasjon i Fredrikstad som resulterte i ny behandling av søknaden og dessverre avslag. I ettertid har det tilkommet nye muligheter for lokasjon i Fredrikstad og det jobbes videre med saken.

Pilot for pyrolyse For å kunne danne grunnlag for en beslutning om anskaffelse av et anlegg tilpasset avfallsmengdene til en bedrift, eller flere bedrifter i fellesskap, er det viktig å teste over kortere og lengre tid. Et pilotanlegg ville derfor være veien å gå.

Etablering av nytt selskap End of Waste AS er etablert og vil anskaffe og drifte et pilotanlegg med kapasitet på ca 150 kg pr time.

Søknad om støtte til pilotanlegg Høsten 2019 søkte NCCE Fredrikstad Kommunes Smart- og næringfond til bygging og drift av pilotanlegg for pyrolyse, og fikk

Pilotanlegget kan være installert og klar for drift 16-17 uker etter at lokasjon for anlegget, og finansieringen, kommer på plass.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 13

Prosjekt: Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose

Sirkulær økonomi i praksis - gjennom industriell symbiose

- Prosjektet skal sikre at ressursene i et avgrenset område blir utnyttet mest mulig effektivt, sier Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning.

Det har siden oppstart i 2019 vært jobbet med å kartlegge mulighetene for optimal ressursutnyttelse både innenfor de enkelte bedriftene som er involverte, og gjennom nettverk mellom bedriftene.

På bildet: Forskningssjef i Østfoldforskning og prosjektleder for prosjektet, Hanne Lerche Raadal (Foto: Nora Homleid)

I juni 2019 ble det klart at Oslofjordfondet ville støtte FREVAR KF, eier og driver av Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering, med 4 millioner til prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose».

Forskningsprosjektet skal sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området, utenfor Fredrikstad, blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomhetene samlet i Øra-området blir tilnærmet klimanøytrale gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose).

Mange involverte I tillegg til FREVAR, er Østfoldforskning, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Borg Havn IKS, Kronos Titan AS, Metallco Stene AS, Fredrikstad kommune, Høgskolen i Østfold, Eyde-klyngen, Dansk Symbiosecenter og Sotenäs Symbioscentrum partnere i prosjektet. Og utover det er flere andre bedrifter på Øra Industriområde og i nærregionen involvert.

Forskning og utvikling Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning, er prosjektleder i prosjektet og deler status: - Vi er godt i gang. Det har vært sendt ut en spørreundersøkelse til et utvalg på ca. 30 bedrifter på Øra Industriområde, for å få oversikt over avfalls- og restprodukter, energibruk, vannforbruk og krav til kvalitet på vannet. Utover dette er det definert to innovasjonscase som det skal jobbes videre med sammen med konkrete bedrifter.

En del av prosjektet er også å utvikle en databaseløsning for ressureffektivitet som NCCE jobber med, forteller Raadal. Prosjektet skal vare ut 2. halvår 2023.

Påvirket av Covid-19 I skrivende stund er kanskje det mest avgjørende for prosjektet hvordan korona-situasjonen vil påvirke klyngens muligheter til å samarbeide, både på kort og lengre sikt.

- Det er ikke klart hvordan dette vil prege prosjektet enda, men eksempelvis arbeidet med utvikling av databasen for råvare-/restprodukter følger planen og her benyttes funn fra spørreundersøkelsen, sier Raadal.

Klimanøytralt industriområde Gjennom utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose vil prosjektet forsterke utviklingen på Øra og sikre optimal ressursutnyttelse basert på samhandling mellom privat og offentlig virksomhet og forskningsmiljøer.

Prosjektet vil bidra til å gjøre industriområdet Øra klimanøytralt.

Hva er industriell symbiose?

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom at ressursene utnyttes i et kaskadeprinsipp, fra høyeste til stadig lavere krav til kvalitet, kan bedrifter utnytte både energi, vann og mange materialer med en høy grad av ressurseffektivitet.

Kilde: Østfoldforskning

14 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Bildet: Øra Industriområde, utenfor Fredrikstad. (Foto: FREVAR KF ) Prosjekt: Mulighetsstudie CCS-klynga på Øra og regionalt, i regi av Borg CO2 AS.

“CCS-klynga på Øra - og regionalt”

- ny industri under etablering

- Karbonfangst, bærekraftig bruk og lagring vil bli helt avgjørende i kampen for et bedre klima i årene som kommer, sier Pål Mikkelsen.

Borg CO2 har jobbet planmessig med karbonfangst, bærekraftig bruk og lagring, siden årsskiftet 2018/2019. Et bredt partnerskap med 18 bedrifter, med støtte fra CLIMIT og vertskommuner, gir et godt utgangspunkt for å bli en motor for grønn vekst lokalt og regionalt.

På bildet: Leder for Styringsgruppen, og Strategi- og fagutvalget i Borg CO2, Pål Mikkelsen (Foto: Privat)

”Karbonfangst innebærer å fange opp CO2 fra forbrenning av fossilt og biologisk materiale. Dette er CO2 som ellers havner i atmosfæren og bidrar til drivhuseffekten”

Borg CO2 har planer klare som kan gi ny næringsutvikling, lokale og regionale arbeidsplasser og grønn vekst på både kort og lang sikt.

Næringsutvikling/arbeidsplasser Borg CO2 jobber metodisk med det pågående ‘Mulighetsstudiet CCS-klynga på Øra og regionalt’.

Reduserte klimagassutslipp Samlet har klyngen potensiale for å fange opp mot 630.000 tonn CO2, inkludert en stor andel såkalt biogent CO2 (bio-CCS), fordelt på tre lokale lokasjoner. Dette vil være et viktig bidrag til kommunenes mål om reduserte klimagassutslipp innen 2030.

- For å skape en ny lønnsom industri basert på karbonfangst må kostnadene ned, et marked etableres og gode forretningsmodeller utvikles, forteller Pål Mikkelsen som leder prosjektet. - Målet er å legge et godt grunnlag for etablering av kostnads -effektiv småskalafangst, bruk og lagring av CO2 fra bedrifter på Øra og i regionen.

Prosjektpartnere: Prosjektet har 18 partnere: Borg Havn, FREVAR KF, Østfoldforskning, Kvitebjørn Bio-El, Fortum Oslo Varme, EGE Oslo, Stormkast Utvikling, Equinor, IFE, CO2 Capsol, Borregaard, Acinor, Compact Carbon Capture, Biobe, Norske Skog Saugbrugs, Østfold Energi, Sarpsborg Avfallsenergi og Geminor.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 15

På bildet: FREVAR’s energigjenvinningsanlegg på Øra (Foto: Privat)

Medlem: FREVAR KF

Innovative løsninger for miljøets beste FREVAR beskytter og bevarer miljøet og utvikler og driver samfunnsansvarlig forretningsdrift, sier direktør Fredrik Hellstrøm.

FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommune sitt prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. De er en viktig del av det sirkulære samarbeidet på Øra Industriområde.

På bildet: Fredrik Hellstrøm, Direktør ved FREVAR KF.

”Driften av FREVAR sine anlegg er sentrale for den sirkulære økonomien i Fredrikstad kommune.”

FREVARs, og Fredrikstad kommunes aktiviteter har i mange år bidratt til den sirkulære økonomien. I tillegg er hele Øra industriområde å betrakte som et stort levende verksted for drift og utvikling av aktiviteter innen sirkulær økonomi.

Et hyppig nevnt eksempel er det sirkulære samarbeidet mellom FREVAR KF, Kronos Titan, Kemira Chemicals og bøndene i Rakkestad.

16 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Avfall som ressurs Kildesortert avfall som energigjenvinnes på FREVAR blir til damp som Kronos Titan benytter. Kronos Titan får et restprodukt av sin produksjon som kalles «jernsulfat» som benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til Kemira Chemicals.

Kemira foredler jernsulfatet til et nytt produkt som kalles «jernklorid» som FREVAR benytter til avløpsrensing. Slammet fra rensingen er utgangspunkt for biogassen og velegnet som jordforbedringsmiddel, som bøndene i Rakkestad benytter seg av. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

FREVAR arbeider kontinuerlig med å skape nye og bedre løsninger innen energi-, vann-, avfall- og renovasjonstjenester.

Medlem: Kvitebjørn Bio-El AS

Miljøvennlig

ENERGI

Kvitebjørn Bio-El AS er et moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard lokalisert på Øra i Fredrikstad.

Sluttbehandling av avfall er en tjeneste, dvs. selskapet selger sin anleggskapasitet, 55.000 tonn avfall per år, til markedet. Restavfallet som benyttes til forbrenning har vært gjennom en forbehandling der materialer som kan resirkuleres er tatt ut.

Per i dag kommer mer enn 2/3 av avfallet fra UK i en effektiv logistikk, over Borg Havn. UK har underskudd på moderne behandlingskapasitet og energien i restavfallet kan dermed komme den lokale industrien i Fredrikstad til gode.

Sirkulerende fluidisert sand

Tester bruk av resirkulert sand fremfor “ny” sand.

På bildet: My An Thi Nguyen.

Hun studerer Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU og skriver masteroppgave i samarbeid med Kvitebjørn Bio-El. (Foto: Privat)

På bildet: Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg på Øra (Foto: Felix Ellingsrud)

Anleggets kapasitet er en årlig energileveranse på 170 GWh termisk energi fordelt mellom: • Fjernvarme: bidrar til grønn energiforsyning til Fredrikstad by, gjennom varmt vann til fjernvarmenettet.

• Industridamp: til bruk i produksjon for den lokale industrien via dampledning eid av FREVAR. Dette sikrer lokale arbeidsplasser og en konkurransedyktig industri.

Industrikunder på Øra: Denofa, Kronos Titan, Reichold, Kemira Chemicals.

I tillegg til kompetente lokale medarbeidere, er det behov for bl.a. ulike typer kjemikalier, service og vedlikeholdstjenester samt sand til bruk i ovnskammeret, for å drifte anlegget til Kvitebjørn Bio-El. Anlegget bruker årlig ca. 1600 tonn jomfruelig sand hentet fra Baskarp, Sverige. Sanden brukes som bed-materiale i forbrenningsovnen, som er basert på sirkulerende fluidisert bed-teknologi, og sørger for høy forbrenningseffektivitet.

Sanden resirkuleres ved sikting av asken, men mye blir borte underveis i prosessen og gir utfordringer med agglomerering (sintring) og slitasje på utstyr.

Enkelte flisforbrenningsanlegg (boblende fluidisert bed) i Finland tester i dag slagg fra jernverksovner som fluidiseringsmateriale, med

• Elektrisitet: produksjon av strøm via egen turbin/generator. Strømmen leveres på nettet.

Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg er samlokalisert med FREVAR i Fredrikstad, som drifter og vedlikeholder anlegget gjennom et velfungerende samarbeid, basert på langsiktige avtaler.

Anlegget og driften er regulert gjennom strenge miljøkrav, og har et omfattende rense– og målesystem.

gode resultater. Nå vil Kvitebjørn Bio-El teste om den samme prosessen vil fungere for sirkulerende fluidisert bed-anlegg, Dersom dette er vellykket, er hypotesen at ved å benytte dette avfallsstoffet som råstoff i forbrenningsanlegget, vil man kunne redusere det årlige forbruket av sand til ca. 600 tonn og årlig spare naturen for utvinning av 1000 tonn jomfruelig sand, samt redusere CO2-utslipp fra transporten.

My An Thi Nguyen sin masteroppgave undersøker nettopp dette: - Det å få ta del i dette testprosjektet er veldig lærerikt og har gitt innsikt i en spennende type teknologi og forståelse av hvordan forbrenning med energigjenvinning er en del av løsningen for å oppnå en sirkulær økonomi, sier An Nguyen.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 17

På bildet: Østfoldforskning-familien (Foto: Nora Homleid) Medlem: Østfoldforskning AS

30 år med sirkulær innovasjon

Østfoldforskning AS er et nasjonalt forskningsinstitutt og Norges største fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for miljødokumentasjon og miljøinnovasjon. Østfoldforskning har gjennom mange år bidratt til kunnskap for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom nyskaping og innovasjon. Instituttet jobber med anvendt forskning og utvikling innenfor energi- og avfallsressurser, mat og emballasje, bygg, anlegg og eiendom, møbler og tekstiler og nettverksbasert innovasjon.

På bildet: Seniorforsker i Østfoldforskning, Ole Jørgen Hanssen (Foto: Nora Homleid)

”Fokus ble flyttet til bedre utnyttelse av ressursene, mindre forurensning og avfall gjennom interne tiltak.”

Forskningsinstituttet ble opprettet i 1988 innenfor miljøforskning, og feiret sitt 30-års jubileum i forfjor.

Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen, instituttets første ansatte, forteller hvordan Østfoldforskning i over 30 år har jobbet med sirkulærøkonomi gjenom hele verdikjeden og på tvers av mange områder.

Forebyggende miljøvern - Vi så tidlig at vi kunne være med å bidra til en modernisering av miljøarbeidet i industri og næringsliv. Særlig ved å flytte fokus fra en kontrollbasert tilnærming og «end of pipe» – løsning, hvor man jobber

18 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

med å kontrollere og minimere forurensningen når den allerede har skjedd, for eksempel ved hjelp av renseanlegg, sier Hanssen.

Instituttet ønsket å jobbe med en mer forebyggende miljøstrategi.

- Vi begynte å se inn i bedriften, vi så på organisering av arbeidsprosesser, planlegging og bruk av råvarer. Vi var tidlig ute med å jobbe med renere teknologi og avfallsminimering, for å unngå at forurensning og avfall i det hele tatt oppstår, sier Hanssen og legger til: - Fokus ble flyttet til bedre utnyttelse av ressursene, mindre forurensning og avfall, gjennom interne tiltak.

Dette førte raskt til et samarbeid med myndighetene og etableringen av et program for renere teknologi og avfallsminimering i Norge, hvor bedriftene fikk tilgang på kompetanse samt midler fra miljøverndepartementet, for å snu arbeidet sitt.

Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsanalyser (LCA) Deretter begynte instituttet med analyse av miljøprestasjonen til produkter og tjenester, hvor energiog materialforbruket, avfall og forurensninger til miljøet identifiseres, og hvor konsekvensene av dette analyseres.

- Sirkulærøkonomi i et verdikjedeperspektiv er viktig slik at vi ikke flytter problemene oppover eller nedover i verdikjedene, fra en type miljøbelastning til en annen, sier Hanssen, som også jobber deltid som professor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) med fornybar energi og sirkulær økonomi.

Den største miljøbelastningen ligger ofte oppstrøms, på valg av materialer og leverandører - når man tar ressurser ut av naturen og produserer komponentene, for eksempel ny aluminium og nytt stål. Instituttet har arbeidet mye med å se på miljønytten av bruk av resirkulert materiale.

Deler informasjon og innsikt I forlengelse av arbeidet med å utvikle miljødokumentasjon og miljøanalyser for produkter og tjenester har Østfoldforskning etablert et senter for miljødokumentasjon. NorEnviro – nasjonalt senter for miljø- og ressursdata, systematiserer og tilgjengeligjør datamaterialet som Østfoldforskning har samlet inn fra prosjekter sammen med industri og næringsliv gjennom 30 år. NMBU er hovedsamarbeidspartner og arbeidet finansieres av Viken fylkeskommune og Fredrikstad kommune, som de to største eierne i Østfoldforskning.

Industriell symbiose Instituttet ønsket å videreutvikle arbeidet enda et skritt, ved å involvere et nettverk av mange bedrifer som kunne samhandle og dele på og utnytte ressursene mer effektivt, og har startet industriell symbiose prosjekt blant annet på Øra og Borregaard (les mer på side 14).

Samarbeid med Borregaard Østfoldforskning har jobbet tett med Borregaard i over 10 år, og gjennomført en lang rekke analyser for bedriften, bla gjennom det store EU-prosjektet Exilva. Det er utarbeidet miljødokumentasjon (EPD - Environmental Product Declaration) på alle produktene til Borregaard, samt utarbeidet klimaregnskap for virksomheten, og sirkulærøkonomi er en naturlig del av hele Borregaards virke.

Formidling mot forbruker Østfoldforskning jobber normalt ikke så mye direkte mot forbrukere, men innenfor matsvinn er det gjort mye formidlingsarbeid de siste 10 årene.

Gjennom tre tiår har Østfoldsforskning bidratt til overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi gjennom samarbeid, innovasjon og formidling til bedrifter, hele bransjer, det offentlige og forbrukere.

Sirkulær sightseeing

Familiearrangementet Sirkulær Sightseeing er et godt eksempel på formidling av kompetansen som Østfoldforskning har opparbeidet seg i samarbeid med ulike næringer over 30 år.

På bildet: Miljøengasjerte ungdommer på Sirkulær Sightseeing (Foto: Hanssen)

Som en del av Forskningsdagene i Fredrikstad høsten 2019, arrangerte Østfoldforskning, Fredrikstad Kommune og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi verdens første Sirkulære Sightseeing!

- Befolkningen ble kjent med bl.a. hva som ligger i begrepet sirkulær økonomi, hvordan sirkulær økonomi kan bidra til miljø- og ressursforbedring, hvilken rolle

innbyggerne har innenfor den sirkulære økonomien, og ikke minst hva Fredrikstad og Nedre Glomma har av kjernekompetanse og ressurser innenfor sirkulær økonomi. Det forteller Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning, som var primus motor for eventet.

om ombruk og gjenvinning i praksis; panteautomaten i Torvbyen, nedprisingsdisken på Mega, «too good to go»- stedet hvor man fikk kjøpt overskuddsmat for en billig penge, skomakeren, Fretex-butikken, biogassbussen. Det var quiz og konkurranser for alle aldre.

Deltakerkort ble utdelt på stand i Torvbyen. Gjennom en rundløype i Fredrikstad sentrum kunne du lære

Ideen om Sirkulær Sightseeing vil bli videreført og videreutviklet i løpet av 2020.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 19

Prosjekt: SirkulærPlast

Hvordan ta i bruk resirkulert plast i nye produkter?

SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.

SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet: Antioksidanter Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter.

Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.

Lukt For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.

På bildet: Leder av SirkulærPlast-prosjektet Cecilia Askham

Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over: • leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt • tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast • tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast • måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje • de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.

Nettverksbygging verdifullt Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design

og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Bredt konsortium I tillegg til Biobe og Østfoldforskning har følgende bedrifter også deltatt i prosjektet: Katoplast, Re-Turn, Borg Plast-Net, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge, Høgskolen i Østfold, Berry | Promens, Ragn-Sells og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF).

På bildene: Bildene over viser produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)

20 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Bilde: Grønt Punkt Norge På bildet: Årlig forbrukes det ca. 78.915 tonn plastemballasje fra Grønt Punkt Norges medlemmer i norske husholdninger.

Medlem: Grønt Punkt Norge AS

Norge er et foregangsland for gjenvinning av brukt emballasje Alle bedrifter som produserer eller importerer emballasje eller emballerte produkter til det norske markedet, må være medlem av et godkjent returselskap.

Grønt Punkt Norge er et non-profit selskap som sikrer at emballasjen som deres medlemmer setter på markedet, blir samlet inn og gjenvunnet gjennom retursystemer godkjent av Miljødirektoratet.

Norge er et foregangsland for gjenvinning av brukt emballasje.

Bedriftene har ansvar for både produkt og emballasje. Grønt Punkt Norge finansierer returordninger

for emballasjetypene glass, metall, plast, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Gjennom Grønt Punkt Norge er medlemmene med på å utvikle sirkulære emballasjestrømmer, og et mer ressurseffektivt og bærekraftig samfunn.

SirkulærPlast-prosjektet Grønt Punkt Norge er en av bedriftene som har deltatt i SirkulærPlast-prosjektet, som har som mål

å skape en sirkulær økonomi for plast ved å øke andelen av gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50 %.

Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast.

Les mer om SirkulærPlast-prosjektet i egen sak, og på prosjektets nettside: https://www.grontpunkt. no/snarveier/nyheter-innsikt/resirkulert-plast/.

Miljønytten av resirkulert plast Å produsere gjenvunnet plast gir lavere klimabelastning enn å produsere ny plast fra olje. Man sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og plastproduksjonsprosesser. Gjenvunnet plast er ikke fri for miljøbelastninger ettersom man må samle inn og transportere plasten til sortering, vask, kverning og granulering. Jo mindre bearbeiding som trenges, jo mer miljønytte oppnås.

For å sikre at gjenvinning av plasten er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet erstatter ny plast og brukes til produkter som ellers ville blitt laget av ny plast. For mer informasjon om prosjektet, se: www.grontpunkt.no

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 21

Medlem: RENAS AS

Gjenvinning av EE-produkter fører metaller tilbake i kretsløpet RENAS AS sørger for kostnadseffektiv og miljøvennlig innsamling, behandling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).

Lederprogram Sirkulære forretningsmodeller og bærekraftige verdikjeder

På bildet: Metallene skal tilbake i kretsløpet (Foto: RENAS)

RENAS er Norges ledende EE-returselskap og håndterer produsentansvaret for bedrifter som importerer eller produserer elektriske produkter. Det betyr at RENAS sørger for kostnadseffektiv og miljøvennlig innsamling, behandling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).

Det er anslått at det verden over ble generert 50 millioner tonn elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) i 2019. Bare rundt 20 prosent av det globale EE-avfallet blir resirkulert hvert år. Det betyr at 40 millioner tonn elektrisk og elektronisk avfall årlig blir lagt i søppelfyllinger, brent eller ulovlig omsatt og behandlet på ureglementert vis.

Dette forårsaker helse, miljø- og samfunnsmessige problemer, i tillegg til å resulterer i et enormt tap av verdifulle og kritiske metaller.

Metaller som trengs blant annet i solcellepaneler, i batterier til elektriske biler, i avansert medis-

insk teknologi og i vindmøller. Det grønne skiftet er helt urealistisk uten disse metallene.

Høyest mulig gjenvinningsgrad I tillegg til å være en pådriver overfor gjenvinningsbransjen, industrien og myndighetene gjennom å bidra til innovasjon, utvikling og ny industri relatert til materialene de håndterer, arbeider RENAS aktivt med sine behandlingsanlegg for å oppnå en høyest mulig gjenvinningsgrad for alle produkter og fraksjoner.

RENAS er også et bindeledd mellom produsenter og gjenvinnere, slik at behandlingsmetoder og gjenvunnet materiale blir best mulig egnet for å inngå i ny produksjon. Samtidig sprer de informasjon om returordningen og dens gode effekter til befolkningen generelt.

Les mer på www.renas.no

22 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

RENAS har i partnerskap med Handelshøyskolen BI og Circular Norway utviklet et lederprogram i samarbeid med noen av de fremste europeiske ekspertmiljøene, for å gi norske ledere innsikt i og kunnskap om mulighetene sirkulære forretningsmodeller og bærekraftige verdikjeder skaper for ulike bransjer og industrier.

Det er et praktisk kurs hvor deltakerne utarbeider et business case i egen bedrift basert på sirkulærøkonomiske prinsipper.

Oppfølging og implementering i bedriften er en vesentlig del av kurset.

Programmet gjennomføres som en kombinasjon av fysiske og digitale samlinger.

Mer informasjon om det faglige innholdet og påmelding: bi.no/sirkularokonomi

Medlem: Norsirk AS

Den femte industrielle revolusjon Norsirk er landets fremste aktør på kunnskap og tjenester for virksomheter som skal ta et helhetlig produsentansvar for EE-produkter, batterier og emballasje.

Selskapet drives non-profit og sørger for sikker og miljøriktig innsamling, transport, behandling og gjenvinning av elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje på vegne av egne kunder.

Avfallsforskriftens kapitler om produsentansvar påfører produsent/ importør et miljøgebyr for importerte eller produserte elektriske og elektroniske produkter, batterier eller emballasje. Gebyret dekker kostnaden ved at produktet og emballasjen samles inn og gjenvinnes når det avhendes.

På bildet: Innsamlet EE-produkt (Foto: Norsirk)

Norsirk samarbeider internasjonalt med andre returselskaper og aktører, og er involvert i forsknings-prosjekter i samarbeid med forskjellige forskningsmiljøer i Norge.

Norsirks mål er at verdiene i de gjenvunnede fraksjonene skal bli

en så stor inntektskilde at miljøgebyret bortfaller for flere av produktene. Dette kan oppnås ved at hele produktet eller deler av produktet (komponenter) gjenbrukes og/eller gjenvinnes og dermed oppnås økonomiske bærekraftige og sirkulære løsninger for Norsirks kundemasse.

Visste du at? Hvert år resirkuleres om lag 1 million tonn metallavfall i Norge?

Medlem: Norsk Returmetallforening

Returmetallbransjens talerør

Visste du at?

Metall kan gjenvinnes i det uendelige uten å tape verdi?

Norsk Returmetallforening er en bransjeforening for norske gjenvinningsbedrifter innen returmetaller (jern- og stål, aluminium, kobber, mv.), kasserte kjøretøy, elektronikkavfall, batterier, etc. Foreningen er returmetallbransjens talerør og fremmer bransjens interesser overfor offentlige myndigheter.

Norsk Industri ivaretar sekretariatet og daglig ledelse for Norsk Returmetallforening. Returmetallbedriftene er del av et internasjonalt råvaremarked. Resirkulert metall erstatter jomfruelig råstoff i metallproduksjon, og kan gjenvinnes i det uendelige uten å tape verdi.

Medlem: Styreakademiet Østfold

Styrearbeid?

Styreakademiet Østfold tilbyr: • •

styreevaluering søk etter styremedlemmer • medlemskap i styre-pool • bistand ifm utvelgelse • sammensetting av styre

​StyreAkademiet Østfold (SAØ), er en del av StyreAkademiet Landsforeningen (SAL). Les mer:

www.styreakademietostfold.com

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 23

Bildet: Glomma Industrier (Foto: Jørgen Lie Furuholt) Medlem: Glomma Industrier AS

Reparasjon og omtrekk av kvalitetsmøbler Glomma Industrier AS holder til på Årnes i Nes Kommune og er Norges ledende industribedrift innen omtrekk/gjenbruk og reparerer alle kvalitetsmøbler.

Privatpersoner og bedrifter i EU kvitter seg med om lag 10 millioner tonn møbler årlig. Mesteparten havner på søppelfyllinger eller går til forbrenning. Glomma Industrier trekker om og reparerer kvalitetsmøbler og bidrar slik til at ressurser blir ivaretatt og forblir i et sirkulært kretsløp.

Bedre enn nytt Møbler som kommer inn til Glomma Industrier blir vasket, reparert,

polstret, og trukket om. I tillegg blir de delene av møblene som har hatt mest slitasje forsterket. Dette gjør at møblene i mange tilfeller blir bedre enn da de var nye.

Betydelig miljøgevinst Ved at færre møbler blir til avfall, og i stedet får nytt liv og blir brukt om igjen, spares miljøet betraktelig.

Glomma Industrier har de siste årene sett at stadig flere velger å trekke om i stedet for å kjøpe nytt.

Gjenbruk er lønnsomt I tillegg til at gjenbruk sparer miljøet er også omtrekk/reparasjon i de aller fleste tilfeller rimeligere enn å kjøpe nytt. Eksempelvis vil omtrekk og service av en gammel kontorstol koste omlag en tredel av hva en stol av samme kvalitet koster ny.

Les mer om Glomma Industrier på: www.glommaindustrier.no

Medlem: MøbelMeglerne AS

Selger brukte kontormøbler MøbelMeglerne ble etablert i 2001 og er et selskap som kjøper og selger pent brukte kontormøbler.

Gjennom sitt virke, og gjennom å gjøre brukte møbler attraktive, bidrar de til at flere velger brukt.

Driver stort Utstillingslokalet deres ligger i Hvalstad i Asker, like ved E18. Det er på 1600 kvm med nesten nye kontormøbler. Det over 8000 kvm store lageret ligger ved Gulskogen i Drammen.

FNs bærekraftsmål nr. 12 MøbelMeglerne har fokus på ansvarlig forbruk og produksjon og har satt miljøet i høysete. I tillegg til å være medlem i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er de også Miljøfyrtårn.

Gjenbruk = bra for miljøet Ved å handle brukt istedenfor nytt spares miljøet. Gjenbruk er selve grunnfilosofien til MøbelMeglerne.

Les mer om MøbelMeglerne på: www.mobelmeglerne.no

24 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

På bildet: En stol som er trukket om og hvor FNs bærekraftmål nr. 12: Ansvarlig forbruk og produksjon, er brodert inn.

(Foto: MøbelMeglerne)

Medlem: FRETEX Miljø AS

Mye å hente på tekstilgjenvinning Effekten av å bruke klær om igjen og å tekstilgjenvinne heller enn å brenne, gir store energibesparelser, reduserte CO2-utslipp og lavere vann- og kjemikalieforbruk.

FRETEX sitt formål er å arbeide for et bedre miljø, blant annet gjennom gjenbruk og gjenvinning. De bidrar til gjenbruk gjennom gode innsamlingsordninger og salg av brukte klær, tekstiler, interiørartikler og møbler i sine FRETEX sine butikker.

Gjenbruk Det meste av klærne som FRETEX samler inn kan brukes igjen, eller sys om. Klærne blir sortert på deres sentralanlegg og sendt ut til butikkene over hele landet. Økt volum av ødelagte tekstiler Etterspørselen etter ødelagte tekstiler er liten sammenlignet med

mengden som er tilgjengelig. Da kommunene og de interkommunale avfallsselskapene begynte sitt arbeid med å få ødelagte tekstiler ut av restavfallet, startet FRETEX arbeidet med å finne bærekraftige og gøde løsninger for å løse kapsitetsutfordringene knyttet til det stadig økende volumet av tekstilavfall.

Nye produkter Ødelagte pledd blir til trekk for varmeflasker, og av ødelagte skinnvesker, møbler og liknende lager FRETEX for eksempel pc-vesker.

Materialgjenvinning Når gjenbruk ikke lenger er mulig blir tekstilene kuttet opp til pussefiller og brukt i verkstedsindustrien, eller de blir kuttet opp og brukt til tekstilmatter som Bergknapp (les nedenfor) bruker ved legging av grønne tak.

Energiutnyttelse Når materialgjenvinning ikke lenger er mulig, går tekstilene til energigjenvinning.

Les mer på: www.fretex.no

Visste du at hver kilo tekstiler som leveres for gjenbruk eller gjenvinning sparer miljøet for i snitt over 10 kilo CO2, en halv liter kjemikalier og nesten 2.500 liter vann?

Kilde: Østfoldforskning

Medlem: Bergknapp AS

Produserer og leverer grønne tak og vegger Bergknapp AS er den ledende leverandøren av grønne tak på det norske markedet.

Grønne tak bidrar til håndtering av overvann og til å sikre biologisk mangfold i byer.

- Et tak fullt av blomster, er ikke bare vakkert og bra for byenes biologiske mangfold. Sedumtak med bergknapp forlenger også takets levetid, gir pluss i CO2-regnskapet og reduserer avrenning til kommunale avløp, sier Bengt M. Tovslid, Markedssjef i Bergknapp AS.

På bildet: Bengt M. Tovslid, Markedssjef hos Bergknapp AS.

”Bergknapp vil ta naturen til byen”

Overvannshåndtering Dagens avløpssystemer har i mange byer ikke nok kapasitet til å ta unna alt vannet som kommer ved kraftige regnskyll. Ved intensive regnbyger vil vann renne i gater og andre steder hvor det ikke er ønskelig. Grønne tak kan redusere flomtoppene med 50-80% ved kraftige regnskyll.

Biologisk mangfold I tillegg til overvannshåndtering kan grønne tak planlegges som rekreasjonsområde, dyrkingsareal og arena for birøkt eller habitat for lokale planter, fugler og insekter.

Sirkulær økonomi i praksis Bergknapp bruker filtmatter i bunn av sine grønne tak. Disse er laget av resirkulerte tekstiler fra FRETEX. Videre bruker de jord fra REVE kompost og resirkulert sand fra Velde.

For mer info, se: www.bergknapp.no

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 25

Norges mest effektive innsamlingsordning Medlem: Sirkel Glass AS

Innsamlingsordningen for drikkevareemballasje i glass er Norges mest effektive med en returgrad på 93 %. Glassmengden Sirkel Glass AS samler inn, øker år for år, og i 2020 kan innsamlingsmengden overstige 100 000 tonn.

Sirkel legger til rette for at all glass- og metallemballasje som samles inn blir videreprosessert på en bærekraftig måte, gjennom et tett samarbeid med selskaper som har behov for glass og metall i sine produksjonsprosesser, og med egen satsing på produksjon og salg av bygningsmaterialet Glasopor skumglass.

Godt egnet for resirkulering Glassemballasje kan gjenvinnes i det uendelige – 1 gjenvunnet glassflaske utgjør 1 ny glassflaske.

Andelen resirkulert materiale i glassemballasje er meget høy. F.eks er det i gjennomsnitt 80% resirkulert glass i en grønn glassflaske, og 60% i en gjennomsiktig flaske.

Nytt produkt - Glasopor Det mest finknuste glasset var det tidligere utfordrende å finne anvendelse for, men gjennom produksjon av Glasopor skumglass blir 100% av innsamlet glassemballasje materialgjenvunnet. Materialet har en god isolerende effekt og brukes som et miljøvennlig og lett byggemateriale, for eksempel som lettfylling i vei og anlegg. Økende kvalitetskrav Glasset som resirkuleres hos Sirkel blir til kvalitetsvarer som kan sendes videre til nytt liv via glassverk rundt om i Europa. Glassverkene

opererer med strenge kvalitetskrav på det resirkulerte glasset de mottar. Det må være under 20 gram med keramikk og porselen per tonn, og under 2 gram stål og aluminium. Dette fører til en kostbar og avansert produksjon for å skille ut alle de uønskede materialene, som kommer i samme last som glass- og metallemballasjen som skal gjenvinnes.

Nytt anlegg på Øra i Fredrikstad Sirkel er godt rustet til å forbli en viktig aktør i den sirkulære økonomien. Det nyåpnede gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad er Europas mest moderne anlegg for sortering av glass- og metallemballasje og kan prosessere opp mot 45 tonn glassemballasje i timen - en doblet kapasitet sammenliknet med det gamle anlegget.

De ansattes kjernekompetanse og lange erfaring ble brukt i planleggingen av det nye anlegget. Det er investert om lag 240 millioner kroner, hvor maskinene er spesialprodusert for å skape toppmoderne og fremtidsrettede produksjonsfasiliteter. Ny teknologi for «fine sorting» gjør det mulig å sortere de minste glassbitene. Det gjør at Sirkel kan øke resirkuleringsgraden ytterligere og levere enda mer glass til produksjon av ny emballasje.

26 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Samarbeid og innovasjon Etableringen på Øra er ikke tilfeldig. Her finnes en av landets største klynger av gjenvinningsaktører, noe som gir unike muligheter for samarbeid og innovasjon.

Den 30 mål store tomten er plassert med enkel adkomst fra E6, og nærhet til flere av Sirkels samarbeidspartnere.

Industriell symbiose Metallco og Stene Stål er kun et steinkast unna anlegget, og tar imot metall og metallemballasje fra Sirkel Materialgjenvinning. Avfall av ulikt slag blir sendt videre til Norsk Gjenvinning, som også har et gjenvinningsanlegg på Øra. I det nye anlegget skjer tørking av glasset med biogass fra Frevar.

På Øra finnes også umiddelbar nærhet til Borg Havn, som kun ligger 300 meter unna, noe som er viktig siden glassråvarene blir fraktet med båt til glassverk i Danmark og andre steder i Europa.

En lokasjon i Østfold var avgjørende for å beholde kompetansen og de ansatte. Plasseringen på Øra legger godt til rette for videre samarbeid og verdiskapning.

På bildet: Det nyåpnede gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad er Europas mest moderne anlegg for sortering av glass- og metallemballasje. Foto: Per Tore Molvær

Gourmetmat servert på resirkulert glass Sirkel og Restaurant Rest inngikk i 2018 et samarbeid for å forene krefter i kampen for et mer bærekraftig samfunn.

Visste du at: Glassemballasje kan gjenvinnes i det uendelige?

Foto: Per Tore Molvær

Matavfall er en stor utfordring, og hvert år kaster den enkelte norske innbyggere 42 kilo spiselig mat. Restaurant Rest er en restaurant i Oslo som bygger en meny på råvarer som ellers ville blitt kastet. Restauranten ønsket seg et spesialprodusert servise i tråd med konseptet sitt.

1 gjenvunnet glassflaske utgjør 1 ny glassflaske?

Sammen med Restaurant Rest og Odd Standard i Stavanger, spesialdesignet Sirkel et servise av resirkulert glass som senere ble produsert av Formbar Glassverksted i Haugesund. Dette er et konkret eksempel på sirkulærøkonomi og på samarbeid på tvers av selskap og bransjer, sier Gunhild Solberg, Markeds- og kommunikasjonssjef i Sirkel.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 27

Medlem: Stene Stål Gjenvinning AS

(Foto: Stene Stål Gjenvinning)

Jernskrap blir til nye råvarer

Stene Stål Gjenvinning AS tar imot stål, metaller og vrakbiler. De er en solid aktør med mer enn 90 års erfaring innen riving av stålkonstruksjoner.

Stene Stål Gjenvinning sorterer, bearbeider og gjenvinner jernskrap til råvare for støperier og jernverk.

De tilbyr avfallsløsninger for bedrifter og rivningsentreprenører samt utfører rivning av stålkonstruksjoner.

Tar miljøskadelige produkter ut av kretsløpet Miljøskadelige produkter og materialer som ved feil eller ved annen anledning kommer inn produksjonen til Stene Stål Gjenvinning håndteres for sluttbehandling / deponering på en miljøriktig måte.

Skrapjernets sirkulære livsløp Jern og metaller har den fantastiske egenskapen at det i prinsippet kan gjenvinnes uendelig. En vedovn kan bli til jernbaneskinner som kan bli til kumlokk, som kan bli til armeringsjern som igjen blir til en vedovn.

Det finnes få så gode metaforer for sirkulær økonomi som skrapjernets livsløp.

Totalleverandør av avfallsløsninger for bedrifter Stene Stål Gjenvinning har en avdeling i Halden, hvor de har mottak og mellomlasting av jernskrap, samt vraking av kjøretøy. Og i Indre Østfold er søsterselskapet, Indre Østfold Gjenvinning AS, lokalisert. De har mottak av vrakbiler, restavfall, trevirke og farlig avfall.

Samarbeid for økt materialgjenvinning Stene Stål Gjenvinning samarbeider med naboer, leverandører, kunder, myndigheter og privatpersoner for å øke materialgjenvinningen og skape en robust sirkulær økonomi. De etterstreber at restprodukter til enhver tid blir behandlet optimalt ut i fra forurensning og bruk av naturressurser.

28 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Sammen er selskapene en totalleverandør av avfallsløsninger for bedrifter.

Visste du at?

I 2017 sparte Stene Stål Gjenvinning miljøet for 46 838 tonn CO² - ca like mye som all industri i Fredrikstad slipper ut hvert år!

Medlemmer: Rockwool AS og Ragn-Sells AS

Materialgjenvinning av steinull - Ragn-Sells og ROCKWOOL samarbeider om å samle inn og materialgjenvinne gammel steinull så den kan gjenbrukes.

Tidligere ble all gammel steinull fra byggeplasser sendt direkte til deponi. Dette blir det slutt på når Ragn-Sells og ROCKWOOL, som de første i Norge, samarbeider om denne gjenvinningsløsningen.

og byggmestere. Steinullen komprimeres og pakkes på et Ragn-Sells anlegg. Så går ferden videre til en av ROCKWOOL sine fabrikker hvor den vaskes, smeltes om og gjenvinnes, klar for gjenbruk.

Godt egnet til resirkulering Som isolasjonsprodukt har steinull flere unike fordeler; lang holdbarhet, høy brannsikkerhet, støyreduserende, fuktavvisende og gode termiske egenskaper. Steinull består av 97% stein, og kan derfor smeltes om og resirkuleres igjen og igjen.

Sortering på byggeplassen avgjørende Det er stor etterspørsel etter sirkulære løsninger i dag, og anleggsbransjen møter stadig strengere krav når det gjelder avfallshåndtering. Sortering på byggeplassen er avgjørende for å klare miljøkravene som settes fra myndighetene og bransjen. I dette samarbeidet finnes det gode muligheter for entreprenører som ønsker å være med på laget.

Den vil fortsatt beholde den høye kvaliteten og de samme ytelsesegenskapene som da isolasjonsplatene ble produsert første gang.

Inviterer med flere i samarbeidet Ragn-Sells samler inn den brukte steinullen som kildesorteres i egne avfallscontainere hos entreprenører

Ragn-Sells oppfordrer alle entreprenører o.l. som håndterer steinull til å ta kontakt, slik at dere sammen kan finne en god løsning for håndtering og gjenvinning av avfallet. Les mer på www.ragnsells.no

Medlem: Denofa AS

Commercial Port Fredrikstad I desember inngikk Denofa avtale om å kjøpe ca. 40 mål industritomt, inkludert 500 meter dypvannskai, på Øra i Fredrikstad. Oppkjøpet ble markert med etableringen av et nytt selskap, Commercial Port Fredrikstad. Denofas verdigrunnlag, stolte historie og dyktige ansatte har lagt grunn laget for at de kan utvikle ny virksomhet på Øra. Mer om dette i neste nummer av SirkelNYTT.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 29

På bildet: Christine Lundberg Larsen (Foto: Nicolas Tourrenc)

Lønnsomme sirkulære forretningsmodeller - Det grønne skiftet skjer først når vi får til lønnsomme sirkulære forretningsmodeller, sier Christine Lundberg Larsen, adm. dir. i Regnskap Norge.

Regnskapsklynge I 2019 tok Christine Lundberg Larsen initiativ til etableringen av Norges – kanskje verdens – første sirkulære regnskapsklynge.

I regnskapsklyngen jobber de i samarbeid med medlemsbedrifter og Høyskolen i Innlandet, med å hjelpe norske bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og lønnsom og bærekraftig drift.

Klyngen skal være motoren i omstillingen til en sirkulær økonomi.

Aktører fra regnskapsbransjen, næringslivet og akademia jobber for å løse konkrete problemstillinger knyttet til regnskap, skatt og avgift. Resultatene fra klyngearbeidet skal brukes til å oppmuntre og påvirke til endringer av lover og regelverk, slik at det skal bli enklere å drive sirkulært.

Konkrete verktøy for omstillingen til en sirkulær økonomi Klyngen møtes 5-6 ganger årlig. De har blitt ganske mange etter hvert, og tar for seg 2-3 case hver gang de samles. Klyngen går igjennom reelle utfordringer som caset har innen skatt og regnskap i forbindelse med sin sirkulære modell – og kommer med konkrete forslag på løsninger innenfor dagens rammer og system. Hvert case får sin egen rapport.

Funn: Regnskapsmessige hinder forsinker innføringen av sirkulær økonomi.

Forretningsmodellene i sirkulærøkonomien krever nye løsninger i regnskapsstandardene for at selskapene skal lykkes med omstillingen. Ønsket om å drive bærekraftig blir stadig større,

30 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

men gamle regler og standarder forsinker omleggingsprosessen.

Det må blant annet tenkes nytt når det gjelder verdsettelse av brukte materialer i balansen, skattemessig fradrag for ukurante varer og selskapers likviditet.

Eksempler på noen av momentene som har dukket opp i arbeidet i klyngen er: MVA: Sverige og Finland har halvert momsen på reparasjoner. Dette reduserer kostnadene ved reparasjon betydelig og gjør det mer økonomisk rasjonelt å reparere. Et slikt inititaiv oppmuntrer til å ta vare på de tingene vi allerede eier og til å få en slutt på bruk-og-kast modellen.

Skattefradrag: Først når varen (mat, klær e.l.) er dokumentert

borte, kan bedriften få skattemessige fradrag for tap av varen.

Tekstilbransjen preges av raske skift i moter og trender. Noen ganger ender de opp med varepartier som ikke selges, og som i stedet destrueres. Det er i dag et skattemessig insentiv for å destruere varen, heller enn å finne alternative, bærekraftige løsninger.

Finansiering: Nye forretningsmodeller hvor bedriften beholder eierskapet til produktene, for eksempel ved utleie, produkter som tjeneste eller panteordninger, må føre til en endring i bankenes kriterier for å innvilge lån. Det ligger store verdier i langvarige kunderelasjoner i disse nye forretningsmodellene som bankene i dag ikke hensyntar i sine finansieringsløsninger. Disse nye forretningsmodellene påvirker også bokføring og økonomistyringen.

Morgendagens økonomi - Dagens regnskap er grunnlag for morgendagens økonomiske beslutninger. Det viser hvor viktig det er å rapportere på sirkulærøkonomien, sier Lundberg Larsen.

I dag er det umulig å sammenlikne selskaper og deres totallønnsomhet, inkludert deres påvirkning på miljø og samfunn fordi selskapene selv velger hvordan de rapporterer på bærekraft. Det må bli obligatorisk og likt å rapportere på eksternalitetene, slik som det er for forholdene innenfor selskapet. Struktur er løsningen.

- Virksomheters påvirkning på omgivelsene – eksternalitetene – må integreres i rapporteringen. Bare slik ser man HELE bildet, avslutter Lundberg Larsen.

Regelverket må utformes slik at miljø og økonomi ikke er i konflikt.

Da vil de bedriftene som skaper verdi både internt og eksternt vinne.

Medlem: TheVIT AS

Grønn

økonomi

- Det er viktig at man har en god strategiplan, god kontroll og ikke minst lønnsomhet, sier Lars Petter Gjermundsen På bildet: Lars Petter Gjermundsen (Foto: TheVIT)

Omstilling til grønn økonomi Det er stadig et økende fokus på FNs bærekraftsmål og sirkulærøkonomi. Dette er med på å løse mange klimautfordringer, men det skaper også behov for at bedrifter må omstille seg.

Bedrifter må tenke nytt i omlegging av sine forretningsmodeller for å tilpasse seg en verden i stor utvikling. I slike prosesser er det viktig at man har en god strategiplan, god kontroll og ikke minst lønnsomhet.

Verdiskapende støttespiller TheVIT hjelper bedrifter for å sørge ved at de har riktig regnskap, lønnsomhetsanalyser, god økonomistyring, samt er en god støttespiller i enkeltprosjekter, og omlegging av forretningsmodeller.

De bruker teknologi, AI og gode rapporteringsstrukturer for å fremme verdiskapning og vekst.

TheVIT kan være støttespilleren du har ønsket deg og trenger for å lykkes med din forretningside.

Din økonomiavdeling TheVIT har spesialisert seg på å levere økonomiavdelinger med den kapasiteten og den kompetansen du til enhver tid har behov for i hele spekteret fra lønn, regnskap, controlling, økonomisjef, CFO, Business Intelligence, Analyse, HR og rådgivning.

- Vårt team kan bidra for en kort periode på én uke, et helt år, eller dekke ditt permanente behov, sier Gjermundsen.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 31

Medlem: Håpets Katedral AS

SAMMEN kan vi skape en bærekraftig framtid

Håpets katedral retter fokus mot en av våre tids største miljøutfordringer, forurensing av verdenshavene. Basert på samarbeid og dugnad skal de bygge en katedral i tre, med et tak laget av plast som er samlet inn langs strendene i Norge og Sverige.

På bildet: De innsamlede fiskekassene blir vasket, sortert etter farge og så sendt til Biobe hvor de blir kvernet til granulat, og siden støpt om til takplater som skal danne taket på katedralen. (Foto: Privat)

Skaper globalt engasjement - Håpets katedral materialiserer håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro», sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder for Håpets katedral. Sammen med Anne Skauen, prosjektleder for Håpets katedral, skaper Egeland globalt engasjement og et bredt samarbeid, for å sette fokus på hvilket stort problem marin forsøpling er.

Samarbeidspartnere og ambassadører Prosjektet mobiliser mennesker mot ødeleggelsen i havet og øker bevisstheten rundt hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid. Initiativet til å reise Håpets katedral kom fra Borg bispedømmeråd. Med seg på laget har de fått med blant annet WWF, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Dialogforum Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og HKH Kronprinsesse Mette Marit.

I tillegg til gode samarbeidspartnere og ambassadører har de fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og FN ønsker et samarbeid fordi prosjektet har en viktig symbolsk effekt internasjonalt.

Katedralen bygges i tre og plast Katedralen bygges på en 120m2 stor pram av tre. Reisverket i solid tre er inspirert av de norske stavkirkene. Åtte trær danner det indre rom.

Den tradisjonelle katedralen i tre, krones med et nyskapende tak i plast. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom strandryddedugnader, slippe lyset inn gjennom et enormt kunstverk.

Basert på dugnad Troen på styrken i å være mange om felles mål og verdier står sterkt i prosjektet. I tillegg til selve byggingen har frivillige bidratt med alt fra å samle plast fra strandryddinger, vaske og kverne plast, holde fore-

32 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

drag, stå på stand, bake kaker og lage mat, samt gjøre kjøreoppdrag.

FNs bærekraftsmål Håpets katedral har valgt bærekraftsmålene nr. 14 «Livet under vann» og mål nr. 17 «Samarbeid om å nå målene» som innramming for prosjektet.

- For å bidra til at vi lykkes med FNs bærekraftsmål har prosjektet etablert nye og sterke partnerskap mellom aktører fra myndigheter, næringsliv og samfunnet for å få økt kunnskap, nye løsninger og nye produkter, sier Egeland.

Plast fra havet blir til takplater Prosjektet favner bredt, med mange delprosjekter og tema, hvor det sirkulære aspektet med gjenvinning av havplast til taket på katedralen, står sentralt. Åtte tonn havplast fra 10 kystkommuner i Norge og Sverige skal bli til det 300 kvadratmeter store

plasttaket over Håpets katedral. Til takplatene har valget falt på bruk av plasten fra fiskekasser, som er funnet best egnet.

- Kassene vi har samlet inn vaskes så i en vaskehall med høytrykksspyler og sorteres etter farge, sier Skauen, - så fraktes de videre til plastfabrikken Biobe hvor de så kvernes til granulat. Nå er det mange hundre kilo med plastgranulat som ligger og venter på å støpes om til takplater.

5.000 fargerike takplater Takplatenes form er designet av Solveig sammen med byggeleder Andreas Pagander, basert på tradisjonelle byggeteknikker, ikke ulikt den man finner på stavkirkene.

Støpeformen som skal brukes til å sprøytestøpe den granulerte plasten, er laget av Biobe lokalt.

De bygger et nytt støpeverktøy til Håpets katedral basert på deler de har fra før, for å holde kostnadene nede.

Samarbeid med plastbransjen - Vi er veldig takknemlig for hjelpen fra Biobe og Jon Hermansen.

Jon kom med mange gode innspill og veiledning i en tidlig fase og lukket døren helt opp for et samarbeid, sier Egeland og Skauen.

Også Stein Dietrichson i Re-Organic har bidratt med innsikt og veiledning i arbeidet med plasttaket. Re-Turn og Mikael Nordeng har videre gjennomført flere tester i laboratoriet for å avklare kvalitet på den plasten som er samlet inn. Tett og godt samarbeid med de lokale firmaene har vært helt avgjørende i den viktige testfasen, og det har vært mange møter med næringslivet, før de ble formelle samarbeidspartnere. Gjennom å bli godt kjent med hverandre har man klart å komme frem til nye, innovative løsninger.

«Håpets katedral er fundamentert og bygget på samarbeid og tradisjonellt håndtverk, samtidig som det innovative taket har skapt samarbeid og innovasjon lokalt» – sier Skauen. -Nå gleder vi oss skikkelig til å begynne på det helt nye – å gjøre noe som ingen andre har gjort før!»

Veien videre - Når katedralen er ferdig skal den reise rundt i verden. Det er ikke bestemt hvor den skal ha hjemmehavn ennå. Håpets katedral er allerede invitert til Gøteborg og Oslo Havn, som en del av museene på Bygdøy, avslutter Skauen.

“Håpets katedral er et interreligiøst kunstprosjekt i tre og plast, som skal materialisere håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro” Illustrasjon: Viz Studio / Espen Tomren og Helen & Hard

På bildet: Solveig Egeland og Anne Skauen Foto: Privat

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 33

På bildet: Michael Haraldsen, daglig leder i Metallco Stene AS, og Øyvind Stene, daglig leder i Stene Stål Gjevninning AS Medlem: Metallco Stene AS

Gjenvinning av jern og metall

Metallco Stene AS mottar, bearbeider og sluttbehandler jern og metaller fra industri, bygg og anlegg, kommunale miljøstasjoner, offshore, og husholdninger, sier daglig leder Michael Haraldsen.

Alle metaller kan smeltes om og om igjen uten at kvalitet og opprinnelige egenskaper forringes. Sammenlignet med ny produksjon gir resirkulering store økonomiske og miljømessige fordeler. - Dette er Metallco Stene eksperter på, sier Haraldsen.

Store miljøgevinster Miljøgevinstene ved gjenvinning av metaller viser seg spesielt i form av redusert energibruk. For aluminium spares det 94% og for jern 74% sammenlignet med primærproduksjon. I tillegg skånes miljøet

for forurensning av luft og vann – og ikke minst bevares verdifulle metaller for senere generasjoner. I prinsippet kan alle metaller gjenvinnes.

vinning og reduksjon av bruken av deponier. Som et resultat av god kompetanse på å innhente og transportere metaller, har selskapet klart å skape god lønnsomhet.

Grønn konkurransekraft - Metallco Stene mottar brukte metaller, sorterer, resirkulerer og distribuerer videre via kanaler som gir best mulig avkastning.

Gjennom vårt nettverk finner vi også miljøklassifiserte mottakere, sier Haraldsen.

Gjenvinning utenlands Metallco Stene har også et stort nettverk utenfor landegrensene som bidrar til å sikre en miljømessig sikker gjenvinning av alle metaller som ikke kan gjenvinnes innenlands.

Slik bidrar de til økt materialgjen-

34 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Les mer på: www.metallco.com

Medlem: Kronos Titan AS

Samfunnsviktig aktør

Reststoffet tynnsyre brukes til å nøytralisere flyveaske fra forbrenningsanlegg, deriblant fra FREVAR og Kvitebjørn Bio-El på Øra. Det er en av årsakene til at Kronos Titan har en samfunnskritisk funksjon.

Kronos Titan er Skandinavias eneste produsent av titandioksidpigmenter, som er et viktig råstoff for fremstilling av maling, plastog papirprodukter. Bedriften som ligger i Fredrikstad, har 170 ansatte og er tilsluttet Kronos Worldwide.

På bildet: Jan Klauset, Adm. dir ved Kronos Titan AS

“Kronos Titan er en stor bidragsyter til å sikre en ressursmessig god håndtering av det avfallet vi som samfunn forårsaker.”

Nyttige bi-produkter I tillegg til deres hovedprodukt titandioksid, produserer de ca. 100 000 tonn pr. år med biprodukter (jernsulfat) som har flere svært viktige bruksmåter, og som blant annet brukes til å rense kloakk fra 5 millioner mennesker i Skandinavia.

Tynnsyre til deponi Det gjenstående er da tynnsyre som går til deponi, der det brukes til å nøytralisere og stabilisere farlig

uorganisk avfall på et nasjonalt nivå. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet om fremtidig deponi for tynnsyren, fordi avfallsdeponiet der den deponeres forventes å bli fullt i 2024.

Viktig rolle på Øra Kronos Titan er en viktig del av det industrielle økosystemet på Øra i Fredrikstad der samarbeid om gjenvinning har vært kontinuerlig utviklet gjennom mange tiår.

Deres restprodukt «jernsulfat» benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til nabobedriften Kemira Chemicals.

Les mer på: https://kronostio2.com/en/

Medlem: Skolt Miljøpark AS

Gjenvinning og deponi - Overskuddsmasse er en ressurs som vi ønsker å benytte, sier daglig leder Kjell-Arne Leinum i Skolt Miljøpark AS.

På bildet: Kjell-Arne Leinum, daglig leder Skolt Miljøpark.

Skolt Miljøpark har mottak for og gjenvinning av ikke-forurenset betong, asfaltflak, rene gravemasser og overskuddsstein, samt et varig deponi av rene masser. Mottatte masser sorteres og knuses, og av de gjenvunnede massene tilbyr de jord, knust betong, knust asfalt og knuste steinfraksjoner. Skolt Miljøpark har som mål er å være en foregangsbedrift for å etablere nedstrømsløsninger for gjenvinnbare fraksjoner for hele entreprenørmarkedet. Les mer på: www.skolt-miljopark.no Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 35

Medlem: MOVAR IKS

Fremtidsrettede løsninger

i miljøets og samfunnets tjeneste

MOVAR IKS er et interkommunalt selskap som eies av 4 kommuner: Moss, Råde, Vestby og Våler. Selskapet leverer tjenester som innbyggerne og næringslivet i regionen er avhengig av - drikkevann, innsamling av avfall, brann, feiing og redningstjenester.

MOVAR produserer ca. 7 millioner kubikkmeter drikkevann, og renser ca. 6,5 millioner kubikkmeter avløpsvann for å opprettholde en ren fjord. De har også innsamling og forsvarlig håndtering av ca. 105.000 tonn avfall, samt brann, feiing og redningstjenester til regionens innbyggere.

På bildet: Johnny Sundby, Adm.dir i MOVAR IKS

“Avfall skal i størst mulig grad innsamles og utnyttes som en sirkulærøkonomisk ressurs.”

Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR, forteller at bedriften har fokus på å bidra til økt gjenvinningsgrad og til at avfall i størst mulig grad utnyttes som en sirkulærøkonomisk ressurs.

- MOVAR er en miljøbedrift hvor selskapets virksomhet som sådan, reduserer belastningen på miljøet.

Vi har i tillegg ambisjoner om ytterligere reduksjon av miljøbelastningen og har innarbeidet en miljøpolitikk for selskapet, sier Sundby.

36 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Energieffektivisering MOVAR er opptatt av at bygninger og anlegg skal driftes energieffektivt, samt at energi og drivstoff i størst mulig grad baseres på fornybar energi.

Sirkulære kretsløp Våtorganisk avfall og slam som kommer inn til MOVAR anses også som en råvare og utnyttes først til klimanøytral energiproduksjon, og så som en ressurs innen jordproduksjon eller landbruk.

Bærekraftig avløpsanlegg MOVAR jobber med planene for et nytt, fremtidsrettet og bærekraftig avløpsanlegg på Fuglevik i Moss.

- Vi har nå gjennomført en utredning av aktuelle prosessløsninger, og testet to av disse i pilotskala på anlegget. Nå ser vi frem til å få anlegget opp og stå, avslutter Sundby.

Illustrasjonsfoto - Et annet sorteringsanlegg ‘Kedenburg’. (Foto: Grønt Punkt Norge) Østfold Avfallssortering IKS

Ettersorteringsanlegg

med kapasitet på 40 tonn avfall i timen

Østfold Avfallssortering er et samarbeid mellom 5 kommuner i Viken, i tillegg til de interkommunale selskapene MOVAR og Indre Østfold Renovasjon. Selskapet skal bidra til å nå EU-målene for gjenvinning, og anlegget skal være oppe å gå i 2023. Østfold Avfallssortering IKS (ØAS) skal planlegge, bygge og drifte et anlegg for å sortere restavfallet fra innbyggerne i Moss, Råde, Vestby, Våler, Halden, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Hvaler, Indre Østfold, Skiptvedt og Marker.

EU krever mer gjenvinning EU stiller de nærmeste årene krav til at mer av avfallet blir materialgjenvunnet, og at mindre mengder går til energigjenvinning gjennom forbrenning. Dette er krav som ØAS skal bidra til å nå.

God avfallshåndtering Etableringen av selskapet kommer som et resultat av et treårig samarbeid for å utrede teknologi, risiko, plassering og organisering.

Arbeidet har vært ledet av Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR IKS, som også er styreleder i det nyetablerte selskapet.

– Vi har en målsetting om å tilrettelegge for gode miljøprestasjoner i avfallshåndtering hos våre innbyggere, sier den nyvalgte styrelederen.

Anlegget skal bygges på Øra utenfor Fredrikstad.

Sortering i anlegget Teknologien i avfallsanlegget vil finsortere restavfallet, slik at en større andel av dette avfallet kan gjenbrukes og bli til nye råvarer.

Fram mot 2023 Anlegget skal være oppe å gå i 2023, og vil skape et sted mellom 10 og 20 nye arbeidsplasser. Arbeidet med ansettelse av daglig leder er allerede i gang.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 37

På bildet: Fra anlegget i Sarpsborg driver Borregaard grønn innovasjon som leveres til over 110 land. (Foto: Borregaard) Medlem: Borregaard AS

Erstatter ikke-fornybare ressurser

Borregaard har verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffineri, og en lang tradisjon for innovasjon og grønn verdiskapning.

Med tømmer som råstoff produserer Borregaard miljøvennlige og bærekraftige biokjemikalier, biomaterialer og biodrivstoff som erstatter oljebaserte produkter globalt.

På bildet: Tømmer er råstoffet for Borregaards klimavennlige produkter. (Foto: Borregaard)

“Med 1100 ansatte i 16 land, leverer Borregaard løsninger basert på fornybare råvarer og unik kompetanse.”

Ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmerstokken produserer Borregaard biopolymerer, spesialcellulose, biovanillin, bioetanol og cellulosefibriller til en rekke anvendelser innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff.

Disse produktene konkurrerer med ikke-fornybare produkter basert på olje eller petrokjemiske råvarer.

Livsløpsanalyser (LCA) utført i samarbeid med Østfoldforskning, viser at Borregaards grønne produkter har gode klima- og miljøregnskap, og kommer svært godt ut sammenlignet med konkurrerende produkter når det gjelder lave klimagassutslipp.

38 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Samarbeid for å skape grønn konkurransekraft Bærekraft er et nøkkelelement i Borregaards forretningsmodell.

Selskapet har fått anerkjennelse for sitt globale klimaarbeid og arbeider kontinuerlig med å utvikle lavkarbonøkonomien videre, kutte utslipp og redusere klimarisiko.

Et eksempel på dette er et nytt samarbeid med Norske Skog Saugbrugs. Partene vil jobbe med forskning og utvikling av en ny type biokompositt som erstatter plast. Biokomposittene består av fiber fra gran produsert ved anleggene til Norske Skog og Borregaard, som sammen med termoplast blandes og leveres som pellets til plastindustrien for å fremstille ulike produkter som blant andre møbler, bilinteriør, rør, byggartikler, forbruksartikler og emballasje. Dette reduserer fossilt CO2-utslipp og oljeforbruk, samt gir bedre ressursutnyttelse ved økt bruk av resirkulerte og fornybare råvarer.

Medlem: Fredrikstad Seafood AS

Landbasert

fiske-

oppdrettsanlegg

Fredrikstad Seafoods AS er Norges første landbaserte oppdrettsanlegg for laks i større skala.

På bildet: Roger Fredriksen, daglig leder i Fredrikstad Seafood .

Fredrikstad Seafoods AS inngår i konsernet Nordic Aquafarms AS, som har spesialisert seg på landbasert fiskeoppdrett og har i dag to landanlegg i drift, i Fredrikstad og Danmark.

Fredrikstad Seafood er Norges første i sin skala. Anlegget har i dag en produksjonskapasitet på ca.

1500 tonn laks i året. Fullt utbygget skal anlegget produsere opptil 6000 tonn laks i året.

Kvalitetsproduksjon Landbasert produksjon oppfattes som bedre for miljøet og for fiskehelsen. Selskapet bruker resirkuleringsanlegg (RAS) og sikrer fisken god kvalitet på vannet. På

anlegget i Fredrikstad er det ingen bruk av antibiotika eller medisiner, og ingen parasitter eller sykdom er funnet på fisken. Når produksjonen er nær konsumenten reduseres CO2 avtrykket betraktelig. I tillegg håndteres avfall fra oppdrettet på land, hvilket sammen med et rømningssikkert anlegg, beskytter villfisken og miljøet.

Medlem: Norsk Gjenvinning AS

Finnes ikke søppel mer Ved å utvikle nye verdikjeder tuftet på avfallsbaserte råvarer skaper Norsk Gjenvinning sirkulære forretningsmuligheter.

Norsk Gjenvinning (NG) er ikke en avfallsbedrift, men en råvareleverandør. Deres visjon er at avfall blir løsningen på fremtidens ressursproblem. Store mengder avfall som tidligere gikk til deponi bearbeides i dag til industrielt råstoff eller foredlet avfallsbrensel.

NG samler inn avfall, foredler det i industrielle prosesser, for så å selge det som alternative råvarer i det globale markedet. Det gir bedre utnyttelse av ressursene i avfallet, økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser.

På bildet: Norsk Gjenvinning’s anlegg i Fredrikstad (Foto: Norsk Gjenvinning )

Materialgjenvinning NG arbeider kontinuerlig for å bedre kildesorteringsløsningene hos sine kunder, slik at graden av materialgjenvinning og kvaliteten på råvarene øker. De arbeider også kontinuerlig med å øke sorteringsgraden ved egne anlegg.

Gjenvinning er ikke nok Gjennom samarbeid med ulike aktører på tvers av verdikjeden skaper NG grønn konkurransekraft. Som Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester, jobber Norsk Gjenvinning aktivt

med løsninger for å utnytte byggavfallet bedre.

Sirkulærøkonomi i praksis Ved deres gjenvinningsanlegg på Øra Miljøpark produserer de glassråvare fra ulike typer glassavfall. Råvaren leveres til GLAVA og blir til isolasjonsmateriale sirkulærøkonomi i praksis.

Det finnes ikke søppel mer!

Les mer på: www.norskgjenvinning.no

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 39

NÆRINGSUTVIKLING I VIKEN - Sirkulærøkonomi er også politikk

Bildet: Vikens fylkesråd for næring, Johan Edvard Grimstad.

Sirkulærøkonomi er ett av målene for næringsutvikling i den politiske platformen i Viken, sier fylkesråd for næring, Johan Edvard Grimstad (Sp).

Viken fylkeskommune samarbeider med kommuner og andre aktører for å oppnå et konkurransedyktig næringsliv. Deres bidrag inn i samarbeidene kan være økonomi, kompetanse og nettverk.

Næringsråd i Viken, Johan Edvard Grimstad (Sp), er opptatt av å tilrettelegge for sirkulærøkonomi.

- Det er viktig for oss at vi er langt frem i skoa for å legge til rette for forskning og utvikling for å løfte sirkulærøkonomien. Til dette har vi blant annet et eget regionalt forskningsfond, og tilskuddsordninger for kompetanse- og nettverksbygging, sier Grimstad.

Grønn konkurransekraft For at sirkulærøkonomiske tiltak, og tilrettelegging av disse, skal få varige gode løsninger er det viktig å få økonomi i disse: - Vi må få løftet alle de mulighetene som finnes for sirkulærøkonomi og dele disse, og det må bli en nærings- og bedriftsøkonomisk mulighet og ikke bare blir en subsidiesak. Det må nok starte som subsidie og/ eller tilretteleggelse, men det er vesentlig at det blir en økonomi i det som får et næringsdriv, sier Grimstad og legger til at de som offentlig myndighet tilstreber å være en partner for næringslivet i det grønne skiftet.

40 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge Grimstad trekker frem viktigheten av å styrke innovasjonsmiljøene i Viken, og å bygge broer mellom disse, for å fremme næringsutvikling.

- Jeg vil gjerne at Viken med 1,2 millioner innbyggere og en fjerdedel av Norges befolkning også er blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge. Da må vi tenke sammen, sier han. - Her er det et mål for meg at vi støtter klynger og nettverk slik at disse kobles. Og at vi legger til rette for kurs, seminarer og utdanning slik at toppledere, mellomledere, rådgivere og folk på gulvet møtes, og finner nye måter å gjøre ting på.

Karbonfangst, bruk og lagring (CCUS) Borg CO2s prosjekt, hvor de ser på karbonfangst fra Borregaard, Norske Skog Saugbrugs, FREVAR og Kvitebjørn Bio-El, samt bærekraftig bruk og lagring, nevner Grimstad spesielt. Han trekker frem betydningen dette vil ha for regionen, med tanke måloppnåelse av klimamål i Viken, men også betydningen dette har for innovasjon og utvikling samt arbeidsplassene dette kan gi: - Jeg håper vi kan være stolt av at vi har denne leverandøren av karbonlagring i fremtiden, og vil gjerne være en heiagjeng for dette arbeidet, avslutter Grimstad.

- Vi jobber med å kartlegge de sirkulære initiativene i Norden, sier Cynthia Reynolds, gründer og utvikler bak plattformen Circular Regions.

Samarbeid i Norden - Å skape en bedre verden krever partnerskap, samarbeid og samstemming på tvers av ulike sektorer i samfunnet, sier Reynolds. Hun har lang erfaring med nettverk og nettverksledelse og har utviklet en plattform - en digital infrastruktur,

for å lette samarbeidet mellom aktører i Norden. Plattformen bidrar til at regioner, kommuner, bedrifter og organisasjoner som implementerer sirkulære løsninger og innovative forretningsmodeller finner hverandre og kan dele og samarbeide om gode løsninger.

Verdiskapningspotensiale Circular Regions er i dialog med ulike organisasjoner, bransjenettverk, kommuner og øvrig næringsliv og bidrar til lokal verdiskaping og arbeidsplasser i regioner i hele Norden gjennom fokus på samarbeid.

Medlem: Multiconsult AS

Prosjektering og rådgivning

Multiconsult er opptatt av å bidra for en bærekraftig framtid, og har en egen satsning «Grønt i alt vi gjør» som handler om å gi miljøriktig og helhetlig rådgivning i alle faser, til rett tid og i riktig omfang, sier avdelingsleder for Prosjektledelse og Spesialrådgivning, Reija Santala.

Les mer: www.multiconsult.no På bildet: Reija Santala (Foto: Privat).

Medlem: Biobe

Termo og herdeplast Biobe AS er en fremtredende leverandør av produkter i termo og herdeplast materialer. I tillegg produserer de forskjellige typer ventilasjon produkter som spalteventiler for vindu, tak og veggventiler.

Les mer: www.biobe.no

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 41

Bred kompetanse i nettverket Medlem: Samspille AS

Samspill og ledelse i utvikling

Uansett hvilken målsetting man har, er det å spille på samme lag helt avgjørende for å lykkes. Samspille har erfaring, kompetanse og verktøy for å optimalisere endringer og å samarbeide på tvers, sammen med ledelsen og medarbeidere.

Samspille kan bistå med: Coaching, Selvledelse, Optimering av menneskelige ressurser, Gruppedynamikk Endringsprosesser. Les mer på http://samspille.com/

På bildet: Per Sandberg og Olle Hallgren i Samspille.

Medlem: Re-Organic AS

Kompositt og polymerkompetanse Re-Organic AS er et norsk forskningsselskap som leverer konsulent- og laboratorietjenester knyttet til produktutvikling innen kompositt og polymer.

Re-Organic produserer fiberforsterkede polymerløsninger.

”Re-Organic utvikler sirkulære løsninger innen biobaserte komposittmaterialer og utvikler nye produkter fra resirkulert plast.”

Medlem: Eion Ventures AS

Green innovations to market Eion Ventures er et corporate venturing selskap som utvikler bærekraftige virksomheter som skal bidra til å løse klimautfordringene. Deres visjon er å utvikle selskaper som gjennom teknologi, produkter og tjenester endrer spillereglene og bidrar til en bærekraftig utvikling, og stimulerer en sirkulær økonomi.

Eion Ventures har selskapene Nordic White Diesel ASA, Green Energy Extraction AS og Wood Energy Extraction. Selskapene produserer henholdvis det miljøforbedrede drivstoffet White Diesel, pyrolysolje fra avfall og bioolje fra treverk. Både White Diesel og pyrolyseolje er suksessfullt blitt testet i de fremste laboratorier og på motorer.

42 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Selskapet er samlokalisert med, og samarbeider tett med, Re-Turn AS og Biobe, der de har kontorer, laboratorie og produksjon.

Les mer på https://www.re-organic.com/

Medlem: Østfold Bedriftsrådgivning

Bedriftsrådgivning Østfold Bedriftsrådgivning (ØBR), etablert av Tor Prøitz i 2001, tilbyr næringslivet kapasitet og kompetanse innen strategi, økonomi og ledelse på styrenivå. Tor sin tunge kompetanse fra arbeid både i kommunalpolitikken og i fylkespolitikken, skaper verdi i mange av oppdragene.

Som arbeidende pensjonist er Tor alltid åpen for tanker, ideer og diskusjoner med bedriftsledere og lokalt næringsliv.

På bildet: Tor Prøitz

Tor er styreleder i NCCE og er glad for at bedriftene og næringslivet ellers, tar positivt imot det arbeidet NCCE gjør med den sirkulære økonomien. Dette er viktig for industriens mulighet for økt vekst i Norge.

Medlem: Finess Smart-rådgivning

Smart-rådgivning Ole Petter Finess, eier og daglig leder hos Finess Smart-rådgivning, bistår offentlige virksomheter og private aktører med: rådgivning- og konsulenttjenester innen prosjekt- og prosessledelse, bærekraftig og smart by- og næringsutvikling, strategiutvikling for alle typer virksomheter, myndighetskontakt, interimledelse.

Som privatperson påtar Finess seg også styreverv.

Medlem: LEX Advokater AS

Miljø, klimareguleringer og transport Økt oppmerksomhet på miljø og klima innebærer at stadig flere virksomheter berøres av ny regulering og nye problemstillinger. For å være konkurransedyktige krever markedet at virksomheter kan vise til bærekraft og implementering av miljøkrav gjennom hele produksjonslinjen.

Lex Advokater tilbyr bistand innenfor alle rettslige aspekter ved miljø, klimareguleringer, og transport.

Miljørettslige spørsmål kan oppstå i forbindelse med oppstart, omlegging eller nedleggelse av virksomhet, arealplanlegging og overdragelse av eiendom.

Avfallshåndtering, utslippskrav, forurensning og transportproblematikk er eksempler på områder hvor juridisk rådgivning vil støtte riktig håndtering i møte med det offentlige og sørge for at din virksomhet gis et lite forsprang i konkurransen med andre.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 43

Bred kompetanse i nettverket Medlem: Trebruk AS

Bygg i tre!

Trebruk er et formidlingssenter som byggherrer og andre kan henvende seg til når prosjekter skal startes.

Senterets kompetanse skal gjøre tre til et naturlig alternativ på lik linje med alternative produkter. Dette gjøres i samarbeid med iTre Nettverket som har et felles mål om å finne gode løsninger i kombinasjon med andre produkter som stål og betong.

Les mer på: https://trebruk.no/ Medlem: Storespeed AS

Datasenter med grønt fokus Storespeed er et nordisk datasenter-selskap med fokus på internett skytjenester, co-location og sikker datalagring. Deres miljøstrategi er «å bli CO2 nøytrale ved å jobbe kontinuerlig med nye løsninger sammen med fagmiljøer med miljøfokus.»

Storespeed har fokus på bærekraftig og langsiktig tilgang til fornybar ren energi til de laveste markedsprisene. For å få et bærekraftig datasenter ser de på alle aspekter ved energiforbruket. Et eksempel på dette er å plassere energiforbruket og verdiskapningen så nær kilden som mulig, og med fokus på god utnyttelse av overskuddsvarme.

Datasenteret er lokalisert ved noen av de viktigste fiberrutene fra Norge til Europa med kontor bl.a. i Fredrikstad og Halden. Selskapet forventer en vesentlig vekst de neste årene med etablering av flere datasenter i Østfold.

Les mer på: https://www.storespeed.no/

Medlem: Universitet i Agder (UiA)

Green innovations to market Universitetet i Agder (UiA) er et moderne universitet med som ser framover og utover.

UiA har en egen forskningsgruppe for sirkulærøkonomi, ENTERS UiA, som jobber bredt.

Gruppen er ledet av Universitetslektor Reyn O’Born.

44 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

UiA legger aktiv vekt på klima og miljø, og FNs bærekraftsmål i sin strategi og bidrar til fremtidens løsninger for å møte lavutslippssamfunnet, blant annet med et eget studie innen fornybar energi og sirkulær økonomi. UiA deler ny kunnskap og forskning innen sirkulærøkonomi, via uformelle samtaler, foredrag, og sitt studieløp. Ikke bare gjelder dette forskningen på UiA, men også forskning som skjer i tett samarbeid med næringslivet. Les mer på: https://www.uia.no/

Medlem: Acinor AS

Import, salg og distribusjon av kjemiske produkter

Acinor AS er et ledende selskap for sikker og miljøvennlig import, salg og distribusjon av kjemiske produkter til bl.a. prosessindustrien og for produksjon av vannrensingskjemikalier og kunstgjødsel.

Acinor har flere kunder som fra sin produksjon får bi-produkter som er rike på mineraler. Bi-produktene har forskjellige egenskaper som kan brukes mot gjødselproduksjon. Acinor bistår med sin kompetanse om bi-produkter, samt kjennskap til det internasjonale markedet.

Selskapet tilbyr komplette logistikkløsninger for farlig gods i fast eller flytende form, og sørger for sikker frakt av varer fra produsenter i Europa og Asia fram til kunder i Skandinavia.

Medlem: Solberg Industri AS

En spesialist innen produksjon, handel og håndtering av basis kjemikalier som krever spesiell kunnskap Solberg Industri har et bredt internasjonalt nettverk av leverandører som benyttes for å skape en enklere, bedre og mer lønnsom hverdag for sine brukere. Brukerne finnes blant annet innen kjemisk teknisk industri, offshore og offentlig sektor. Solberg Industri har terminalvirksomhet i Fredrikstad og på Karmøy Bedriften har jobbet aktivt innen gjenbruk av kjemikalier siden 2002, har gjennomført flere prosjekter innen gjenbruk og jobber aktivt for å finne flere. Totalt fører dette til gjenbruk av nærmere 6000 tonn kjemikalier hvert år.

Medlem: Hafsil AS

Produksjon, salg og distribusjon av metaller Hafsil AS produserer pulvermetall FerroSilisium (FeSi 15) av meget høy kvalitet, som eksporteres globalt.

FeSi 15 brukes hovedsakelig i gjenvinningsindustrien, men også i gruveindustrien. Hafsil har en distribusjonsavtale med et firma i Tyskland, som håndterer kontakten ut mot kundene.

Miljøkravene øker fra år til år, og Hafsil jobber kontinuerlig for å imøtekomme disse, bl.a. ved å tenke sirkulært. Hafsil ønsker bl.a. å avdekke hvorvidt et av deres avfallsstoffer kan ha et bruksområde for andre aktører i prosessindustrien.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 45

Takk for nå - og veien videre - Hilsen fra oss i administrasjonen

På bildet: Prosjektmedarbeider i NCCE, Natalia Mathisen.

Tusen takk til alle våre medlemmer som har inspirert og vært positive i å dele sine prosjekter og innspill med oss for NCCEs første medlemsmagasin SirkelNYTT.

muligheter gjennom virkemiddelapparatet, medlemsnytt og andre sirkulære nyheter. Andre kanaler som også kan være nyttige er: www.avfallsbransjen.no og www.good-news.no.

Covid-19 Mot slutten av arbeidet med magasinet har Covid-19-pandemien snudd opp ned på hele verden, med enorme implikasjoner for samfunnet, naturen og økonomien. I dag er vi mer bevisste enn noen gang på de gjensidige avhengighetene som binder våre naturlige, sosiale og økonomiske systemer. På våre nettsider: www.ncce.no vil vi fortløpende dele status,

Veien videre Vi i NCCE vil sammen med våre medlemmer fortsette å arbeide for den sirkulære økonomiens rolle utover dagens globale omveltning og vi ser frem til videre samarbeid!

Og psst: Det kommer et SirkelNYTT til... da skal vi høre mer om blant annet Norsk Gjenvinning, Fredrikstad Seafood og Circular Oslo.

Kontakt oss: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi post@ncce.no M: +47 941 71 118

46 Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Camilla Brox Daglig leder camilla.brox@ncce.no

Natalia Mathisen Prosjektmedarbeider natalia.mathisen@ncce.no

Samarbeidspartner: Næringshagen Østfold AS

Innovasjon og utvikling NCCE samarbeider med Næringshagen Østfold AS som er et innovasjons- og utviklingsselskap som arbeider for vekst og nyskaping i hele Østfolds næringsliv. De viser vei slik at utviklingen av nye bedrifter eller vekst i eksisterende næringer, skal være vellykket.

Som del av Næringshagene i Norge har Næringshagen Østfold et nasjonalt nettverk å spille på, som flittig blir brukt for å dra nytte av andres erfaringer og for å finne samarbeidsaktører for enhver bransje.

- Vi har en stor fordel av å være tett på miljøer som kan det med å drive regional næringsutvikling, noe jeg tror vil bli viktigere for næringslivet i Østfold nå som vi skal inn i Viken, sier daglig leder Anders Johansen (på bildet til høyre).

Samarbeidspartner: Smart Innovation Norway AS

Felles prosjekter = nye muligheter Smart Innovation Norway AS driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi.

Foto: Mari Kristine Buckholm

Samarbeidet åpner ikke bare flere muligheter for begge avtalepartene, men også for klyngenes/nettverkenes øvrige medlemmer. Her skal vi se på hvilke konkrete prosjekter det er naturlig å samarbeide om. Mer info kommer i neste nummer av SirkelNYTT.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi samarbeider med videregående skoler, høyskoler, forskningsmiljøer, det offentlige m.fl.

Samarbeidspartner: Future Materials Katapult Senter

Testing av materialer

Future Materials katapult-senter er et nasjonalt testsenter for framtidas materialer, og er en del av den norske katapult-familien under Siva. Future Materials tilbyr testfasiliteter, en bred materialteknisk kompetanse, og nettverk for å utvikle bærekraftige materialer som løser kundens behov og tilfredsstiller markedet.

Samarbeidet skal bidra til økt verdiskapning i norsk industri gjennom å gi små og store bedrifter kunnskap om sirkulærøkonomi og bistand til å ta i bruk nye løsninger i både pilotskala og industriell skala.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 47