elver med gasskraft vassdragsvernråd i 1975. Det tilsvarer produksjonen fra hele 22 Altakraftverk. «Det er altså etter dette forslag ikke behov for å godkjenne ytterligere vannkraftutbygging. Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft», står det i vassdragsvernrådets forslag.
FOTO MSLIGHTBOX / ISTOCKPHOTO
– MAN LÆRER AV SINE FEIL Veteranen Per Flatberg var med og aksjonerte mot utbygging av Mardøla i 1970, og ble generalsekretær i Naturvernforbundet i 1978. Han husker Naturvernforbundets lefling med gasskraft. – Ja, jeg kjenner til det. Det var et blaff, sier Flatberg, Dagens leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, visste ikke at forbundet aktivt hadde promotert gasskraft. Selv har han vært en frontfigur i miljøbevegelsens kamp mot gasskraftverk siden midten av 1990-tallet. – Dette var før forståelsen av klimakrisen kom. Naturvernforbundet har gått fra å være for gasskraft til være i front i kampen mot. Man lærer av sine feil, sier Haltbrekken.
Fakling av gass. På 1970-tallet ønsket Naturvernforbundet ønsket produksjon av 11 TWh gasskraft i Norge.
ne gasskraftverk stanse utbygging der? Ja! mente Naturvernforbundet. «Nordsjøgassen kan redde vassdragene» står det i en leder i Norsk Natur nr. 2-1975, under tittelen «Gass, den gunstigste løsning». Videre står det: «Norges Naturvernforbunds syn var og er at når man først har tatt hull på Nordsjøens bunn og påbegynt uttappingen av de fossile ressursene, må gassen nyttes til å dekke den nødvendige økningen i norsk energiforbruk.» ØNSKET 11 TWH GASSKRAFT Og det var ikke bare i medlemsbladet Na-
turvernforbundet markedsførte sin politikk. I 1974 ble det gitt ut 160 siders verk, «Energi, miljø og samfunn», der det i detalj ble redegjort for forbundets energipolitikk. Det ble også laget en brosjyre, «Alternativ til vannkraft», som forbundet flittig brukte i sitt lobbyarbeid. I 1978 konstateres det i en leder i Norsk Natur at «de fleste politiske partiene har nærmet seg Naturvernforbundets energisyn». Og det er en storstilt satsing på gasskraft naturvernerne ønsker. Hele 7 terawattimer (TWh) på land og ytterligere 4 TWh produsert på plattformer i Nordsjøen, foreslår Naturvernforbundets
ÅPNET FOR ATOMKRAFT En kort periode holdt Naturvernforbundet også døra åpen for atomkraft. Høsten 1970, like etter at Mardøla var tapt, mente forbundet at atomkraft måtte utredes som supplement til vannkraft. Det fremgår av en uttalelse fra Naturvernforbudet til Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE). Forbundet konkluderer imidlertid ganske raskt med at ulempene er så store at man «sterkt fraråder at Norge satser på atomkraft», ifølge Energi, miljø og samfunn fra 1974. Mot slutten av 1970-årene kjølnet også Naturvernforbundets begeistring for gass. Da «Energi, miljø og samfunn» kom i ny utgave i 1979, var gasskraftverk «uønsket». Det er også viktig å få med at Naturvernforbundet hele tiden har pekt på energisparing og redusert vekst som det viktigste tiltaket i norsk energipolitikk.
/ 29