Lappkjuke. Foto: Caspar S/flickr.com
soppen i et område, regner de det som sikkert at det også finnes andre, sjeldne, trelevende sopper i samme skog. Derfor var entusiasmen stor blant bio logene i «Siste sjanse» da de kom over en rekordstor bestand i Skotjernfjell, bare noen få mil nord for hovedstaden. – Da vi begynte å lete etter biologisk interessante områder, var Skotjernfjell ett av de første vi fant, sier Andersen. Og derfor gikk alarmen blant natur vernere og biologer da det viste seg at området var blinket ut for hogst. Sensom meren 1992 ble en mindre del av skogen ved Skotjernfjell hogd. «Skog-massa kren» var overskriften Aftenposten satte på sin artikkel derfra. Hogstsøknad Men det var mye skog igjen, og natur vernerne i NOA kom over at skogeieren i Skotjernfjell, Lunner Almenning, hadde planer om en ny, større tømmerhogst i området. – I andre skogområder visste vi ingen ting om en hogst før den var i gang. Men si den Skotjernfjell var definert som en del av Oslomarka, måtte skogeieren søke om lov til å hogge der. Da vi oppdaget søknaden satte vi i gang et stort opplegg for å forhin dre at hogsten ble noe av. Vi tok kontakt med skogeieren og alle relevante myndig heter, men opplevde at argumentene våre ikke gjorde særlig inntrykk, sier Andersen. En europeisk diskusjon Men hverken Lunner Almenning eller de norske skogbruksmyndighetene var nok helt klar over hva det var som var i ferd med å bygge seg opp. Den voksende opp merksomheten om skogens naturverdi
/ 67