Naturvernforbundet 100 år
Vestfold
Grønnsaksrevolusjon i Ve I Vestfold kan seksti andelseiere hente sine egne økologiske grønnsaker rett fra gården. Hvis Naturvernforbundet i Vestfold lykkes, er dette bare begynnelsen. Det skal bli mange, mange flere.
– Det var en gutt som lurte på hvorfor vi skulle putte gulrøttene ned i jorda. Man kan jo bare dra til butikken og kjøpe dem der, forteller Lone Charlotte Haugland, som leder prosjektet for andelsgårder i Naturvernforbundet i Vestfold. – Det får meg til å tenke at slike gårder har en viktig pedagogisk funksjon. Her kan vi finne tilbake til våre gamle tradi sjoner med dyrking og selvberging, sier Haugland. – Stor interesse I det gamle inkariket var det vanlig at folk dro til et allment område på en bestemt dag og dyrket jorda i fellesskap. Her til lands har landsbyer og storfamilier i pe rioder drevet jordstykker i fellesskap. I Vestfold satser nå Naturvernforbundet på andelsgårder, hvor folk kjøper andeler i gårdens produksjon av grønnsaker. – Andelseiere får i begynnelsen av se songen delta i planleggingen sammen med gården for å bestemme hva slags grønnsaker som skal dyrkes. På den ne måten får man mat med «bondens ansikt». Og bonden får vite hvem han dyrker maten til, så han legger ekstra kjærlighet og omtanke i jobben sin, for
Fakta
Naturvernforbundet i Vestfold Jobber nå med
Historie
■■ Vern av våtmarker; Presterødkilen (vernet 1969) og Ilene (vernet 1981) ■■ Nei til oljekraftverk og gasskraftverk på Slagentangen ■■ Motstand mot utbygging E18 i nordre Vestfold, samferdsel ■■ Forurensning og miljøgifter; Sandebukta, Horten havn, Langøya, Sandefjordsfjorden, Tjøme m.fl, renere vann i Oslofjorden ■■ Jordvern ■■ Arealplaner ■■ Naturgledearrangementer
Stiftet: 1. januar 1971, Vestfold Naturvern Første leder: Bjørn Thuv, adjunkt Viktige saker: ■■ Vern av våtmarker; Presterødkilen (vernet 1969) og Ilene (vernet 1981) ■■ Nei til oljekraftverk og gasskraftverk på Slagentangen ■■ Motstand mot utbygging av E18 i nordre Vestfold, samferdsel ■■ Forurensning og miljøgifter; Sandebukta, Horten havn, Langøya, Sandefjordsfjorden, Tjøme m.fl, renere vann i Oslofjorden ■■ Jordvern ■■ Arealplaner ■■ Naturgledearrangementer
Nøkkelinfo Antall lokallag: 4 Leder: Øyvind Johnsen E-post: vestfold@naturvernforbundet.no
teller Haugland. Én gård er allerede i gang, og flere er på trappene. Hvis det går som fylkeslaget håper, kan det snart bli vanlig å være an delsbonde i Vestfold. – Det er stor interesse. Vi starter opp
Gratulerer med dagen! På vegne av Utdanningsforbundet vil eg takke for godt samarbeid om klimaprisen, som vi saman delar ut til skular og barnehagar som har utmerkt seg med godt arbeid knytt til klima og miljø. For organisasjonen vår har dette samarbeidet gitt ny kunnskap og styrka engasjement. Våre organisasjonar har felles sak i mangt og mykje. Natur og utdanning er nøkkelen til ei god framtid for oss alle. Ragnhild Lied leiar i Utdanningsforbundet
50 /
et nytt andelslandbruk i Sandefjord nå. Bare i løpet av to uker fikk Facebook-si den over 200 følgere. Vi trenger ikke å bruke penger på å markedsføre dette, sier Haugland.
foto: Tom Egil Jensen
Tekst: Tor Bjarne Christensen tbc@naturvernforbundet.no
Startet i Japan Den moderne formen for andelsbruk ble startet i Japan på 1960-tallet. Folk så at jordbruket ble industrialisert og at bru ken av sprøytemidler økte. De ønsket seg rene matvarer og kjøpte dem direkte fra bonden. I Sveits og Tyskland ble det også startet andelsbruk på denne tiden. I USA er ordningen utbredt, med rundt 12 000 registrerte gårder i 2007, og det finnes også mange slike gårder i Storbritannia og Canada. I Norge har vi ikke kommet like langt. Her er det 9 andelsbruk, men Haugland tror det vil bli langt flere.