Naturvernforbundet 100 år
Hordaland
Strilekrig mot atomkraft
Det ble snakket om kraftkrise på 1960- og 70 tallet. Det private strømforbruket økte, aluminiumsindustrien gikk for fullt, og det var krefter i sving for å bygge et nytt aluminiumsverk på Mongstad. Atomkraft skulle være løsningen. Tekst: Honoria Bjerknes Hamre redaksjonen@naturvernforbundet.no
Atomkraftverk på Eidetræ? Lindås ved Fensfjorden nord for Bergen ligger i et område med solid grunnfjell. I 1973 ga lensmann Olav Jordal tillatelse til at NVE kunne drive grunnundersøkelser. Han krevde at NVE varslet grunneierne i god tid. NVE kartla Lindås og kom frem til at Eidetræ på Ostereidet var det best
Morgenavisens tegning av strilebonden som jaget NVEfolkene fra gården.
Bellona gratulerer Naturvernforbundet med 100 års standhaftig miljøkamp! Dere har vært en pionér når det gjelder å sette natur og miljø på agendaen, og er flinke til å engasjere lokalt for miljøkampen. Naturvernforbundet og Bellona har hatt et godt og konstruktivt samarbeid på mange områder, og vi vil takke for deres innsats for norsk natur- og miljøvern. Vi ser frem til i å kjempe videre side om side for å sikre en bærekraftig og trygg verden i generasjoner fremover. Frederic Hauge Bellona
34 /
fra NTH gjorde greie for farene ved strå ling fra kjernekraftverk, en stråling en verken kan lukte eller smake, den kan ba re påvises med dyre måleapparater. Lag ringen av avfall var også et stort problem. Ingvald Haga fra NVE forteller en an nen historie. Den årlige strålingsdosen fra et atomkraftverk er ikke større enn den folk utsetter seg for på en påsketur i fjellet. Et kraftverk er så trygt at en kan bygge et hotell oppå det, og lagringen av avfall er ikke noe stort problem. Det er sjanse for en ulykke per ¼ million år, og da ikke noe verre enn en flyulykke.
egnete stedet. Bygdefolket ble holdt uvi tende inntil 3. mai 1974. Da skrev Vidar Lehmann, leder av Arbeidsutvalget mot kjernekraftverk på Ostereidet, en stor ar tikkel i avisen Strilen. Her fikk nordhord lendingene for første gang se et kart over Eidetræ med atomkraftverket inntegnet. Bygda var i sjokk. 19. mai ble gymsalen på Ostereidet ungdomsskole fylt til randen på informa sjonsmøte. Professor Harald Wergeland
foto: Dag Thorenfeldt
Aluminium luktet arbeidsplasser. Men det var økende motstand mot vannkraft utbygging i landet. Spørsmålet var om atomkraft kunne avløse vannkraft som energikilde? Slagordet «atomer for fred» gikk ver den rundt på 1950- og 60-tallet. I andre land planla og bygget de atomkraftverk. Så hvorfor ikke i Norge? Også naturver nere lot seg rive med og mente vi kunne produsere ren kraft uten å ødelegge et eneste vassdrag. Farene var det lite kunn skap om, men naturvernerne snudde da det ble kjent at atomkraft kunne gi uopprettelige skader på naturen. I Stor tingsmelding 97 (1969-70) sa Stortinget i prinsippet ja til at planlegging av det første kjernekraftverket i Norge kunne begynne. Det ble bevilget penger til arbei det, og Norges vassdrags- og energiverk (NVE) fikk ansvaret for kartlegging.
Sjokkerte over planene Vi i (daværende) Vestlandske Naturvern forening var sjokkerte over planene. Vi deltok på protestmøter, undertegnete husker spesielt møtet på Ostereidet der vi var 3-4 representanter fra VNV. Aksjon Mot Atomkraft (AMA) hadde også representanter til stede på folkemøtet. Aksjonen hadde sitt utspring i Oslofjord området der kjernekraftplanleggingen