vekstvilkår. Kiselalger har skall som består av silikat i stedet for karbonat. De kan få det bedre sammenlignet med konkurrenter med kalkskall, så det er sannsynlig at sammensetningen av planktontyper i havet kan endre seg i fremtiden. Samtidig er ikke forskningen entydig, og for noen kan ulemper og fordeler til en viss grad veie hverandre opp. Kalkflagellater nyter for eksempel også godt av gjødslingseffekten. De får da gjort mer fotosyntese, som i noen grad kan veie opp for at de får svakere skall. Men dyreplankton som hval åte, som ikke gjør fotosyntese, de vil slite uansett, sier Olsen.
Kan forsuring forvirre Nemo? Det forskes mye på om forsuringen vil få direkte konsekvenser for større arter i havet, som fisk, annet enn endringer i næringstilgang. – Tidligere forskning på tropiske fiskearter har vist effekt på fiskenes nevrologiske funksjoner. Klovnefisken, den som er kjent fra filmen «Oppdrag Nemo», fant ikke tilbake til anemonearten den bruker å gjemme seg for predatorer i. Men nyere forskning har ikke klart å reprodusere disse forskningsresultatene, så her er usikkerheten stor, forteller Olsen. – Men den totale påvirkningen vi har på
havet er stor. Erosjon og eutrofiering, forurensning, forsøpling, fiske og mange andre faktorer bidrar til å påvirke livet i havet. Havforsuring er enda en negativ påvirkning for økosystemene, sier Olsen. n
Kilder:
Energi og klima: «Slik gjør CO2 havet surere» – Lars Ursin, 31. mars 2020 Dagens Næringsliv: «En av de største og viktigste konsekvensene av våre CO2-utslipp er ukjent for folk flest» – Øyvind Paasche og Are Olsen, 25. juni 2016
Natur & Miljø | 2.2020 | 31
