Pål Nyhus TEKST AUDUN VINGER FOTO TOVE SIVERTSEN
mmBmwÉ&BKSMlm
\|i
JBHlHffl, '-tåif/Æmåf ÆBm _ M/
"Livebiten er et lite mareritt for meg. Jeg har har jo aldri lagt en plan i hele mitt liv.11
'i '*•
\m. K jB
!pj lill WiffHr' JHHHk
ÆKnmmjmUBmm i?
Bli -JMm
.
Rhi 1
. ..
-^fiÉi'W 5
IMF l| "'
-..JP
p /. v^Sk
v’ .», •»
- -.< ‘
_»*
-.
•*• HwPnfiV*
* '*’
,
v /
fmr
Pål sine skrøner DJ Strangefruit er blitt voksen, og skal gi ut debutplate på jazzlabel. Men ikke mer voksen enn at han fortsatt snakkerom spøkelser i vinylplatene. BABIES MAKIN’ BABIES. Pål Nyhus, ja. DJ Strangefruit. For noen år tilbake ble han av Natt&Dag og våre lesere kåret til landets beste diskjockey, det hadde han forsåvidt vært en god stund. Han som kunne spille hvilken som helst type musikk, og få det til å høres ut som kunst eller disco. Han forandret folks musikksmak med sitt grensesprengende dansemusikkshow på gamle NRK Petre, men var for ukonvensjonell og rotete til å passe inn i den nye, mer strømlinjeformede modellen. I fjor fikk han barn, hvem skulle trodd og så videre. Nå kommer snart en ny, annen type baby til verden, med en masse sæddonorer, kunstig befruktning og keisersnitt involvert. Denne knudrete blandingen av en liten hund, et snilt menneske og en platebag, som antakelig kommuniserer med sine medmusikanter gjennom et svært billedlig lydspråk og via fingergestikulering, har laget sin helt egen plate, Beauty Came To Us In Stone. Det renommerte plateselskapet Jazzland skal gi den ut. Hvordan kan dette ha seg? Og hva i alle dager er Mungolian Jet Set, som han kaller prosjek-
[ 14 NATT&DAG / SEPTEMBER
tet? Jeg har hørt om Magnolia Jazzband, men det er noe ganske annet. Dette må diskuteres over en ærlig halvliter, Ved et Guds under er Pål Nyhus allerede på plass, han er aldri på plass, det vil si han er på plass, men på plass et annet sted enn man skulle tro han er på plass, Pål Gunnar Mikkels plass ville aldri fait i den bakken i Nordmarka om han visste at det skulle skje. Tankene går til andre Pål’er som har utrettet store ting på vår klode: Pål Enger, Pål Pot Pamparius, Pål Bang Hansen, Paul Simon, Paul Bley, Paul Gauguin, Paul Stanley, Paul Chambers, Jean Paul Gaul tier, Jean Paulhan, Paal Nilssen-Love, Paal Brekke, Paul Kantner, Paul Celan, John Paul Jones, Paul Cezanne, Paul Revere & the Rai ders. Men ikke Paul McCartney. Han sparer vi til en annen gang. Nå har vi tross alt Pål Ny hus her, og han har med seg sin ikke ubetyde lige musikalske sparringpartner og lydtekniker Reidar Skår, fingrene og produsenten i Mungo lian Jet Set. Han holder seg på skulderen til Pål (se bilde), og forklarer retningen, - Jeg skulle mikse en stor session, en røff
liveaktig greie som Pål haddde gjort sammen med grunnstammen i jazzbandet Atomic. Hele sessionen ble så kokt ned til én låt, og den satte standarden så jævlig høyt at vi ble tvunget til å skifte kurs. Flere sessions fulgte. Første låta var ferdig i 2001, og det har vært en forholdsvis intuitiv prosess siden. Det er blitt en antistreit skive. Jazzland har ikke visst hva de skulle få underveis her. At Pål Nyhus skulle klare å samle tankene sine ned i ett plateprosjekt er flotte greier. Det er kanskje et lite ønske som har vært der hele tiden? - Mungolian Jet Set var navnet på et fiktivt band jeg digga som sekstenåring, jeg lagde fake diskografier og lister. Jeg kommer på mange måter tilbake til utgangspunktet mitt nå; full circle, sier Pål. Det er et møte mellom en trollmann og et barn, der jeg er barnet og Reidar trollmannen, sier Pål. - Hadde jeg gjort dette prosjektet sammen med en dj-kompis ville det blitt mer forutsigbart. Idéen var altså at Pål skulle sette premissene, eller i det minste slå an en streng for de
potente musikerne å bygge videre på. Han er blitt voksen i løpet av tiden han har agert som DJ/lydsolist i KHMER-bandet til Nils Petter “med disketter” Molvær, men han kan ikke noe mer teknikk nå enn for fire år siden. - Jeg begynner å bli lei av at han synger inn i øret mitt hele tiden, kommer med forslag til trommebeats og denslags. Han kan ingen italienske musikkuttrykk, sukker Skår, men utdyper: - Vi traff hverandre via andre fellesgrei er, Tim Burton-filmer, og tøffe rom. Vi så for oss forskjellige filmklipp da vi spilte gjennom musikken, og forsøkte å kle opp låtene derifrå. Det er ikke filmmusikk, men det åpner forhå pentligvis for noen visuelle muligheter. Tankegangen er inspirert av KLF-plata Chill Out, hvor de bare knabber en masse lyder og opptak og lager en collage av det, sier Pål, som forteller at det er rundt hundre samples i hver låt på skiva hans. Solisten i bandet er den sampleverdenen som er blitt malt frem i etter kant, via vinylen. - Vi har for eksempel tenkt at “her kunne det vært bra med et obo-tema". Men i stedet
j