Hun og hund TEKST IVAR WINTHER FOTO PER HEIM LY
premieren på Måken, og Ane begynner å Iskrivende er det en knapp uke til er bli sliten avstund de lange prøvedagene. Hun litt mørk under øynene. Derfor er det ekstra raust at hun bruker sin eneste frikveld på å in vitere oss hjem til leiligheten sin i Gamlebyen. Ane har utsikt til togene. Det er skikkelig arbei derklasse-stemning. Vi drikker kaffe og vin. Jo nas tasser rundt på gulvet, slik hunder har for vane. - Måken handler om mennesker som ikke utlever sitt potensiale og ikke lever de livene de ønsker. Jeg spiller Masja. Tsjekhov skrev det som en komedie, så han ble skuffet da alle be gynte å gråte. Det er en masse å le av der. Og det er et veldig trist stykke. Det er hardt arbei de, men jævlig gøy. Få med at det er Alexan der Mørk-Eidem som har regien. Litt fakta: Ane Dahl Torp er 1,70 høy. Hun veier mellom 58 og 61 kilo, alt ettersom hun veier seg om morgenen eller om kvelden. Hun har akkurat meldt seg ut av S.A.T.S., og føler dermed at hun har meldt seg ut av det gode selskap, siden alle vellykkede mennesker tilsy nelatende er medlem av et treningssenter. Hun haren snill liten hund som heter Jonas, og kjøpte kåken i Gamlebyen for noen måne der siden. Om en stund ser vi henne i Torun Lians barnefilm Ikke Naken, der hun spiller en tøsete tante, som setter et dårlig eksempel for en jente i puberteten. Hun kommer fra Øster ås i Bærum, gikk på Oslo Katedralskole, og var en ivrig tenåring som likte å gå på Last Train og Bar2Be. Hun studerte litteraturvitenskap. Hun kom inn på Statens Teaterhøgskole første gang hun søkte. - Det er mange søkere, og jeg hadde flaks. Først er det opptaksprøver, og i siste runde er det intervju. Jeg holdt på å ryke ut på intervju et. Spørsmålene var helt teite, “Hva er det som har gjort deg til den du er?”, sånne liksomdy pe ting. Hva faen svarer du på det? Jeg tror de var ute etter traumatiske opplevelser, men der måtte jeg skuffe dem. Jeg var veldig nervøs, og reagerte med å være fjasete og blid og grei og veldig Bærum.
Ane Dahl Torp gjorde inntrykk i novellefilmen Anolit. Nå langfilmdebuterer hun i Kvinnen i mitt liv, der hun spiller vestkanfegen som kan temme Thomas Giertsen. Du kan se henne på Det Norske Teatret i Tsjekhovs Måken. Det er på tide å gå på besøk og bli bedre kjent ønsket folk velkommen inn til forestilling, vær så god, kom inn i varmen og se på oss. Så kom det en strøm av mennesker vi trodde skulle til oss, men det skulle de ikke. De skulle bort til fotballstadion som ligger rett ved siden av. Det var litt trist. Men det var mye gøy også, vi dro ofte på turné, ut på den ytterste nøgne ø for å spille i gymsaler. Jeg sto rett under bas ketballkurven og spilte Hedda Gabler. Det er dritgøy. Og folk er så entusiastiske, de smører smørbrød når teatret kommer.
dig utdannet. Skuespillere må ta arbeid der det finnes. - Molde er en kremmerby, virkelig. De skal opp, de synes det er jævlig gøy å tjene penger. Når man tar ferga til Molde, ser det ut som en stor by på størrelse med New York omtrent, men det er bare fordi alle sitter hjemme med lysene på. De går ikke ut for å samles. Til slutt fant jeg ut hvor de var, de var på Moldehallen og trente. Der var alle folka, det var der de møttes, de kjøpte en banan og slo av en prat, og levde livene sine inne på det treningssenteret. Et lite stykke Norge. - De har ikke noe god mat der heller. Bur ger King er den beste restauranten i byen. Jeg bodde der i to og et halvt år, og det var skrek kelig ensomt. Trist, men litt kult også, for da ble jeg kjent med folk jeg ikke ville blitt kjent med her. Jeg jagde dem ikke bort fra bordet mitt. En gang kom jeg hjem fra turné klokka seks på en lørdag. Så la jeg meg klokka ti og ble i senga i nitten timer. Det var ingen ting å stå opp for. Og sånt funker jo ikke i lengden, jeg måtte ut og prate med folk. Snikskyttere, bilselgere, fiskere ... en fyr som eide det lokale bucsesenteret. “Bucse” med c, he he. Det var sikkert gøy da, men helt ærlig, hvor mange av dem har du kontakt med idag? - To. Helt sant. Men det som var kult i Mol
ffiii
jf
de var at man traff publikum på gata dagen etter. De kommer bort og brøler “HEI I HÆIA PÅ DEG, HALLO I HÆIA PÅ DEG!!!”
DA ANE VAR NYUTDANNET SKUESPILLER på 25
ANE GLEDER SEG til Kvinnen i mitt liv kommer
år, fikk hun plutselig rollen som Hedda Gabler ved Teateret Vårt i Molde. Hun fikk panegyris ke anmeldelser.
på kino, men synes det er rart å se seg seiv på lerretet med andre folk i salen. Stort, men litt flaut samtidig. -Jeg er det romantiske elementet i denne filmen, jeg er kvinnen han blir forelsket i. Jeg spiller Nina Boman, det er gamle penger i fa milien min, og jeg er lege. Jeg slet litt med tro verdigheten når jeg skulle være lege. Det er vanskelig å spille forskjellige yrker sånn ut av det blå. I en scene gjorde jeg en ryggundersø kelse på Giertsen, og det krevde en god del tagninger. Det er en romantisk komedie, på mange måter litt amerikansk. Det har ikke blitt laget så mange rene romantiske komedier i Norge, men dette er en ren, prototyp genre film. Gutt møter jente, så blir det litt skjærings, og så møtes de til slutt. Er den mest morsom eller mest romantisk?
- Grunnen til at jeg fikk rollen, var at jeg var den eneste jenta de hadde, he he. Jeg kunne bare ikke forholde meg til det presset det inn bærer å spille Hedda. Det er en rolle folk gjer ne vil halshugge deg for hvis de synes at det suger, men jeg var så ung at jeg kunne alltids skylde på alderen, hvis det skulle vise seg å ikke funke. Litt som handicapidrett. Molde er en liten by, som først og fremst er kjent for kapitalisme og fotball. De har racer båt i Molde. Man kan lure på hvordan det kul turelle klimaet er på en sånt sted. Med fare for å høres arrogant ut, hvor mange moldensere har har dannelse til å sette pris på en bra tea teroppsetning? - Det er mange kulturinteresserte mennes ker der. Forøvrig tror jeg ikke man trenger så voldsomt med dannelse for å kunne sette pris på for eksempel Hedda Gabler. Men det er til felle at når det er fotballkamp, går de store fol kemassene rett forbi. Vi satte ut fakler og
\|1
LEGER MÅ JOBBE I NORD-NORGE når de er fer-
- Det er vanskelig å si, siden jeg bare er med i de romantiske scenene med Thomas. Det er mye an net morsomt som foregår med vennegjengen til Thomas, men det har jeg ikke noe forhold til, jeg har bare lest det i manus. Jeg traff dem aldri engang. Jeg vet ikke hvor-
“Dette er en ren, prototyp genrefilm. Gutt møter jente, så blir det litt skjærings, og så møtes de til slutt.” dan filmen blir, men jeg tror den blir mer romantisk enn f.eks. Friends. Like romantisk som Sleepless in Seattle? - Ikke så romantisk. Fire bryllup og en gravferd? - Ja, der et sted, den er i samme gata, ja. Si meg, har du ikke fått noen føringer på hva du skal si om filmen i intervjuer? - Jo. Vi har diskutert og blitt enige om hvordan vi framstiller filmen, slik at vi ikke gir publikum feil forventn inger.
Føler du at du holder deg til de føringene nå? - Jeg håper det. He he. Det er rart å være talerør for en sånn stor sak som er mye større enn meg, både personlig og økonomisk. Det er nesten litt skummelt. Men jeg har en god følelse med filmen. Jeg var og la på litt ekstra lyd, og det ser veldig bra ut. Thomas Giertsen er uten tvil straiting-Norges mest ettertraktede mann. Hvordan var det å jobbe med ham? Kjente du ham fra før? - En veldig OK fyr. Hele denne innspillingen
NATT&DAG / SEPTEMBER 21