«
sante i de filmene er at det faktisk ikke bare er jeg som holder kameraet. Men jeg satte meg ned og klippet det, jeg la på musikken, jeg passet på at vi hadde fått med de beste triksene fra sommeren. Jeg strukturerte det. Men jeg følte også at det var et tydelig samarbeid med guttegjengen. Det var mindre hierarkisk, det var veldig spontant, og noen ganger kan jeg nesten savne det. HAN OMTALER DET som en «organisk, gjengdynamisk ting» – og trenger kanskje ikke savne det altfor mye. Selv om den nå foregår innen mer ordnede former, er det definitivt en gjengdynamikk som preger Triers filmproduksjon, i og med at han omgir seg med så mange faste samar-
«
beidspartnere. Alle langfilmene har han for eksempel skrevet sammen med Eskil Vogt. I fjor debuterte Vogt selv som regissør med Blind, men inntil da var han langt mindre synlig enn Trier, duoens store stjerne. Har Vogt fått for lite kred? – Han har sagt til meg at han synes at jeg har trukket ham frem, og jeg håper jeg har gjort det, for jeg er så glad i ham og synes han fortjener det. Jeg gjør det ikke for å være snill. Han er en enormt viktig del av at filmene blir som de blir. Han skriver manusene sammen med meg, han er med på å skape idéene, skape karakterene – alt som er grunnlaget for en film. Trier passer på å nevne flere viktige bidragsytere: Jakob Ihre og Olivier Bugge
Det er ikke bare ’å, det vil være funky med en sånn sekvens’. Det er ikke nok for meg.
De ville at jeg skulle putte ‘Reprise-krydderet’ på det.
Coutté – henholdsvis fotograf og klipper, helt siden Reprise. – Men Eskil kommer først i prosessen. Men dette får du spørre han om, altså. Synes du det? Vet du om en annen manusforfatter i Skandinavia som er like kjent for sitt samarbeid som Eskil Vogt? Kan du nevne én? Ikke på stående fot. – Og det er ikke tilfeldig. Det er fordi Eskil er bra, det er ikke noen annen grunn. Det er utrolig åpenbart at han er en bra fyr. Når jeg møter Vogt senere samme dag, spøker han om at han er den som egentlig trekker i trådene bak Triers filmer, mens «Joachim bare er en kjekk posterboy». Men han bekrefter også at han har vært storfornøyd med sin rolle. – Det å være ansiktet til filmen, som gjør alle intervjuene og prøver å se bra ut på bilder – det er jo bare slit, påstår manusforfatteren.
TRIER OG VOGT har vært i samtaler med HBO om å jobbe med ulike tv-produksjoner, og Trier utelukker ikke at det skjer en gang i fremtiden. Inntil videre jobber de med både et amerikansk og et norsk prosjekt. Han håper at de kan sette i gang med sistnevnte allerede neste år, men holder ytterligere detaljer tett til brystet. Louder Than Bombs står uansett først for tur, og selv om de foreløpige reaksjonene på filmen jevnt over har vært positive, virker det som han stålsetter seg en smule før den verdensomfattende lanseringen. – Jeg lager en film, det er det jeg kan gjøre. Så må vi se. Så er det ute av mine hender. Og der er vi nå.
Louder Than Bombs har premiere 2. oktober. Se side 56 for anmeldelse av filmen.
08/2015
25