LIL KIM Hard Core 2K14 I.R.S RECORDS
Lyden av 40-årskrisa Mangel på selvinnsikt er en stadig tilbakevendende faktor blant eldre rappere, som i 9 av 10 tilfeller ikke klarer å holde fast ved gammel storhet. En av disse er Lil Kim, som tydeligvis har omgitt seg med nok ja-mennesker siden solodebuten Hard Core til å overbevise seg selv om at hun fortsatt er en viktig rapartist. Med ni lange år siden forrige studioalbum, har det dog vært hennes stadig mer bisarre, plastisk opererteutseende – og ikke minst en evig gnåling om at alle nye kvinnelige rappere forsøker å være henne – som har gitt den nå 40 år gamle Kim mediaomtale. I hennes eget hode er hun derimot stadig en
2
FLYING LOTUS You’re Dead WARP
Apropos døden … … i 1970, etter å ha knust saksofonen i TVen sin, tok den legendariske frijazz-saksofonisten Albert Ayler fergen til Frihetsgudinnen. Da fergen nærmet seg Liberty Island, hoppet Ayler ut i East River. Liket ble funnet noen dager senere. Hvordan ville han hørtes ut, om han hadde levd idag? Det er fristende å svare «Flying Lotus». Siden debuten 1983 fra 2006 har eksperimentell jazz i større og større grad preget Steven Elisons utgivelser. Men det er vel nesten selvsagt at Elison skal tenke i de baner når Alice Coltrane (eller Turiyasangitananda), syttitallets mest speisa kaleidoskop inn i Hindu-spirituell avant-garde-jazz (!), var grandtanten hans. Fordi promoutgaven av You’re Dead av sikkerhetshensyn leveres i én lang fil, har denne anmelderen måttet sette sin lit til en innholdsfortegnelse og eliminiasjonsmetoden for å avgjøre hva som er hva. Ikke at det egentlig viser seg å være et problem, snarere tvert imot, siden denne platen gjør seg overraskende godt som en eneste lang organisk låt. Når Kendrick Lamar («Never Catch Me»), Snoop Dogg og FlyLos rappende alter-ego Captain Murphy («Dead Man’s Tetris») alle dukker opp i løpet av
5
stjerne og leder på den amerikanske hiphop-scenen, hvor hun fortsatt nyter en viss dose respekt for gamle bragder. Lista legges altså skyhøyt når hun velger å kalle opp sin nye mixtape etter nevnte 1996-klassiker, men ikke uventet er Hard Core 2K14 mer en pinlig halvtime enn noen gjenerobring av hennes gamle raptrone. Når dét først er sagt, begynner det faktisk ikke så ille, med New Yorkklassiske «Stadium Music», med god hjelp fra godgutten Yo Gotti, samt en relativt fantastisk intro om hvordan hennes legendariske squatbilde fikk folk drept i amerikanske fengsler. Jadakissgjestede «Real Slick» er et annet ok spor, men der sier det også stopp. «Be careful what y’all wish for/Cause now she’s pissed off/ And y’all gon’ feel her reign» synges det puteflaut i refrenget
platens første femten minutter, fremstår de som en integral del av jazzen. Flying Lotus har ingen problemer med å realisere potensialet av andre sjangere i sin egen visjon. Man kan vel først som sist etablere at FlyLo har funnet sin suksessformel. Jazz-connoisseur Herbie Hanckock, som har gitt ut flere album enn det finnes mennesker i Drammen, har lånt seg selv til «Tesla» og «Moment of Hesitation». Etter den smått kastrerende The Imagine Project, er det godt å høre at Hancock er tilbake i storform (skjønt jeg ikke er helt sikker på akkurat hvilken låt han er i storform på), men det bør trolig tilskrives FlyLos stødige dirigering. Jeg har selvsagt notert en del betraktninger mens jeg har hørt på albumet, som for eksempel at You’re Dead vil trykke på knappene til ECM-aficionados, men den mest spesifikke må vel være denne: To ganger den siste uken har jeg tatt en sovepille for å aktivt avslutte dagen prematurt, og begge gangene har jeg hørt på You’re Dead. Å være i parallelluniverset søvn/våken tilfører platen en helt ny psykedelisk dimensjon (jeg var riktignok ikke fullstendig død som platetittelen forkynner). Om jeg anbefaler søvnløshet? Overhodet ikke. Men tro meg når jeg sier at et album er bra når man får like stor uttelling av det, våken som i søvne. Karima A. Furuseth
på «Identity Theft», enda en Nicki Minaj-diss som nok ikke havner på radaren til dagens regjerende rapdronning. Det er også vanskelig å ta Kim seriøst på «Trendsetter», hvor hun rapper om å sette trender, mens hun selv bruker fjorårets oppbrukte Migos-flow over middelmådige sørstatsbeats. I sin helhet føles Hard Core 2K14 som en slags kriseblanding av Kims utdaterte rapverden («Kimmie Blanco», really? 1996 vil ha gatespråket sitt tilbake), og et desperat forsøk på å høres ut som det hun selv tror er «populært hos kidsa». Hele tiden med en totalt manglende forståelse for egen posisjon: «Hating on the Bee cause they wanna be me/You don’t like the Queen? You just a hater». Jada Kim, jada … Mathias Rødahl
DRITT AKKURAT NÅ
REDINK Foto: Jimmy Linus
MUSIKK
VIS AT DU FØLGER MED
KJERNEKAR
EN KJERNEKAR FØLGER MED LITT EKSTRA GJØR DU?
U2 Songs of Innocence Var dette U2s iTunes-stunt, eller Apples U2-stunt? Hvem hadde idéen og hvilken sjuk person ga grønt lys? Uansett: Vi burde alle sette oss bedre inn i iTunes sine vilkår og betingelser før kjøp av neste Apple-produkt.
40 prosent av alle anmeldte voldtekter skjer i forbindelse med fest, i situasjoner hvor begge parter er beruset. Alle kan miste kontrollen. Unngå at vennene dine gjør eller blir utsatt for noe som vil prege dem i mange år fremover. Følg med. Vis at du følger med på facebook.no/kjernekar
HARR & HARTBERG «Blå Matematikk» «Til sammen er Torbørn Harr og Aslak Hartberg Harr & Hartberg. De har fått med seg et stjernelag av norske musikere. Teksten er skrevet av ingen ringere enn Lars Saabye Christensen.»
09/2014
59