TV
«
Når denne ufrivillig initierte omstillingsprosessen nå er over, er det ingen som lenger har behov for piratene.
Fra piratserien Black Sails
STRØMBRUDD
Er det tilfeldig at de internasjonale rettighetshavergigantene bestemte seg for å ta rotta på Pirate Bay akkurat da infrastrukturen for det nye internasjonaliserte, streamingbaserte tv-markedet var ferdig utbygget? TEKST AKSEL KIELLAND NYLIG SATT JEG* HJEMME hos en venn og kikket gjennom en håndfull amerikanske sitcompiloter som hadde hatt premiere i løpet av høsten. Ingenting av det vi så var spesielt bra, men det var interessant å se hvordan den nye arketypen «Den skjeggete, schlubbete kompisen» på forbløffende kort tid har inntatt tronen som den mest utbredte klisjeen i amerikansk tv-humor. Fra Broad City og Marry Me til Mulaney og Mixology dukker denne figuren opp med forbausende hyppighet, og i alle sammenhenger er han tett knyttet opp mot amerikanernes stadig mer liberale holdninger til marihuana. Dette hårete mannebarnet er en håpløs, men også elskelig figur som tilsynelatende er spesialdesignet for å gjøre det enklere for det TV-tittende felleskapet å forsone seg med at dette rusmiddelet nå er i ferd med å bli en allment akseptert del av den rekreasjonelle dietten. Om kvelden ikke var spesielt underholdende, var den i det minste kultursosiologisk interessant.
1
EN SLIK MÅTE Å SE TV PÅ er typisk for en viss type kulturkonsument hvis interesse for tv-mediet ble utformet en gang på 00-tallet, da den ulovlige nedlastingen for alvor begynte å gjøre seg gjeldende som en åpen kanal for nye inntrykk. Siden den gang har en betydelig andel norske tv-seere blitt vant til at de når som helst 50
1 – 2015
kan hente nær sagt hvilke amerikanske TV-serier de vil fra internett uten å betale for dem, og i samme periode har den en gang så regionalt definerte tv-bransjen blitt stadig mer globalisert. Den ulovlige nedlastingen skapte ikke bare en økt interesse for å se TV på tvers av landegrensene, den skapte også forbrukervanene som ligger til grunn for Netflix’ og HBOs streamingtjenester. Og der musikk- og filmbransjen med rette kan hevde at nedlastingen har svekket inntjeningsgrunnlaget deres, har tv-bransjen piratene å takke for at den i dag har et globalt forbrukermarked på linje med søsternæringene.
vært et symbol på den gamle drømmen om internett som en arena hvor etablerte maktstrukturer ikke var gyldige. I dag synes dette bildet av Pirate Bay å være på vikende front, og etter hvert som Netflix og HBO har etablert velfungerende streamingtjenester i Norge, synes ikke lenger behovet for å laste ned TV like prekært. Men selv om piratvirksomheten har ført til at vi i dag har et langt bedre og mer tilgjengelig nett-TV-tilbud enn vi ville hatt hvis bransjen selv fikk lov til å diktere vilkårene for egen utvikling, er ulovlig nedlasting fortsatt en helt sentral del av et velfungerende internett.
I SKRIVENDE STUND har Pirate Bay vært nede i en snau uke, og sett i lys av fengslingene av grunnleggerne kan det nå se ut som om etablissementet endelig har bestemt seg for å stenge siden for godt. Hvis dette lykkes, vil det bli det symbolske punktum for en prosess som har ført TV-bransjen fra et nettverk av lokale og nasjonalt definerte markeder bygget på tidsbundne utsendelser, til et globalisert marked hvor man selger sitt produkt direkte til publikum. Piratvirksomheten har tvunget TV-bransjen til å forlate sin gammeldagse forretningsmodell og bli en av de viktigste premissleverandørene i den moderne medieøkonomien, og når denne ufrivillig initierte omstillingsprosessen nå er over, er det ingen som lenger har behov for piratene. Fenomenet Pirate Bay har vært mange ting for mange mennesker, ikke minst har det
DE STORE STREAMINGTJENESTENE for musikk, film og tv appellerer ikke bare til publikums bedagelighet, de bidrar også til å kultivere en bekvem latskap hos sine brukere. Resultatet av dette er en utbredt gjeninnsnevring av hva slags kultur og underholdning publikum reelt sett befatter seg med. De fleste av oss har merket hvordan samtaler om film, musikk og tv de siste årene i stadig større grad har blitt sentrert rundt hva som finnes tilgjengelig på Netflix, Spotify og HBO Nordic. Hvorfor laste ned The Shadow Line når Top of the Lake ligger på Netflix? Hvorfor lete opp Broad City på en torrentside når det ligger tre sesonger av Girls på HBO? Selv uavhengig av lovbruddsaspektet er det noe utpreget tarvelig ved nedlasting, og når det i tillegg oppfattes som tungvint, er det forståelig
at det brede lag av publikum velger streaming. TV har alltid vært de passive forbrukernes medium, og forbrukerengasjementet man har sett det siste tiåret er på alle måter å regne som en historisk anomali. Det er derfor vanskelig å unnslippe følelsen av at stengingen av Pirate Bay varsler slutten på epoken da underholdningsbransjen virkelig ikke visste hvordan de skulle formidle produktene sine til publikum, og dermed var henvist til å forsøke å tilpasse seg forbrukervaner som bygget på brudd på deres egne opphavsrettigheter. I 2015 har de store konglomeratene gjenvunnet fotfestet, og det allmenne behovet for å gå utenom de etablerte TV-aktørenes tilbud er på vei tilbake til 90-tallsnivå. I den forbindelse er det viktig å huske at en av hovedårsakene til at den mye omtalte bølgen av kvalitetsserier dukket opp nettopp på 00-tallet, skyldes at det globale publikummet i denne perioden aktivt utforsket hva tv kunne og burde være ved hjelp av nettsider som nettopp Pirate Bay. Dette dannet grunnlag for en appetitt på nye og mer ambisiøse serier, og hvis denne impulsen nå forsvinner, er det all grunn til å forvente at dette vil gjenspeiles i de kommende årenes tv. OM IKKE MORGENDAGENS tv-serier nødvendigvis er dømt til å være mindre ambisiøse, mindre nyskapende og mindre risikovillige enn de som ble laget i gullalderen på 00-tallet, vil TV-tjenestene være såpass tilgjengelige og bekvemmelige at det uansett vil være vanskelig å merke forskjell. *Alle individer som omtales i denne teksten – inkludert «jeg» og «en venn» – er fiktive figurer, og alle eventuelle likheter med eksisterende personer er tilfeldig.