Issuu

REPORTASJE

Jo dårligere dager, jo mer desperat situasjonen er, desto mer snakkes det om vold.

Han mener imidlertid Agder-politiet veier opp for manglende rettsmedisinske undersøkelser ved å gjøre grundigere kriminalteknisk arbeid, undersøkelser på åstedet og av den avdøde. – Flere obduksjoner ville avslørt drap Svenske tall viser at det avdekkes 1 – 2 mord per 1000 obduksjon. Torleiv Rognum, rettsmedisinsk professor ved Rikshospitalet, jobber med å estimere tilsvarende tall for Norge. Arbeidet er ikke fullført, så han vil ikke kommentere dem. Han sier likevel at han vurderer de svenske tallene som et sannsynlig anslag. Rognum er klar på at dagens ordning er mindre fornuftig enn den gamle. At kun et klart mindretall av de unaturlige dødsfallene i Norge medfører obduksjon, skaper en uheldig usikkerhet. – I vår kulturkrets ser vi på livet som det ytterste gode, og vi bør derfor løfte spørsmål om død over økonomiske prioriteringer. Finn Abrahamsen bekrefter at rettsmedisinere oppdager drap politiet ikke hadde sett. – Jeg vet om i alle fall opp mot ti drap – det er mulig det er flere, dette er bare de jeg kommer på i farten – som har blitt oppdaget av rettsmedisinere på tross av politiets antakelser. Det er ganske mye. Hadde ikke likene blitt obdusert, hadde det ikke blitt oppdaget drap, sier han. – Manglende obduksjoner er en trussel mot rettsikkerheten. – Vanskelig å overbevise retten Abrahamsen forteller at judasdrap også vil være vanskelig å få gjennom i rettssystemet. – I de sakene vi har prøvd for domstolen har det vært svært vanskelig å overbevise retten, sier han. Det er her naturlig å gjøre en distinksjon. Det finnes flere drapssaker hvor dødsårsaken er en overdose, men denne er brukt mer som et ordinært drapsvåpen – uten at det er gjort forsøk på å skjule drapet som et overdoseuhell. Et eksempel er det såkalte kamikazedrapet, der en mann ble tatt med ned i en kjeller og holdt nede mens en av drapsmennene satte 2 gram heroin i armen hans (en dose så stor at ingen ville overlevd). Her ble det i tillegg brukt annet utstyr som «gladpack» rundt hodet og stump vold. Selv om slike drap i blant omtales som judasdrap, vil vi her holde oss til tilfeller hvor metoden blir brukt til å kamuflere et forsettlig eller overlagt drap som et uhell. Her er retten avhengig av tilståelse eller vitner. I 2006 ble en mann av Høyesterett dømt til forvaring på 21 år med minstetid på ti år for å ha drept en bekjent. I tiltalen står det at drapet er utført ved å «sette en overdose

heroin intravenøst på vedkommende eller forledet ham til å sette en slik dose på seg selv hvoretter han døde av heroinforgiftning». Konsentrasjonen heroin og morfin var langt over det man finner ved overdoseuhell. Avdøde skal kort etter injeksjonen ha oppdaget at dosen var altfor høy og i desperasjon angrepet drapsmannen, som ifølge vitner skal ha overmannet avdøde og sagt «Du har tabba deg ut». Retten fant grunn til å tro dette refererte til at avdøde tidligere hadde tystet på domfelte. I den andre kjente judasdose-saken ble en 39-åring fra rusmiljøet i Langesund dømt for drap etter å ha lurt en person til å ta en overdose heroin. De to hadde en konflikt, men ruset seg sammen som venner da drapet skjedde. Aktor anså det som skjerpende at den drepte ikke kunne verge seg, fordi han ikke visste at sprøyten inneholdt en dødelig dose. Ryktene om drapet hadde florert i rusmiljøet, og tiltalen baserte seg på at domfelte innrømmet drapet overfor flere vitner. I begge dommene har politiet hatt noe konkret å basere seg på. I den ene saken fantes det vitner til drapet, i den andre avslørte drapsmannen seg selv. Det er sjelden tilfellet. – Ofte må en enorm etterforskning til, sier Abrahamsen. Er det ikke foruroligende at alle som er tett på miljøet, deg inkludert, mener at judasdrap forekommer, men at så lite gjøres for å oppklare? – Jo, men dette er ikke lett. Det som må til er at man setter av midler og samler en gruppe dedikerte mennesker som har lyst til å jobbe med dette, som gransker narkotikadødsfallene i større grad enn hva man gjør i dag. Det har man aldri forsøkt. Blant annet må man dybdeintervjue familie og venner av overdoseofrene. Dette ville også vært et bidrag til de pårørende, som kan få et svar. Alt dette må gjøres over en viss tid og det vil koste penger. Det virker dessverre ikke som det er noen interesse for det. Ingen spørsmål Tilbake på Plata treffer vi en dame i femtiårene. Hun er godt kjent med skjulte drap i miljøet. Det er ikke noe nytt, forteller hun. Før var internjustisen enda hardere. Brøt du reglene, ventet judasdosen. Sånn var det, og alle visste det. – Jeg husker en dag den største bøffer’n i byen plutselig satte en overdose på gamle Plata, lenger oppi her. En skikkelig drittsekk – solgte bøff, plagde jentene og var generelt ufyselig. En dag lå han der. Ingen brøt inn, de stilte seg heller rundt så ingen skulle hjelpe ham. Han døde den dagen, for snart tjue år siden. Ingen har stilt spørsmål om det.

– VÅR SØNNS DØD BLE NEDPRIORITERT FORDI HAN VAR RUSAVHENGIG Da SV-politiker Aud Karin Oen og mannen Bjarne Hellesøy mistet sønnen fikk de aldri svar på om det var skjedd noe kriminelt. FOTO EMIL FINNERUD BERGEN: – Jeg har sagt det hele tiden, at jeg tror det har skjedd noe kriminelt. At han har vært utsatt for en form for judasdose, sier Bjarne Hellesøy. I august 2007 mistet han og kona Aud Karin Oen sønnen. Even var 26 år gammel. Han hadde et rusproblem, men var frisk, sterk og trente mye. Omstendighetene rundt dødsfallet var mistenkelige. – Han var ikke en typisk sliten narkoman, sier Oen. – Vi har forsøkt å finne ut hva som egentlig skjedde. Jeg har vært åpen for at det kan finnes flere mulige forklaringer, men vi fikk lite svar fra politiet. Selv om jeg sendte brev med alt vi lurte på, fikk vi aldri et skriftlig svar.

Hvordan var møtet med politiet? – Vi var først inne til en slags orientering. Den husker jeg lite av. Det var så tett på, vi var fortsatt i sjokk. Brevet sendte jeg i slutten av januar 2008 og dødsfallet skjedde august 2007. Såpass lang tid tok det å summe seg. I det tidsrommet hadde det fra politiets side ikke skjedd noe som helst, slik vi ser det. – Politiet brydde seg ikke. Satte seg ikke inn i saken. Det skjedde ingenting. Politiet tok ikke kontakt med oss dersom vi ikke hadde tatt kontakt først. Det meste som ble drevet fram, følte vi at vi selv sto for. Vi opplever at saken ikke har blitt etterforsket. Ingen av vennene eller andre i miljøet Even vanket i ble tatt inn til avhør. Foreldrene fikk inntrykk av at politiet ikke jobbet ut fra noen teori om hva som skjedde natten sønnen deres ble borte. De ba om et møte med rettsmedisineren som hadde obdusert Even. Rettsmedisineren ga foreldrene nye opplysninger de ikke hadde fått av politiet.

– Det var motstridende forklaringer fra de to partene, sier Oen. – Vi opplevde helt klart at saken ble nedprioritert fordi Even var rusavhengig. Politiet var forutinntatte. Dette var liksom nok en overdose, and that’s it. Mistenkelige dødsfall hos rusavhengige blir behandlet helt annerledes enn andre mistenkelige dødsfall. Rundt samme tid som Evens dødsfall, pågikk etterforskningen av en mye omtalt forsvinningssak i Bergen (den såkalte Dung Tran Larsen-saken, journ.anm). Lommemannensaken var også i politiets søkelys. – Politiet hadde tilsynelatende for mye å gjøre til å bry seg om vår sak. De fortalte helt åpent at de var veldig opptatt med forsvinningssaken, sier Oen. Oen er SV-politiker og Fylkesordførerkandidat på fylkestinglista i Hordaland. – Vi ser på oss selv som ganske ressurssterke, men ikke engang vi klarer å bringe disse tingene opp på et nivå det fortjener. Rusavhengige er nederst på rangstigen i alle sammenhenger. Ingen andre grupper i samfunnet ville funnet seg i en slik behandling. Dessverre finnes det ingen sterk pressgruppe utenfor heller, fordi de fleste som er personlig berørt av dette som regel er så nedkjørte selv. Da blir det vanskelig å gjøre noe, å få til forandring. – Vi skammer oss ikke over Even, uansett om han døde av det ene eller det andre. Noen er nødt til om snakke om dette og sette dagsordenen. Hvilken erfaringer sitter dere igjen med nå? – En følelse av maktesløshet. Det beskriver situasjonen best. Du er helt utslått og så møter du et apparat som ikke tar initiativ til å følge opp noen ting. NATT&DAG har ikke lyktes i å få en kommentar fra politiet i Bergen.

Mistenkelige dødsfall hos rusavhengige blir behandlet helt annerledes enn andre mistenkelige dødsfall. 05/2014