FILM
Dag Johan Haugerud Født i 1964 og utdannet bibliotekar. Har laget filmen Som du ser meg, samt en rekke kortfilmer, som Utukt og De syv dødssyndene. Har også gitt ut tre bøker, sist romanen Hva jeg betyr fra 2011. Andrea Bræin Hovig Født i 1973 og utdannet skuespiller ved Statens teaterhøgskole. Ansatt ved Nationaltheatret siden 2002. Har medvirket i flere filmer siden debuten med Hovmod i 2000. Spilte også en av hovedrollene i Haugeruds film Som du ser meg.
DEN NAKNE SANNHETEN En femti minutter lang monolog om et overgrep – levert rett i linsa av Andrea Bræin Hovig. Regissør Dag Johan Haugerud sier han har laget en film han ønsket å se selv, men Det er meg du vil ha viser seg å være noe flere vil ha. TEKST VILDE SAGSTAD IMELAND FOTO JETON KAÇANIKU – FORRIGE GANG jeg var i NATT&DAG var jeg kliss naken, skriver Andrea Bræin Hovig i en mail. Når hun møter oss, er det ikke for å mimre om ting hun gjorde på begynnelsen av 2000-tallet, men for å snakke om kinoaktuelle Det er meg du vil ha – også dét et nokså avkledd prosjekt. Hun spiller den eneste rollen, og gjennom en femti minutter lang monolog forteller hun historien til Henriette, en lærer som innleder et forhold til en av sine elever. Da Dag Johan Haugerud først fortalte Hovig at han tenkte å lage film av Sonja Evangs manus, som er basert på intervjuer med den ekte kvinnen filmen handler om, tenkte hun «jess, dette kommer til å bli bra». – Men jeg tenkte at hvis jeg traff henne og vi ble kjent, så ville det kunne ødelegge for arbeidet mitt. Jeg ville nok føle at det ble viktig å forsvare henne, og prøvde derfor å tenke minst mulig på at hun var virkelig, og minst mulig på hva jeg synes, rent etisk, om det hun gjorde.
1
DØRA GÅR OPP. Direktøren for det hele, Dag Johan Haugerud, kommer inn. Noe andpusten beklager han forsinkelsen. Vi tilgir, og spør ham om temavalget. Haugerud forteller at han ble dratt mot prosjektet fordi det viser hvordan kunsten gir rom for ambivalens der loven forbyr det. – Både rettsvesenet og samfunnet rundt 72
06/2014
er klare på hvordan man skal forholde seg til overgrep. Heldigvis, sånn må det være. Men det jeg likte med manuset, er at det beskriver en situasjon som befinner seg i gråsonen. Jeg tenkte at hvis jeg først skulle lage en film med overgrep som tema, så kunne den i hvert fall ikke være forutsigbar eller enkel. Han trekker frem Louis Malles film Murmur of the Heart som et godt eksempel på en slik ambivalens. – Den handler om en tenåringsgutt og hans seksuelle oppvåkning. Det ender med at moren hans gir ham en praktisk innføring i hvordan man skal ha sex. Filmen er varm og morsom, og du får på en måte en god følelse av den, selv om det er … ja … – Det er jo helt sykt, skyter Hovig inn. – Ja, ikke sant? Når du ser en sånn film og merker at du får en god følelse, blir du jo helt forvirret. Det går mot alt du har lært å tenke og føle at er riktig. Du må bare innrømme at det er noe som er relativt. Haugerud har selv klippet filmen og hørt Henriettes forklaring hundrevis av ganger. Han legger hele tiden merke til små ting, og av og til har han tenkt «nei, er dette egentlig greit?». – Hun argumenterer med kjærlighet, og sier at den overvinner alt. Vi er jo vant til å tenke sånn fra amerikanske filmer. Men er det sikkert at det er sånn? Kan alt tillates av kjærlighet? Hvordan hadde filmen blitt oppfattet hvis den hadde handlet om en mannlig lærer og en femten år gammel jente? – Vi ville nok dømt en mann fortere. Men jeg tror likevel det handler mest om at personen i
filmen får femti minutter til å fortelle hvordan hun tenkte og handlet. Veldig få blir gitt den muligheten, og jeg tror derfor at publikum gir personen en sjanse, uansett om det er en kvinne eller en mann, sier Haugerud. HAN BLE FØRST spurt om å lage teaterstykke av Sonja Evangs manus, ment for å fremføres under Norsk dramatikkfestival. Men regissøren er uten teaterbakgrunn, og hevder han ikke hadde noen idéer til iscenesettelse. Han kom derfor frem til at han måtte lage film hvis prosjektet skulle være gjennomførbart for ham. Han liker godt at folk snakker lenge på film, og hadde lyst til å prøve det ut i en ekstrem variant. Inspirasjon til Det er meg du vil ha hentet han blant annet fra Alan Bennetts Talking Heads – en BBC-serie med dramatiske monologer fra 1980- og 90-tallet. At det ble film av prosjektet, viste seg å være et lykketreff. Den ene planlagte visningen på Dramatikkfestivalen ble til visning på Tromsø Internasjonale Filmfestival, og nå får filmen også kinopremiere i juni. – Akkurat det med kinopremiere var faktisk litt overraskende. Selv om det bare skulle bli 17 stykker som kjøper billett, blir jeg kjempeglad, sier Hovig.
«
50 minutter med prat, nesten uten skifte av kameravinkel. Hvorfor blir det ikke kjedelig? – Det kan jo sikkert du svare bedre på enn oss?, ler Hovig.
Det er en fortellerkunst som kommer til sin rett her. Har vi undervurdert monologen på film? – Det er jo lange tagninger og lange klipp, men tenk på de derre greiene som NRK driver med. Hurtigruta, for eksempel. Folk sitter og ser, nesten uten at det skjer noe, men de opplever ikke at det er kjedelig. Jeg tror at hvis noe fenger, så blir det bare interessant av seg selv, sier Haugerud. For ham har det også vært viktig å skape en følelse av at det du ser på filmen er sant. – Folk flest er ikke så dramatiske, og hvis du skal lage en film som bygger på et autentisk materiale, så må den referere til hvordan folk snakker, og til hvordan ting er i virkeligheten, sier Haugerud. Filosofien traff Hovig rett i hjertet: – Jeg prøver å unngå regissørene som mener man må lage ting så tydelig at det «dumme» publikummet skal skjønne hva man mener. Hvorfor skal man himle med øynene samtidig som man kaster hodet bakover, bare fordi man er på en scene? HAUGERUD TROR det smale budsjettet har hatt mye å si for hvor avslappet prosessen har vært. – Det er meg du vil ha kostet 225 000 kroner. Derfor er det ekstra gøy at folk liker filmen. Det er meg du vil ha har premiere 13. juni
Hvis jeg først skulle lage en film med overgrep som tema, så kunne den i hvert fall ikke være forutsigbar eller enkel.