Fra smør til margarin. Kostyme: Siri Hjorth Foto: Pernille Sandber
«Scenespråket varierer fra norsk, engelsk, fransk, gebrokkent og kropp» vor, i opposisjon mot ironi. Jeg kom hjem fra Berlin i 2014 og var inspirert av friheten som regjerte i billedkunstfeltet. I tillegg tok jeg med meg inspirasjon fra klubbene og teaterscenene i Berlin. Jeg liker ordet tverrfaglig, selv om mange mener det er vagt og utskjelt. Ethvert ord som sparker i gang diskusjon om hva ordet egentlig betyr er jo bra! Aktørene har alle ulike bakgrunn. Vi har folk fra internasjonale og norske teaterskoler og vi har folk fra amatørteater. Scenespråket varierer fra norsk, engelsk, fransk, gebrokkent og kropp. Vi jobber to steder: I kjelleren på WTF, og ute i byrommet inspirert av San Francisco Mime Troupes guerrilla theater. WTF har et tydelig politisk prosjekt, hvordan unngår man å havne i PK-fella? – For meg representerer det politiske elementet frihet, ikke restriksjoner. Det er alltid risikabelt, men det skal det være. Vi skal være uredde når vi går inn i materien. Dere har vært produktive på disse tre årene WTF har eksistert, hvordan startet dere? – Vi startet med stunt-produksjonen Brent av solen. Det var et inferno-aktig scenario der det hvite menneske til slutt ble oppbrent av sydensolen. Deretter satte vi igang med A.B.B. En vaksine mot Terror som vi stunta på trappene til Oslo tinghus. Etter det kom produksjonen Lang dags ferd – en akt om flukt der jeg komponerte manus ved å stjele uhemmet fra kjente forfattere, dramatikere, filosofer og internett. Det fineste var et dikt skrevet av en mann på flukt fra Syria. Scenografien var en sandstrand, noe som innebar mange dagers bæring, men resultatet ble veldig bra! Det nyeste arbeidet vårt Fra smør til margarin gjorde vi med Munchmuseet og visningsrommet 1857 på prosjektet Munch i bevegelse. Hva er du mest stolt av? – Jeg er stolt av folkene som deltok på stunt-produksjonen om ABB. Vi manglet tillatelse og risikerte å bli kastet bort av vakter når som helst. Og Munch-prosjektet. Folk jobbet under tidspress i minusgrader. Er også stolt av å være dyslektisk manusforfatter. Det åpner virkelig opp for nye muligheter. Hvor går veien videre? – Vi skal jobbe med religion i forestillingen Religionsbordet. Jeg røper ikke hvor vi kommer til å dukke opp, men det blir et sted på Oslo øst i juni 2017. Deretter kommer prosjektet Messias the return nr. 5 på WTF som er en performance med hologrammer. Etter det planlegger jeg en skriveperiode på stykket Dekadansen er død med premiere vinteren 2017/2018.