Ganja dyrkes i åsene over byen. Kiloprisen ligger på rundt 1000 etiopiske birr, som tilsvarer rundt 400 norske kroner. Kirkesamfunnene kjøper inn kilovis av gangen. Kommer man fra en rastafamilie, er det vanlig å begynne å røyke ganja når man er rundt ti år gammel, ifølge Happy.
Veggmaleri av familien Makonnen. Haile Selassie lengst til høyre, hånd i hånd med sin far, Ras Makonnen Wolde Mikael. Som barn ble han kalt «Lij» Tafari Makonnen. «Lij» betyr «barn». «Ras» kan oversettes til «prins», men brukes som betegnelse på en som styrer.
En av guttene tilknyttet Nyabinghi-tempelet poserer foran et veggmaleri av Haile Selassie. Tegnet han viser er karakteristisk for rastaer, og ble også brukt hyppig av Haile Selassie på bilder. Blant rastaene er det ulike oppfatninger av hva det symboliserer. Noen mener det står for treenigheten Gud, Jesus og Haile Selassie, andre mener det er en halv Davidstjerne og symboliserer Haile Selassies direkte forbindelse med kong David.
«
Ganja er for mennesket det samme som gress er for dyrene. Det er Guds gave.
fast de siste ti. Han unnskylder den lille «disputten» med at kvinner ikke alltid er så enkle å ha med å gjøre og gapskratter så det rister i de falleferdige dreadlocksa. Larry viser oss rundt på et stort, grønt område. Langs de rastafargede murene strekker det seg en allé av granatepletrær. Noen ungdommer spiller cricket med granatepler, andre sitter og spiller ludo i skyggen fra trærne. Med aktivitetene følger en konstant distraksjon i form av rulling og røyking av joints. En ung gutt med blinkende «Happy Birthday»-tiara kommer bort for å informere oss om at han har bursdag. Kvinnen som ikke ville ha oss her, sitter sammen med en gruppe eldre kvinner og skuler olmt på oss. Syndefallet kom inn i verden med den hvite mann, hevder rastaene. Siden har han fortsatt å synde ved å skape det industrielle samfunn: et grotesk eksempel på den hvite manns overmot og mangel på respekt for Guds skaperverk. Men det er ikke bare hvite som blir mistenkeliggjort av rastaene. En langt mer utsatt gruppe er de homofile, bedre kjent under den nedsettende termen «battiman». MONEY BUY BOTTOM – Rastaer er ikke en del av den homogreia! Hvordan kan to damer få barn, spør
Bandy Paine retorisk. Tilbake i Banana Art Gallery har han begynt å legge ut om homofile, et tema vi kom inn på litt tilfeldig etter at han i en bisetning nevnte at «de» aldri kom til å klare å fange ham. Bandy hadde tidligere nevnt at han tilbringer all sin tid bak eiendommens høye gjerder, at han får protegéen sin til å handle mat for ham og at han aldri besøker kona og barna sine i Addis Abeba. Nå skjønner vi hvorfor: Han er redd for homser. – De har teknologi som vet hvor jeg er. Jeg reiser ikke ut av Etiopia igjen. Hvis jeg forlater huset og setter meg på et fly tenker de: «Yes, han er på et fly. La flyet forsvinne». – De kommer som misjonærer, som korsfarere. Tar med menn opp i fjellet, der ingen kan høre skrikene. Homser voldtar rastaer? – Nei, de kjøper deg med penger! De flasher 20.000 dollar. Hvem kan motstå så mye penger for noen støt i rumpa? Det varer kanskje i fem minutter. … 20.000 dollar! Tenk hva det kan gjøre for en fattig familie. Money buy bottom! Bandy blir mer og mer engasjert, han roper nærmest. Han mener dette har skjedd med flere han vet om. Selv tar han alle forhåndsregler.
DEN FEILSLÅTTE TILBAKEVENDINGEN Man regner med at det finnes over én million rastaer i verden. Burde ikke Etiopia – paradis på jord, «Zion» – være proppfull av dem? De mest optimistiske tallene estimerer rastapopulasjonen i Shashemene til 300400 mennesker, et tall som har fortsatt å synke siden det peaket i 1974, da det var over tusen settlere. Til sammenligning har over én million svarte emigrert fra Karibien til USA. Ikke engang Bob Marley flyttet (men han besøkte Shashemene i 1978). De største rastasamfunnene finner man i London, Manchester og New York. – Noe av repatrieringen går nok sakte fordi man venter på at Haile Selassie skal komme tilbake, men mye av det er nok på grunn av fattigdom, sier Utaker. Utaker forteller om hvordan de mest religiøse rastaene ofte er fattige utskudd i de karibiske statene og ikke har råd til turen over. De av rastafarianerne som bor i vestlige land og har mer midler å reise for, får ofte vannet ut overbevisningene etter lengre tids opphold i «Babylon». – I Vesten er nok mange kulturelle rastaer, man synes det ser kult ut og kjøper til en viss grad ideologien, men det er tømt for religiøst innhold. De få som tar valget om å reise, møter også en rekke hindre – fra de mer irrasjonelle (å ikke ville sette seg på et fly på grunn av paranoid homofobi) til det faktum at den etiopiske regjeringen gjør det vanskelig for rastainnvandrere å få statsborgerskap. Rastaene kommer for
å tilbe en gud den etiopiske ortodokse kirke ikke anerkjenner, mens de bruker et ulovlig rusmiddel. I tillegg motsetter mange rastaer seg konvensjonelt arbeid og utdanning. Bøker blir sett på som annenhånds-erfaringer fra andre menneskers liv. Rastafariene, særlig den eldre generasjonen, er derfor stolte over å være godt utdannet i livets skole, selv om denne utdannelsen ikke blir godt mottatt verken i Etiopia eller i det hvite Babylon. De har ikke tid til å jobbe. De har ikke tid til å lese. Som Ras Bambi sier til oss: – Jeg har ikke tid til å meditere. Gotta smoke the herbs! «BABYLON-BOYS» Tilbake i Nyabinghi-tempelet har en gjeng ungdommer samlet seg på terassen til Ras Bambi. Joints sendes i sirkel, medsols. Ved siden av guttene sitter en gammel etiopier med svarte solbriller. Han drikker sprit rett fra flaska, mens han forsøker å nappe ut joints fra pattende munner. Mannen har bodd hele sitt liv i Shashemene, også under Haile Selassies styre. Han kan styre sin begeistring for både paradis og Gud. – Han var ingen messias. Haile Selassie var en feiging, sier han og roper mot guttene. – Går dere på skole?! Dere gjør ingenting! En av dem er raskt fremme med karakterboken. Knopper med weed detter ut når han åpner den. Alle ler.
04/2015
23