FILM Tour De Force presenterer En film av ROBERTO
ANDÒ
TONI SERVILLO fra DEN STORE SKJØNNHETEN er tilbake
PERMAFROST Regi: John Sullivan Med: Hege Aga Edelsteen, Nicholas Hope, Benjamin Helstad, Maryon Eilertsen Kicker ikke ice. Permafrost er en fortelling om et forhold som faller sammen. Den tegner et bilde av forskjellene mellom Oslo og Nord-Norge, og av at alkoholismen er like usjarmerende uansett hvor du er. Det er en film om å dra hjem, om uventede vennskap og om forfriskende normale mennesker med helt normale problemer. Men klarer Permafrost å håndtere alle disse fortellingene på ett brett? Njæ. Hege Aga Edelsteen er god i hovedrollen som Synnøve, som setter seg i bilen og kjører nordover til barndomshjemmet da hun slutter å like å være sammen med kjæresten
sin. Da hun stopper i snøstormen for en kjapp runk, kræsjer den canadiske motorsykkelmannen Max inn i bilen hennes, og hun blir nødt til å ta seg av ham. De to får en slags connection, som varer omtrent til de treffer Synnøves mor, som uten besvær legger totalt beslag på enhver situasjon. Etter et par dager i en slags limbo-tilstand hvor ingen vet hva de driver med, får trioen uventet besøk, og forvirringen er total. Midt i alt dette får vi servert enkelte klipp av Synnøve som blir intervjuet av noen bak kamera. Hvilken funksjon dette skal ha blir gradvis mer uklart gjennom filmens løp, ettersom filmens narrativ tøyes mellom stadig flere bihistorier. En stund tror man at kjernen i historien skal være vennskapet mellom Synnøve og Max, men de
to har ingen nevneverdig kjemi, og dialogen halter – særlig fra Max’ side. Både Max og moren til Synnøve, som finner tonen over dunkene med nordnorsk ildvann, virker for innstuderte til at man tror på dem. Et eksempel er da moren tilsynelatende ikke kan nok engelsk til å hilse på Max, og så – kort tid etter – behersker engelsk dagligtale helt fint. Funksjonen og personligheten til Max skifter såpass drastisk i løpet av filmen at han etter hvert blir mer et forvirrelsesmoment, men han skal ha for at han angriper slasken Synnøve prøver å gjøre det slutt med, med en dobørste full av bæsj. Dessverre blir den tilgrisete dobørsten sittende igjen i bevisstheten som et høydepunkt. Helene Aalborg Premiere: 14.mars
NON-STOP Regi: Jaume Collet-Serra Med: Liam Neeson, Julianne Moore, Michelle Dockery, Scoot McNairy, Lupita Nyong’o Hjelp, vi flyr. La oss starte med det positive. Non-Stop er en til tider engasjerende flykaprings-thriller, en whodunit som unngår de mest opplagte løsningene. Bill Marks (Neeson) er en U.S. Air Marshal som midt over Atlanteren må forholde seg til at en ukjent passasjer truer med å drepe noen hvert tjuende minutt om han ikke får en haug med penger. Tvisten? Kontonummeret han vil ha pengene overført til er registrert i Marks’ navn, og vår ukjente terrorist har lagt en plan som effektivt retter all mistanke mot Marks. Regissør og skuespillere fortjener ros for å opprettholde spenningen. Misledende hint om hvem den skyldige kan være presenteres på rekke og rad, og i rollen som ensom og alkoholisert tjenestemann har Neeson funnet balansen som er nødvendig for at mistanken mot ham oppleves
troverdig. Non-Stop står og faller på denne usikkerheten, så når hvem og hvorfor til slutt avsløres, kunne det ikke bli annet enn et lite anti-klimaks – uansett utfall. Et halvhjertet forsøk på sosial kommentar i oppklaringen virker forvirret og umotivert, idet filmen krasjlander - både figurativt og bokstavelig - i en urealistisk avslutning hvor filmskaperen ser ut til å ha glemt at spenningsmomentet ikke lå i hvorvidt de alle kom til å overleve, men i hvem som dikterer hendelsene, hvorfor og hvordan.
Det er synd, for det er ikke vanskelig å forestille seg at Non-Stop kunne skilt seg ut fra mengden av lignende sjangerfilmer med litt mer arbeid. Den er velspilt og genuint spennende, så lenge den ikke henfaller til lettvinte actionsekvenser. Dessverre kan det virke som om filmen ikke kjenner sine egne styrker, og dermed mislykkes i å spille på disse i tilstrekkelig grad. Man sitter kun igjen med en fornemmelse av hva som kunne ha vært. Trond Gausdal Premiere 21. mars
3
3
LEVE FRIHETEN! BERLUSCONI ER BORTE, MEN DEN ITALIENSKE POLITIKKEN HAR ALDRI VÆRT MER UNDERHOLDENDE
PÅ KINO FRA 11. OKTOBER 04/2014
71