INTERVJU
Printing out the Internet var et crowdsourcet prosjekt orkestrert av Kenneth Goldsmith i sommer, der formålet var å printe ut hele internett. Hvem som helst kunne sende inn sin flik av internett, noen sider eller et busslast, til miljøverneres store ergrelse. Foto: Marisol Rodríguez. Gjengitt med tillatelse fra Kenneth Goldsmith og LABOR.
Du må knuse noen egg for å lage omelett. Og bryte noen opphavsrettslover for å bringe poesien inn i en ny tidsalder. Møt UbuWeb-grunnlegger Kenneth Goldsmith. TEKST HANNA STOLTENBERG FOTO HANS NØSTDAHL – DERSOM JEG LA ut popmusikk uten å ta hensyn til opphavsretten, ville jeg fått mye mer trøbbel, sier UbuWeb-grunnlegger Kenneth Goldsmith. Vi møter den 52 år gamle amerikanske poeten på Kunsthall Oslo, der han er for å gi et foredrag om UbuWeb, verdens største uavhengige nettarkiv med fri tilgang til avantgarde materiale, hvilket innebærer konkret poesi, film og lydfiler fra mer enn 5000 kunstnere. – Men fordi jeg legger ut materiale innenfor sjangeren avantgarde, har jeg å gjøre med en annen form for rettighetsholdere. Opphavsrett er en nyansert ting. I 18 år har Goldsmith driftet nettstedet ut av egen lomme. Han opererer med et «heller tilgivelse enn tillatelse»-prinsipp, som betyr at
1
han ignorerer opphavsrett, og i stedet fjerner materiale på forespørsel. Majoriteten av de over 20.000 verkene som finnes på siden er publisert uten tillatelse. På tross av dette, har UbuWeb aldri blitt saksøkt. Det skyldes delvis at Goldsmith har fjernet siden fra Google, og dermed unngår annengenerasjons rettighetsholdere med Google-alert og et feilaktig håp om at de skal tjene seg rike på grandonkelens eksperimentelle lydpoesi fra sekstitallet. – Jeg har opplevd at folk ber meg fjerne ting fra siden, og jeg har gjort det, men mesteparten av tiden forstår folk at verdien i UbuWeb ligger i bruken, sier Goldsmith. Han har tatt av seg den lille røde strikkeluen han hadde på seg da han kom, og blottlagt et sparsomt behåret hode i sterk kontrast til det kraftige skjegget som er grått i endene og frisert i en perfekt halvsirkel over kragen. For kvelden er han kledd i eksentrikerens versjon av en dress, svarte haremsbukser og hvitstrip-
et blazer, og det meste av det han sier – med lange, malende vokaler – poengteres med et eller flere av følgende alternativer: «I love it», «it’s radical», eller ganske enkelt «okaaaay.» – Vi selger ingen ting. Vi tjener ikke penger. SELV MENER HAN at han representerer en ny måte å distribuere kunst på: gjennom mange kanaler parallelt. I et intervju med Frieze sa han at «den yngre generasjonen begynner å se at et verk må tilpasse seg flere ulike formater og distribusjonsmetoder», og at de kan eksistere «samtidig uten å kansellere hverandre.» Han nevnte eksempelvis den unge kun-
«
stneren og filmskaperen Ryan Trecartin som har alt arbeidet sitt tilgjengelig på UbuWeb, samtidig som high res-eksemplarer distribueres av galleriet hans, av EAI (Electronic Arts Intermix), og vises på museer verden rundt. – Ryans karriere har ikke tatt skade av denne tilnærmingen, sier Goldsmith. Det er likevel ikke standardmalen for kunstnerne på UbuWeb. – Majoriteten av det jeg legger ut er umulig å få tak i, har ingen rettighetsholder, eller er ute av print. Dersom du lett kan kjøpe det, er det ikke noen grunn for meg å publisere det.
Juks, svindel og identitetstyveri oppmuntres. Som i egen skrivepraksis, vektlegges seleksjon fremfor kreativ prosess. 12/2013
19