kunst HEGE DONS SAMSET: MUSEUM OF HOPE Hege Dons Samset er interessert i møtet mellom mennesket og naturen, hun trekker paralleller mellom prosesser i naturen og prosesser i mennesket. – Kjernen i hennes kunstneriske arbeidsmetode er reisen og utforskingen av landskapet, sier Maria Bustnes, presseansvarlig ved Trondheim Kunstmuseum. – På sine reiser, og med fotokamera som følgesvenn har hun studert hvordan omgivelsene former de som lever på ulike steder i verden, det genuint menneskelige og de universelle sannhetene som finnes på tvers av kontinenter, sosial status og sosiale skillelinjer. Samset skal montere installasjoner og fotografi med utgangspunkt i det analoge fotografiet, som skal fylle lokalene på Gråmølna.
1
TKM Gråmølna , 17. juni–26. august Trenerys Gate 9 (Solsiden, Nedre Elvehavn) Tirsdag-søndag:11-16 / Onsdag:11-21 / Mandag: Stengt
Kari ære Kari Harneshaug furtet litt på oss fordi vi ikke anmeldte plata hennes. Vi bare: «øh, åh, har du gitt ut plate?» Tekst Wenche S. Bendixvold Foto Siri Hovland Kaldal Hei Kari! Kan du ikke fortelle oss litt om hvem du er? For å være ærlig så sleit vi med å melde interesse for deg før du ble omtalt av The Guardian. Nå gremmes vi litt fordi vi ikke var først ute. Kan du tilgi oss? – Hehe. Ja, det kan jeg. Litt om meg selv, ja. Jeg er en sanger, låtskriver og tekstforfatter som ga ut mitt debutalbum 2. mars. Og denne sommeren skal jeg spille på Pstereo. Fett! Er du sur for at vi ikke anmeldte skiva di? – Ja, litt sur er jeg. Siden jeg er en Trondheimsartist synes jeg at en Trondheimsavis må kjenne sin rett til å anmelde. Ok da, vi tar det til oss. Er det en bra eller en dårlig ting at debutalbumet ditt er et resultat av masteroppgaven din? – Tidsmessig og med tanke på alt arbeidet, så er det en veldig positiv ting for meg, det tar jo masse tid. Det er ikke så viktig å fortelle media at det er en del av masteroppgaven min, det har heller vært slik at media synes det er interessant. Jeg har lyst til at folk skal se på plata mi som et helt vanlig album, i stedet for at folk skal henge seg opp i at det er en del av masteren min. Da skulle du aldri fortalt det til noen … – Det var han som jobbet med promo for meg som sa at det var en kjempebra idé … Heh … Får du tid og råd til å lage en plate nummer to når du ikke lenger kan gjøre det i skolesammenheng? – Økonomisk sett så har det ingenting med skolen og gjøre, jeg har ikke fått noen midler av den grunn. Men jeg har tid til å lage en ny plate, og håper jeg får råd til det også, selv om det er veldig vanskelig økonomisk å gi ut ei plate hvis du vil gjøre det skikkelig. Det er viktig for meg å være profesjonell på alle nivå, for eksempel å betale alle godt. Og da blir det jo dyrt, men det er verdt det. Jeg kunne tenke meg at det har vært lettere økonomisk å være i oppstartsfasen. Jeg synes at musikere bør få betalt for den jobben de gjør. Man kan jo få støtte her og der, men det er vanskelig å skille seg ut når du er ung og uetablert. Da detter du ofte litt gjennom ovenfor staten. Noe spesielt du vil si til staten eller? – Hehe. Det bør være en skikkelig viktig setning. Nå fikk jeg skikkelig prestasjonsangst! Ok. Jeg synes de bør satse mer på de som er ferske og gi mer støtte til dem. Kjedelig. – Jeg er ikke en person som bruker å vise fingeren.
1
CECILIA HULTMAN OG ANNA IHLE: DEN FAKTISKA STRÄCKAN Cecilia Hultman og Anna Ihles samarbeid begynte i et felles atelier, der de to prøvde å finne ut hvor sine interesser overlappet. Galleri Blunk, som for tiden er på utkikk etter nye lokaler, setter opp utstillingen Den Faktiske Sträckan, som et av de siste i det sjarmerende trehuset i Verftsgata. Her får vi se resultat av noen av diskusjonene som har foregått i atelieret. Kunstnerne har tatt for seg hvordan sine forhold til tid
og organisering kan være like i språk, men ulike i uttrykksform. Igjennom samtale dukket ordet sträckan opp, som fungerte som metafor for å snakke om forhold, tid og distanse. – Utstillingen vi kommer til å gjøre på Blunk er ny, men en fortsettelse på den samtalen og diskusjonen vi har i atelieret, sier Anna Ihle. – Cecilia tar utgangspunkt i presise tegninger. Gjennom referanser til vitenskapens tørre og konkrete definisjoner gjør hun verk med en tilsynelatende
vitenskapelig rasjonalitet. Jeg er opptatt av vennskap, og mine vennskap finnes ofte i arbeidene mine. I senere tid har jeg begynt å interessere meg for hvordan popkultur viser muligheter for relasjoner, forklarer Ihle. Og om ikke kunsten er nok, så blir det servert vafler på åpningskvelden! Innherredsveien 2b (inngang Verftsgata), 1.–6. juni Åpning: fredag kl.20-22 Lørdag-søndag: kl.12-16
TERRY BELIER Terry Belier (USA) skal i forbindelse med sin residency som gjestekunstner på Lademoen Kunstnerverksteder stille ut på visningsrommet Babel. Belier er interessert i å dokumentere og kartlegge tid og miljø, og vår forståelse av kulturell historie. Ved bruk av funnede objekter jobber hun som regel innen lyd, video, installasjon og skulptur, ofte med et spennende visuelt uttrykk. – Det Belier planlegger å gjøre i sin utstilling på Babel handler om midnattssolen og hennes første opplevelse av den, sier Margrete Abelsen, prosjektleder ved Babel. – Hun eksperimenterer med solavtrykk (cyanotypi) og vil lage ett print hver time i et forløp på 24-timer, for å dokumentere tiden og hvordan overfloden av sollys påvirker biologiske rytmer, som for eksempel søvnrytmen. Jeg forstår det slik at hun ønsker å dokumentere sommersolvervet som finner sted akkurat i utstillingsperioden – den 21. juni. Kunstneren kommer til å være tilstede under utstillingsperioden, og det kan være verdt å merke seg at det vil bli holdt Artist Talk på Babel i løpet av visningsperioden, der Belier forteller om sin kunstneriske virksomhet. Babel Mellomveien 5 ,15.–24. juni Åpning: Fredag 15.06 kl.19 / Torsdag-fredag: 14-18 / Lørdag-søndag: 12-16
1
SAMMEN/TOGETHER Etter en lang, men sårt tiltrengt oppussing på Trondheim Kunstmuseum, åpner de igjen dørene for publikum i slutten av juli. Først ut på programmet er Sammen/Together, som er en gruppeutstilling, bestående av tolv internasjonale kunstnere. Felles for arbeidene er tema som mellommenneskelig felleskap, individuell erfaring versus kollektiv erfaring og menneskelige forhold til samfunnsstrukturer. Dessuten kan det være lurt å merke seg at i en gruppeutstilling av denne kaliber, kan vi forvente at det oppstår uforutsigbare ’røde tråder’ og sammenhenger, som
1
50
6/2012
for eksempel en tilstedeværelse av ’det interaktive’ i utstillinga, der publikum bidrar til opplevelsen av arbeidet. – Noen arbeider beslekter de religiøse språket. Ved å bevisst benytte seg av det språket, uten å virke belærende, belyses det at vi kanskje fortsatt har et behov for symboler, sier Pontus Kyander, direktør ved Trondheim Kunstmuseum. Vi kan blant annet se fram til brasilianske Rivane Neuenschwanders ’Inventory of small deaths (Blow)’ 2000, en 8mm svart/hvit film der vi følger en enorm såpeboble igjennom et tropisk landskap. AK Dolvens stil-
ler med ’Seven voices’ 2011, en lydinstallasjon som omhandler tragedien på Utøya, og Ernesto Netos ’Variations’ 2009, som vi kan oppleve med flere sanser, blant annet luktesansen. Vi tar av hatten for Herr Kyander, som har skjønt at Trondheim trenger et kunstmuseum vi kan å være stolte av! TKM Bispegata, 20. juli–23. september Bispegata 7b
av: elinor ingemann
Hvor Grunnen til at jeg spiller på Tempo-campen er vel fordi jeg er up and coming. Er det viktigst å få gode anmeldelser av plata eller god karakter på mastern? – Helt klart viktigst å få gode anmeldelser av plata. Du minner litt om Susanne Sundfør. Jeg tenker på det lange håret og røyken på scenen. Er du også først og fremst artist og ikke kvinne? – Hehe. Jeg vil gjerne være kvinne også jeg. Ja takk begge deler. Du har blitt sammenlignet med både Velvet Underground og PJ Harvey. Hvem vil du egentlig bli sammenlignet med? – Akkurat det med PJ Harvey var veldig spot on. Jeg er superfan, nesten litt fanatisk. Så jeg er veldig glad for at jeg blir sammenlignet med henne. Det er ikke sånn at jeg prøver å være henne, men at folk hører referansene mine, det setter jeg pris på. Hva er forskjellen mellom deg og andre syngedamer? – Først vil jeg bare si at jeg hater det uttrykket. Jeg vet ikke helt, det er jo mange bra «syngedamer» der ute. Men jeg har jobbet veldig masse, brukt mye tid på å utvikle meg og det er en genuin interesse for musikken i bunn. Du har jo blitt omtalt av både The Guardian og Jajaja. Hvordan skal du klare å holde på interessen fra England? – Akkurat nå holder vi på å planlegge en jobb i England. Vi har jo noen kontakter der, så jeg håper at det blir en spillejobb i London til høsten. Bare én jobb? – Jeg skulle jo gjerne reist på turné og hatt så mange jobber som mulig, men jeg vet ikke helt hvordan det blir. Det er jo mange ting som må orges. De betaler dårlig i England, har vi hørt. – Ikke sant, det er jo der problemet ligger. Så du må søke om støtte for å ikke gå i minus. Hvor får vi se deg på scenen i sommer, bortsett fra Pstereo? – Bortsett fra det er det ingenting jeg kan si høyt nå. Ikke til oss engang? – Hehe, nei dessverre. Vi har hørt at du ikke får økonomisk støtte fra hjemkommunen. Hva synes du om det? Kom igjen da, sleng litt med leppa! – Jeg har fått litt støtte fra kommunen, og det setter jeg utrolig stor pris på, men det er klart at den summen utgjør bare fem prosent av et budsjett. Men det har vært andre stipender fra Møre og Romsdal der jeg ikke
har fått støtte, og det synes jeg er skikkelig dårlig. Dette er jo et seriøst prosjekt og jeg er absolutt verdt den støtten! Sur much? – Jeg vet ikke om det jeg driver med ville fått noe verdi for meg selv. Jeg føler at jeg må være i et miljø der det skjer ting, at det er mye konserter og ting som kan inspirere meg. Og selvfølgelig ha folk å spille med, det har masse å si. Du kan oppfattes som en outsider i Musikk-Trondheim. Er det sant? Hvordan føles det? – Jeg er nok litt underground, det er egentlig bare kult. Men outsider? Ja, du sitter jo ikke akkurat i baren på Blæst om kveldene? – Akkurat denne våren så har jeg ikke vært så mye ute og drukket faktisk, men jeg kommer sterkere tilbake! Hvor møter vi deg da? – Blæst er absolutt plassen hvor kan møte på meg. Og på Løkka, der er det veldig trivelig. Hvorfor skal du spille på Tempo-camp under Pstereo? Er det fordi du er på Dayladore? Hehehe – Eh. Grunnen til at jeg spiller på Tempo-campen er vel fordi jeg er up and coming. Jeg tror utvelgingsprosessen foregår på en skikkelig måte, og selv om det sitter folk fra Dayladore der, så vil ikke den personen få lov til å ha noen saying i den utvelgelsen. Nå var vi slemme. Vi har hørt at Kim Aasli var veldig gira på å ha deg med blant de over hundre innsendte demoene. Kudos! – Det har jeg også hørt, og det var veldig stas. Så det var ikke min mann som ropte høyest altså! Øl eller vin? – Øl. Selvfølgelig. Topp tre trønderske skiver fra 2011/2012? Your Headlights Are On - Your Headlights Are On // Highasakite - All That Floats Will Rain // Motorpsycho og Ståle Storløkken - The Death Defying Unicorn Kari Harneshaug er aktuell med albumet Early Morning Memories og spiller på Pstereo 18. august.