-Bergen Kino I 2012 bestemte bystyret og Bergen kommune seg for Ă„ selge 49 prosent av aksjene i Bergen kino. Kommunen har blitt enige med svenske SF kino, som for tiden gjennomgĂ„r en verdivurdering av Bergen Kino. Saken vil bli endelig avgjort i januar/ februar 2013. Mange har fryktet at en delprivatisering av kinoen vil medfĂžre en kommersialisering av kinoen. -Kinoer i Bergen 1905-2012 Eldorado (senere Verdenstheatret), Olav Kyrres Gate 28 Logens festsal Olympia, Bratten-gĂ„rden pĂ„ Bryggen Record, Vetrlidsallmenningen 4 (dagens Aroma). Bergens Kinematograf (senere Boulevard), Olav Kyrres gate 29 Biografen, Olav Kyrres gate 8 Grand Kinematograf (senere Tivoli), Olav Kyrres gate 47 Central (Folkets Hus kinematograf), HĂ„konsgaten 5 Edison kinograf, Strandgaten 108 Hansa, Bryggen Cosmorama (senere Holberg), VĂ„gsallmenningen Det gamle teater, Engen Konsertpaleet, Engen Verdensspeilet, Olav Kyrres gate 17 Turnhallen Ole Bull kino, Ăvre Ole Bulls plass 3 Fanahallen, Storetveitvegen 5 LaksevĂ„g kino, KringsjĂ„veien Forum kino, Danmarks plass Mercur kino (Ole Bulls plass) Engen kino, Engen Helan og Halvan, Ă sane -I dag: Bergen kino Magnus Barfot kinosenter Konsertpaleet Andre aktĂžrer Cinemateket, Verftet Bergen Filmklubb, Kvarteret (Tivoli) --
der var det 700 plasser, og bĂ„de i Konsertpaleet og Forum var det godt over 1.000 plasser ⊠Det var jo umulig Ă„ fĂ„ fylt opp de kinosalene! En rekke av disse enorme kinosalene â som med kapasitet pĂ„ opp mot 1.500 sitteplasser var flere ganger stĂžrre enn dagens stĂžrste sal, KP1 i Konsertpaleet, med knappe 500 seter â ble bygget i en tidsalder der det hjemlige underholdningstilbudet nĂŠrmest begrenset seg til familiens radioapparat i stuen, lenge fĂžr de fĂžrste fjernsynsapparatene gjorde sitt inntog i de norske stuer. Og kinobesĂžket i Norge var da ogsĂ„ av et langt stĂžrre omfang pĂ„ 1940- og 1950-tallet enn etter at folk fikk tv pĂ„ 1960-tallet. Men likevel fortsatte altsĂ„ kinoer Ă„ dukke opp i en spredt klynge i Bergen sentrum utover Ă„rhundret. I norsk sammenheng var det frem til 1960-tallet vanlig praksis Ă„ bygge kinoer med Ă©n stor sal. Engen kino, bygget i 1961, er blant de siste eksemplene pĂ„ Ă©nsalskinoer i norske byer overhodet. PERIFERIFRIERIET. Da den sto ferdig i 1946 brĂžt Forum Kino klart med klyngementaliteten som tidligere hadde preget byens
kinolokalisering. Trikk- og togtilbud til tross: Danmarks plass var ogsĂ„ den gangen et stykke unna. Men Kronstad var et boligomrĂ„de i vekst, og man flyttet dermed kinoen til markedet, og ikke omvendt. Slik er Forum et eksempel pĂ„ fenomenet bydelskino, noe som i dagens sentraliserte kulturby virker som en utenkelig idĂ© (skjĂžnt, vi hĂžrer rykter om at det skal skje noe pĂ„ Lagunen, Bergens shoppingeldorado som Ăžnsker Ă„ bli en kommersialismens by i byen; kanskje tenker senterledelsen at en kino kunne fĂ„tt enda flere til Ă„ legge igjen noen hundrelapper i Laguneparken, at man kan holde pĂ„ sine kunder ogsĂ„ etter at handleturen er over). â I Oslo finnes det fremdeles mange kinoer rundt i sentrum, men disse er ikke Ă„ betrakte som bydelskinoer, sammenligner byforsker Dokk Holm, som selv vokste opp pĂ„ Lambertseter, en drabantby utenfor Oslo. Og her hadde de naturligvis egen kino. â Men ogsĂ„ pĂ„ Lambertseter er bydelskinoen borte. En stor sal i en bydel, for de som bodde der ⊠den typen bydelskino, den lokale kinoen, den er dĂžd. Saga blott. Hvis ikke de store kinosalene ligger sentralt i dag,
da fungerer det ikke. Mobiliteten hos ungdommen er stĂžrre i dag, men nĂ„ drar de bare fra, de drar bare ett sted: inn til sentrum. De gamle kinoene forsvinner, og grunnen til det er rett og slett at folk har endret seg, seg handlemĂžnsteret har endret seg. Foruten Forum kino har man gjennom Ă„renes lĂžp ogsĂ„ prĂžvd seg med et knippe andre kinotilbud i Bergens sentrumsfjerne bydeler. PĂ„ 1970-tallet var Fanahallen og Forum byens to eneste «utkantkinoer», og tross uttalte planer om kino bĂ„de pĂ„ LandĂ„s og i Fyllingsdalen, ble det ikke noen ytterligere spredning av kinotilbudet fĂžr i 1981, da kinoen Helan og Halvan ble opprettet ved Ă sane senter. â Vi hadde kino Ă sane i cirka ti Ă„r, og det var ikke sĂŠrlig suksess. Kinosalene ble kun fylt nĂ„r det var barnefilmer, og det var det. SĂ„ vi ser klart at folk trekker til sentrum for Ă„ gĂ„ pĂ„ kino, forklarer Stein SĂžrensen fra Bergen Kino. Tor Fosse har observert den samme tendensen. â Det ble gjort forsĂžk pĂ„ bydelskinoer pĂ„ 80- og 90-tallet bĂ„de i Ă sane og sĂ„ vidt
jeg husker ogsĂ„ i Loddefjord. Men det gikk veldig dĂ„rlig. Om man hadde to saler i Ă sane, da mĂ„tte man se de filmene som var der. SĂ„ folk drar til sentrum for Ă„ se mangfoldet i programmet her. SĂ„ om man skal kunne ha kino i bydelene mĂ„ det i alle fall vĂŠre en bredde som kan vĂŠre konkurransedyktig med det som Bergen sentrum har, understreker Fosse. Til slutt mĂ„tte da ogsĂ„ Bergen kino kvitte seg med sin gamle stolthet, Forum kino. I 2005 var nesten seksti Ă„rs bydelskinohistorie over, da kommunen solgte bygningen, og det var av alle ting den siste Star Wars-filmen som skulle vise seg Ă„ bli kinoens svanesang. Er det med tungt hjerte at man kvitter seg med et visningssted som Forum kino? â Klart det. Men vi mĂ„tte gi slipp pĂ„ det, fordi vi fikk veldig strenge krav til brannsikring, sĂ„ store belĂžp at vi var ikke i stand til Ă„ hĂ„ndtere det, sier Stein SĂžrensen. DET NĂRMER SEG AVREISE. Salget av Forum i 2005 har brent seg inn i ettertiden som en virkelig kulturpolitisk skandale. Med sterkt Ăžnske om fortsatt kulturvirksomhet i bygningen solgte kommunen Forum 11/2012
27