«Virkelighetens kjerne er et tomrom – void – som vil bryte ned, oppløse alt vi er og alt vi vet» Filosofen Ray Brassier, til NATT&DAG
«Peter Sotos er den eneste av mine samtidige forfattere som utfordrer meg. Jeg beundrer enormt det han gjør… han er virkelig en modig motherfucker!» Forfatteren Dennis Cooper, til NATT&DAG
«Truth, uncompromisingly told, will always have its ragged edges.» Forfatteren David Shields Reality Hunger: a manifesto
Peter Sotos, April 2011, Chicago USA
Hvis det noen gang arrangeres noe så herlig nørdete som Verdensmesterskap i Litterært Gørr, vil vinneren utvilsomt bli Peter Sotos. TEKST ANDREAS FALKENBERG Ingen litterære arbeid vil med viten og vilje være så gjennomført onde som Peter Sotos sine skriv. Formildende omstendigheter er ikke fjernet, negert, slik i tilfellet Celine eller Bataille, der det heslige, det motbydelige, forråtnelse og forfall er en del av metoden. Sotos’ prosjekt begynner i konklusjonen. I den rene sadistiske implikasjonen trukket til sin logiske konklusjon. Her begynner skrivingen i nullpunktet. Mens samtidige Black Metal-trubadurer pakket inn hatet i cheezy odinisme og kar-
nevalsatanisme, fulgte den unge virile Sotos med sine første arbeider på åtti- og nittitallet – fanzinene Pure og Parasite og hans første bok Tool – dette sadistiske prinsippet ut til de Atari-hamrende fingerspissene. Et helt utenkelig og evig usammenlignbart intenst nivå av verbal brutalitet om alle de mest tabu, ulovlige og smakløse temaer på denne siden av spedbarnspenetrering. Det finnes ikke den sosiale – endog sivilisatoriske – lov som Sotos i disse arbeidene ikke gledelig forbryter seg mot. Total narsissistisk fråtsing i Ondskapens Godtepose som det sterkeste middel for å uttrykke sin lidenskap. Aldri noen av littera-
Glory holes, prostituerte, barnepornografi, du har allerede hørt nok festlige anekdoter om animal freedom.”
turens under å klynge seg til, et tankeunivers å identifisere seg med, et løft ut av ensomheten. Hvis dette var alt vi visste om Sotos, ville mange avfeid han som en ensformig og ondskapsfull provokatør. Heldigvis spiller litterære genier på et litt større register. For i det skremmende, sjokkartede, ekstreme, stygge, pornografiske, moralsk mildt sagt problematiske innholdet, kan den oppmerksomme og utholdende leser gradvis, særlig i arbeidene som følger denne første perioden, se antydninger til noe langt mer interessant: de stadig mer fremtredende selvbiografiske og selvgranskende elementene i tekstene. Sadisme impliserer, ifølge noen, en viktig refleksivitet: Jeg ønsker å påføre andre smerte fordi jeg selv har det jævlig. En form for selvhat. Om denne teorien stemmer i tilfellet Sotos, er noe du selv kan ta stilling til etter å ha lest intervjuet, men verkene som
følger – blant andre Special (1998), Selfish, Little (2004), Comfort and Critique (2005), Show Adult (2007) og Lordotics (2008) – bærer i hvert fall preg av, i stadig større grad, å egentlig handle om Sotos selv. Hans filosofi, demoner og fremst av alt: seksuelle begjær. Sadisme impliserer at andres lidelse faktisk trigger kjemisk eller biologisk tilfredsstillelse hos sadisten. Det er vanskelig å forstå ting som er så smertefullt deilig i fantasien og så trist og jævlig i det virkelige liv. Her ligger Sotos’ utforskning. Her ligger kimen til hvordan språket etter hvert tar over mennesket Peter Sotos. Her ligger også, etter mine begreper, nøkkelen til denne litteraturens kompleksitet og kanskje geni. Fordi han tør og ikke minst makter å stå i det, som ingen andre, er denne litteraturen helt enestående. Det er bokstavelig talt umulig å kontekstualisere arbeidene hans. Sotos er vårt eneste medium for disse verste krefter. Hva sier de om oss?
Peter Sotos (1960): Født, bor og arbeider i Chicago, USA. Mens han var student ved Art Institute of Chicago publiserte han i 1984 den kontroversielle fanzinen Pure. «For those who desire extremes and are tired of listening to, and/or acting like house pets». Pure var den første fanzinen som blant annet tok for seg Serial Killers-fenomenet. Robin Gecht, Henry Lee Lucas og Otis Toole, Ian Brady og Myra Hindley, Joseph Vacher, Larry Eyler, Dean Corll, John Wayne Gacy osv. Etter Pure #2 ransaket politiet leiligheten hans og fant bladet Incest IV. Danske pornoblader var på den tiden fulle av barneporno, hesteporno, scatporno og så videre. Armert med en helt ny lov mot KP klarte til slutt delstaten Illinois, etter tre år med rettssaker, uttallige psykologiske tester og millioner av dollar, å dømme Sotos for besittelse av ett tilfelle av barneporno. Han fikk en bot på $100.000. Sotos var den første personen i USA som ble dømt for å eie barneporno noensinne. Det er denne hendelsen folk som regel forbinder med navnet Peter Sotos. Han har siden publisert den selvpubliserte fanzinen Parasite, boken Tool, (Pure, Parasite og Tool er samlet i antologien Total Abuse: Collected Writings, 1984-1995: Pure, Tool, Parasite, 1995, publisert av Jim Goad på Goad to Hell Enterprises), deretter bøkene Special (1998, Rude Shape) Tick (2000, Creation Books), Index, (2000 Creation Books), Lazy (2000 Creation Books), Selfish, Little: The Annotated Leslie Ann Downey, (2004, Void Books), Proxy: Peter Sotos Pornography 1991-2000 (2005 Creation Books) som inneholder Tool, Special, Tick, Index og Lazy samt en CD av Sotos og Steve Albini, deretter Comfort and Critique (2005, Void Books), Predicate (2005, Creation Books), Waitress (2005, Creation Books), Show Adult (2007, Creation Books), Lordotics (2008, Creation Books) og The Collected Peter Sotos Volume One (2009, Creation Books). Alle bøkene hans er samleobjekter og går for hundrevis av dollar på Amazon. Veldig få litterære kjendiser tør å innrømme for offentligheten at de er fans av Sotos: nevnte Dennis Cooper er vel den mest kjente, forfatteren Bruce Benderson som publiserte artikkelen «La question Peter Sotos» i Frankrikes ledende litterære organ La Nouvelle Revue Française, og ellers den franske forleggeren og forfatteren Jean-Jacques Pauvert, kjente for å publisere Marquis de Sade, Øyets historie, og Kenneth Angers Hollywood Babylon på 50-tallet. Pauvert skrev forordet til den franske utgaven av Index. Flere yngre, som Eat When You Feel Sad-forfatteren Zachary German, synes Sotos skriver spesielt vakre bøker. Frem til 2003 var Sotos medlem av den legendariske Power Electronics/Noise Music/Extreme Electronic Music gruppen Whitehouse. Han er stor fan av den ultraradikale feministen Andrea Dworkin og kunstneren David Wojnarowicz, blant mange andre. Broren hans er en av Chicagos mektigste advokater. 5/2011
33