RESTAURANT
CUM ON FEEL THE NOIZE POTETKJELLEREN RESTAURANT Kong Oscars gt. 1A Helt siden BT-leserne kåret Potetkjelleren til byens beste restaurant, har jeg vært forarget. Forarget fordi jeg mener at dette er feil. Etter ti år som anmelder, og kanskje den eneste i hele byen som har vært på hver bidige restaurant i Bergen, vet jeg hva jeg snakker om. Dommen er at maten på Potetkjelleren er veldig bra (ja, bedre enn jeg «ville» at den skulle være). Noen av rettene var faktisk i verdensklasse, slik som Hjortefileten. Vi gikk for en treretter til 495 kroner. Og ettersom vi skulle jobbe neste dag, skippet vi vinmenyen, og gikk for dagens champagne til 98 kr per glass.
5
kens venterett og petits fours bidro til å heve totalopplevelsen. Jeg sa til min venninne, idet vi entret Potetkjelleren: «Jammen er det lenge siden vi har hatt et ordentlig gourmetmåltid». Og det var det vi fikk. Det som imidlertid trekker ned er omgivelsene. Det blir rett og slett for bråkete. Som del av en større gruppe gjør det lite, men om formålet er en klassisk paraften, må man forberede seg på et forferdelig surr. Poteten kan brukes til det meste, men ikke dyp, fortrolig samtale. Minus også at en av servitørene åpnet bakdøra slik at vi i løpet av en ti minutters tid holdt på å fryse i hjel. Mitt søskenbarn som bor i Oslo er så forbannet på svenske servitører at han en gang
være full da jeg var edru, forsøker jeg – nokså fånyttes – med en aldri så liten boikott. Da er det godt å ty til steder som Baran, Barfot og Landmark.
KAFÉ LANDMARK Rasmus Meyers Allé 5 Her forleden ga Dagbladet Landmark en femmer både på miljø og sjekking. Samtidig som de fremhevet energinivået på stedet. Men det var på kvelden. På en lørdag kl 12.00 var det bare min venninne og meg. Merkelig, tenkte jeg. Har Smakverket tatt alle Landmarks lunsjgjester? Det er i og for seg ikke så rart ettersom maten er bedre på Smakverket. På den andre siden, Landmark er en stayer som serverer ok mat i originale lokaler. Dette stedet med sine bølgeblekksofaer og kosebamsestoff til langt opp på veggene, oser jo kvalitet – selv om det ikke er av det klassiske slaget. Vi spiste en veggisburger (140 kr) og en vanlig hamburger (140 kr), begge med tzatziki og potetbåter. Tamt men ganske godt, om man kan si det slik. Cola light ble servert i flaske med masse is i glasset. Ikke noe dispenserdritt her, nei. Nå som jeg er fornærmet på Café Opera, etter at de beskyldte meg for å
1 1
48
Imsdalsflasken var forresten latterlig dyr. 58 kroner for en flaske vann. Ja, ja, jeg har jo betalt opp mot 100-lappen for en flaske vann på michelinrestauranter på kontinentet. Den eneste skuffelsen var terrinen av oksehale. En typisk norsk terrine og langt fra den fantastiske fløyelsesmjuke foie gras’en som de beste gourmetrestaurantene varter opp med. Denne var imidlertid god, men mer i smakskategorien tørket kjøtt. Ellers holdt risottoen, hjortefileten, osteanretningen og sjokolademoussen m/pæresorbet et så høyt nivå at jeg ville vært imponert om jeg fikk servert dette på en restaurant med michelinstjerne. Derfor overrasket det meg at Dagbladet her forleden bare ga stedet fire. En kok-
10/2010
KAFÉ KNØDEREN Lyder Sagens gt. 22 Her foreleden entret vi kafeen klokka 10.55, altså fem minutter før åpningstid. Når de så at vi sto utenfor, åpnet de straks. Da kan man ikke klage på at de brukte litt lang tid på å preparere sandwichene. Men da min Sandwich m/parmaskinke og manchego ble plassert på bordet, var tida inne for å klage. Ingen manchego og kun et lite flak med skinke. Pris 85 kroner! Det er jo uhørt. Da jeg klaget, fikk jeg straks en ny. Ikke blant byens beste & mest avanserte sandwicher, men helt ok, og et stort pluss for at de straks laget en ny. På Kafé Knøderen spiller gjestene sjakk og bidrar med å snu platene på vinylspilleren. Slik skal en ekte kafé være. Knøderen er imøtekommende, avslappet og trendy, nærmest skreddersydd etter Natt&Dags parametre for en idealkafé. Selvsagt kan man kritisere møbelmelangen, men det bidrar også til det trivelige mangfoldet. Og jeg gjentar for ørtende gang: Hvorfor er ikke Knøderen åpen på kveldstid?
forlangte at vi skiftet restaurant da vi fikk en servitør fra nabolandet. Jeg skjønner ikke reaksjonen, og ikke stemmer han engang Frp, men SV! Svenske servitører er jevnt over høfligere enn norske (svensker er jo jevnt over mer formelle enn nordmenn). Vår svenske servitør var både varm og imøtekommende. Gjennom hele måltidet holdt hun en perfekt balanse mellom det formelle og det omsorgsfulle. Når alt dette positive er sagt, vil jeg imidlertid holde fast ved at Potetkjelleren fremdeles befinner seg bak Colonialen og Boha. Men en av byens beste på mat er den definitivt. Per Bjørnar Grande
SMAKVERKET Rasmus Meyers allé 3 Smakverket har gjort det smarteste en velfungerende kafé kan gjøre. Den har ikke gjort noe. I hvert fall ikke mye. Menyen er stort sett den samme. Og hvorfor i all verden skal man forandre noe som funker så bra som Smakverket? Det er blitt så populært at ankommer du en lørdag formiddag ved ett-tiden, kan du bare glemme å få bord. Vi fikk så vidt bord klokka tolv. Kyllingciabattaen var fremdeles på menyen. Og hvorfor ta ut en innertier fra menyen? Hørte dere det Lucullus, dere som fjernet verdens beste kveiterett. Visse ting må ikke tas ut, det gjelder bestenoteringer som burgeren på Bølgen, gratinerte reker på Pascal, ueren på Boha, entrecoten på Salsa og rengineken på Pars. Man kan variere mye, men disse rettene som stedene huskes for, må alltid være der, og da tilgir vi Smakverket for at ciabattaen har gått opp fra 110 til 125 kroner på et halvår.
4 1
2 1
NOBEL BOPEL Welhavens gt. 64 Endelig har Møhlenpris fått en trendy kafé. For noen år siden kjøpte jeg en toppleilighet i Zetlitz gate. Jeg tenkte ikke over at man måtte traske over Nygårdshøyden og ned mot byen bare for å få seg en enkel kaffe. Det var grunn nok til å flytte. Nobel Bopel er ikke akkurat noe kjempenobelt sted: Kafeen er plassert i det absolutt styggeste huset på hele Møhlenpris. Da jeg bodde på denne siden av byen, tenkte jeg ofte, da jeg passerte nr. 64, at jammen har det vært mye framskritt i
3 1
verden, men arkitektonisk har det mest gått nedover. Kafeen er imidlertid ganske fin, ikke fin i klassisk forstand, men i funkisforstand. Og utvalget av vin er gjennomtenkt. Sandwich med kjøtt (74 kr) var deilig, både den sterke italienske salamien og surdeigsbrødet. Brunsjretten (speilegg, bacon, pølser fra Solheim kjøtt, blåbær og brød) til 145 kr (litt dyrt) holdt høy standard. Ikke noe mesterverk, men ok+. Dette stedet er en god konkurrent til Knøderen i Nygårdsgaten. Jeg følte meg i grunnen mindre fremmedgjort på Nobel. Tror det var fordi servicen var så hyggelig.
LILLE BAR & KJØKKEN Vaskerelven 16 Idet man kommer inn på Lille, går ned trappa og inn til lokalet hvor det serveres tapas, føles det som om man entrer en sceneoppset-
ning av Samuel Beckett eller Jon Fosse. Mørkt, merkelig & traurig. Min mor så plutselig ut som et spøkelse med downlysene mot seg. Det er virkelig en helt pussig atmosfære, ikke stygt, ikke direkte trist, men en overveldende følelse av fremmedhet, du vet, denne obstfelderske følelsen av å ha havnet på feil klode. Godt at servicen er så bra. Den retter opp mye. Men ærlig talt, Lille, gjør gjerne et forsøk på å piffe opp atmosfæren. Som sagt, hyggelig service – selv om jeg kjente et snev av skepsis da en av servitørene, i det vi ankom, lå med ryggen mot bardisken. Tapasen er cirka fire ganger så billig som den man får på Soho. Rundt 25 kroner. Det er fantastisk! Og noen av rettene er kjempegode, slike som chorizo-pølsene, kyllingvingene og manchegaosten. Kjøttboller i tomatsaus spiste jeg bedre på Soho (men de var fire ganger så dyre). Så prismessig er dette fantastisk, ja faktisk er prisene så lave at det virker avslørende på de tapas-stedene som fremdeles krever en 100-lapp pr. tapasrett. La Lille vise vei!
5 1
KAFÉ: PER B. GRANDE