”Hvem i all verden er det, lurte Tom Cruise, og hvorfor vil flere mennesker se på han enn oss?” var da Bruce Willis, Arnold Schwarzenegger og Tom Cruise skulle lansere sitt Planet Hollywood-konsept i Dubai. Riktignok tiltrakk de seg et relativt stort presseoppbud, men da Amitabh Bahchan landet på flyplassen i Dubai samme dag, ble han omringet av millioner med mennesker. Hvem i all verden er det, lurte Tom Cruise, og hvorfor vil flere mennesker se på han enn oss? Svaret er enkelt: Amitabh er den aller største helten for alle i India, i Pakistan, i Bangladesh, i Nepal og til og med i Malaysia. Det er langt over en milliard mennesker. Det er lett å skjønne hvor denne monologen er i ferd med å bære av sted, enes vi i stillhet, før han fortsetter: – Da Shahrukh Kahn prydet forsiden på amerikanske Times Magazine, ble han umiddelbart sammenlignet med Brad Pitt. Sannheten er allikevel den at målt i antall solgte kinobilletter er han mye større. Hadde det ikke vært for Hollywoods enorme DVDdistribusjon, ville det ikke vært noen tvil. Da måtte Brad Pitt pent ha sett seg nødt til å
bli sammenlignet med Shahrukh, og ikke omvendt. Omar er tydeligvis storveis fornøyd med disse megetsigende anekdotene, men kjemper for å ikke la selvtilfredsheten skinne igjennom den profesjonelle, avmålte redaktørfasaden. Han fortsetter med å liste opp tall og tegne mentale grafer for å overbevise oss om sitt enkle budskap: Hollywood befinner seg på Titanic sammen med Lehman Brothers og Bear Sterns, Bollywood er i ferd med å mønstre et indisk romfartøy på vei til månen. – Bortsett fra Paranormal Activity som ble laget med et håndholdt videokamera og Dark Knight som…/…amerikanere er ikke lenger interessert i å betale 100$ for bensin, popkorn og kinobilletter når DVDasdfASDF… Vi forsøker å pense samtalen inn på et noe mer samfunnsorientert/noe mindre dritkjedelig spor, og ymter frempå med spørsmål om manusforfatternes rolle i Bollywood. ”Content is always king”, parerer han programforpliktet, før den innebygde kalkula-
toren fortsetter å dure av gårde med analyser om den amerikanske bilparken, BlueRay-salg og intrikate regnestykker inneholdende særindiske tallbegreper som crore og lakh. Vi har knapt spist eller drukket siden middagen i går, og de markedsøkonomiske resonnementene hans blir stadig tyngre å følge. ”Et kongerike for en Kingfisher!” tenker vi i kor, mens vi smiler og nikker høflig. Plutselig brytes isen. – Selv Paranormal Activity hadde inneholdt sang- og dansenumre, hadde det vært en indisk produksjon! Han bryter ut i mekanisk latter over egen fortreffelighet, og vi slenger oss på, delvis på autopilot, delvis i sjokk over at denne regnemaskinen plutselig overrumplet oss med sitt humoristiske fremstøt. 30 sekunder senere er han igjen i gang med sin faktamaraton, denne gang i form av den drøvtygde Apocalyptodoktrinen om samler- og jegersamfunnets fall og fremveksten av den moderne sivilisasjon som lagret korn og mais, hva nå det har med indisk film å gjøre. Hva med kunst? Omar ramser opp fjorten navn som vi aldri kommer til å huske. Hva med litteratur? Omar ramser opp fjorten navn som vi aldri kommer til å huske. Hva med unge mennesker som opponerer mot den eldre generasjonen? Omar ram-
ser opp fjorten argumenter for hvorfor dette er en umulighet i verdens største demokrati i dag, så vel som i 2030. – I think we got all we wanted, we certainly wouldn’t wanna take up too much of your time…, prøver vi oss forsiktig. – Hva med Amir Kahn, skyter Raha inn fra sidelinjen idet vi er i ferd med å reise oss; Du vokste jo opp med han? – Jo, nå skal dere høre. Amir var en real skøyer da han gikk på universitet. Han pleide å si til jentene at han var en ekspert på å spå i håndflaten. Han ba dem strekke frem hånden, og når de gjorde det, spyttet han i den og vred seg i latter. Det samme gjør vi, og denne gangen uten høflighetsincentiver. WTF, liksom? Et mildt sagt stivt møte med Bollywoods kommersielle ansikt utad, endte i det minste med comic relief, og denne gangen uten skumle tolvåringer i andre enden av smuget. Tvert imot blir vi tildelt en invitasjon til morgendagens Cancer Charity Event på vårt eget hotell av den allmektige redaktøren, med utilslørte lovnader om en meget celeber gjesteliste. Vi takker pent for oss og praier en taxi med et utvetydig budskap: ”Beer. Food.” Dag to går mot slutten, mens natt to bare så vidt har begynt.
DEMIGODS
DAWOOD IBRAHIM Verdens fjerde mest ettersøkte mann ifølge Forbes Magazine, begynte karrieren som klokkesvindler på Crawford Market, før han etter hvert begynte i lære hos den legendariske Don Karim Lala (ofte kreditert som inspirasjonskilde for karakteren Abdel Kadher Khan i boken Shantaram), og til slutt startet sin egen gjeng D-Company på slutten av 80-tallet. Har med den spredd frykt og avsky i Bombay gjennom tjue år, og er av internasjonal etterretning utpekt som hovedmannen bak bombene i ’93. Assosiert med alt fra Al-Qaida til Bollywoodeliten, og ble for alvor gjort kjent i medie-Norge da hans tidligere høyre hånd Abu Salem fant kjærligheten med den norskindiske D-skuespillerinnen Monica Bedi fra Drammen. God for rundt 30 milliarder Rs, som man ifølge C.I.A. kan gå og hente på House no. 37, 30th street, DHA, Karachi, Pakistan, om man plutselig måtte føle seg lei av livet.
GREGORY DAVID ROBERTS Årets hardpakkefavoritt under norske juletrær kan spores tilbake til Roberts’ heroinavhengighet i Melbourne på 70-tallet og en serie væpnede ran for å finansiere denne. The Gentleman Bandit ble pågrepet i ’78 og dømt til å sitte 23 år i det ekstremt voldsomme Pentridge Prison, hvorav han kun sonet to før han bestemte seg for å rømme på høylys dag, på grunn av eksessiv bruk av tortur og isolasjon fra de brutale fangevokterne. Via New Zealand endte han opp i Bombay hvor han i tilfeldig rekkefølge slo seg opp som henholdsvis smugler, mafiaboss, slumdoktor, poet, filosof, filantrop, leiesoldat, forfalskner, mujahedin, Bollywoodplayer, udugelig rytter, far, sønn, mann og gudfar, før han tilslutt solgte boken Shantaram til Warner Brothers og tjente seg søkkrik. Driver den dag i dag en klinikk i Bombay ved siden av å være manusforfatter på heltid.
AMITABH BACHCHAN Amitabh betyr visstnok ”lyset som aldri vil gå av” eller ”det hvite skjegget i solnedgangen”. Uansett, Herr Bachchan er den første du gjenkjenner i mylderet av indiske stjerner, grunnet det særegne hvite skjegget. Et absolutt avholdsmenneske som gjør whiskey-reklamer. Amitabh er nemlig kjent for å promotere hva enn det skulle være av produkter, og han er den best betalte av alle skuespillerne i Bollywood. Han hater for øvrig ordet Bollywood. Han har vært medlem av det indiske parlamentet, dommer i Miss World-konkurranser og var den første asiatiske skuespilleren med waxmodell ved Madame Tussauds i London. Da BBC hadde en verdensomfattende avstemning i 1999, der folket kunne stemme frem ”the star of the millennium”, vant den indiske Amitabh soleklart foran lettvektere som Charlie Chaplin og Robert De Niro. Stemmen hans er karakteristisk dyp, men han har astma, og Bombay har en luftforurensing verre enn Tsjernobyl.
AAMIR KHAN Hindifilmens intellektuelle alibi drakk to flasker Bacardi hver eneste dag i ett år etter Oscar-nominasjonen for Lagaan i 2001, før han sluttet på dagen av hensyn til barna. Av mange regnet som den største karakterskuespilleren i Bollywood, som i motsetning til sine mer ensidige navnebrødre Sharukh og Salman Kahn (hvert år kan man stemme på Bollwoods ”Kahn of the Year”), kan traktere alt fra cricket-spillende attenhundretalls-Robin Hood (Lagaan) til oppviglersk skoleelev i en alder av 44 (3 Idiots). Knapt høyere over havet enn Erik Mykland, ruver likevel denne lille kjempen over det meste av filmbyens ellers noe lettbente forsamling med guys & dolls. Av mange tilskrives denne statusen det faktum at han bare spiller i to filmer per år, i kontrast til Sharukh Khans åtte-ni. Eh-lol.
PRIYANKA CHOPRA Av alle titler du ikke får kronet på gravsteinen ruver vel ”Miss World 2000” aller lengts der oppe i de kosmiske übermenschskyene. Men Priyanka Chopra gjorde som sine mange langbente indiske medsøstre: Vant trofeet og tok det med hjem til Bombay der filmindustrien allerede hadde skissert den prefabrikkerte planen for hennes debut på lerretet. Det siste tiåret har hun gang på gang blitt kåret til Asias vakreste av den internasjonale pressen og spilt inn seks-sju filmer i året – til blandet mottagelse. Men fra skyskraperne langs med Marine Drive til den tykkeste Dharavi-slummen er hun uansett alle indiske gutters store våte drøm. Hun er en definitiv favoritt for sladrepressen og linkes stadig til nye menn, selv om de verste kontroversene merkelig nok uteblir. Hvor er egentlig Indias svar på Britney Spears? Priyanka elsker for øvirg film, litteratur og poesi. Via twitter: “when was the last time u did somethin for the 1st time.go ahead and give new a chance.the old will be there 4ever if u need it. RIP.”
BAL THACKERAY Tidligere avistegner i NY Times og grunnlegger av det hindunasjonalistiske partiet Shiv Sena (Shivas Armé). Av mange regnet som Maharashtras mektigste mann, på tross av at han aldri har innehatt noen offisielle politiske verv. Anklaget for å ha fyrt opp under de antimuslimske opptøyene som kulminerte i ”Black Friday” og krevde snaut ett tusen menneskeliv vinteren 1992-93. Hovedarkitekt bak ødeleggelsen av den historiske Babri-moskeen i Ayodhy, primus motor bak den etnosentrisk motiverte navnendringen, og forfatter av utsagn som ”når muslimer i India oppfører seg som jødene gjorde i Tyskland, må India takle muslimene på samme måte som Hitler-Tyskland behandlet jødene”. Carl I. Hagen kan gå og legge seg.
Bergen Student-TV Vi gir deg det siste fra Bergen innen nyheter, sport og kultur se� fra studentenes perspektiv. �ra �. fe�ruar starter vi med live overføringer fra utvalgte arrangementer på Kvarteret. �lt �nner du på ne�sidene våre
www.bstv.no 2/2010
47