OVERHØRT
...
BREV Hei! Jeg har vært noen uker i Asia og tatt ca 100 bilder og ganske mange av de er fra Malaysia av typen ”postkort” for jeg er ganske god med photoshop. Har også bilder fra James Bond-Island og noen strandbilder fra Koh Phangan og et ganske tøft bilde av en Elefant-taxi på gaten i Bangkok. Dette noe dere er interesserte i å kjøpe og trykke i deres avis? Hilsen Marthe
Mariann Thomassen og Daniel Franck, Norges mest enerverende par ble intervjuet av landets minst interessante TVprogram her om dagen og brukte hele sin taletid på å insistere på at de var craaazy bananas gærne fordi de la seg etter klokka 01.00 på hverdager. Shiiiiit. Smuglesning.no dukka som kjent ikke opp for å hente Osloprisen vi gav dem. Men Gaute. Hør a! Vi har plaketten! Post eller bud?
TEKST SIGURD ESE
LET’S PARTY LIKE IT’S 1999 I MAISØRPA AV KETAMIN, CASHKRISE, LIGHTSTICKSPIERCINGER OG BLITZKRIEG PÅ BLOGGERHOUSEPARTIES FLYTER TANKENE FORT TIL EN TID DA AVISER VAR PRYDET MED FORSIDEOPPSLAG OM BEKYMREDE FORELDRE, UNGDOMMER AMOK PÅ ECSTASY OG POLITIRAID MOT MORGENKLUBBER. Tysk, belgisk og nederlandsk dansemusikk, som strengt tatt var en gradvis kommersialisert avart av det som engang ble døpt trance, hamret nådeløst på Oslos klubber. Til syntetiske, melankolske melodilinjer, strak ungdommer fra øst og vest seg fryktløst mot strobene. Trefjerdedels square-basslinjer var herre og dansegulvet antok nærmest religiøse former, sporadisk avbrutt av cybernetiske vokalbrekk med abstrakte budskap om dop, sci-fi, kjærlighet og aliens. Dette var i siste time før ungdommer fra hvert eneste tettsted utenfor Oslo trakk til sentrum med puselegger og GHB på Imsdalflasken for å ta nachet på akuttmottaket. Oslos mange nedlagte slutten-av-nittitallsklubber huset tusenvis av ungdommer hver helg, enten det var Church, Mars, Milk, Castro, Stretch store events på Sentrum scene, Rockefeller, Spektrum, Betong, Cosmopolite eller morgenklubber som Chess, Cats og Concrete. Pillene hadde flere farger enn noensinne og kulturen hadde i likhet med tidligere housereformasjoner på nittitallet en slags søkt kosmisk relevans i det vi nærmet oss det store uvisse y2k-tallet med stormskritt. Let’s party like it’s 1999 og alt det pisset der. IT-boblen hadde sprukket og i all nedgangstid finnes det midler for kompensasjon. Få steder så synlig som på et klissvått dansegulv i 40 varmegrader, i Oslo sentrum. Dealere, bolere, freaks, UFO-kids, jenter med gaffatape over puppene, førstehjelpsteam fra Røde Kors, alle sammen var de der. Ambulanse og politi aldri lenger enn et halvt kvartal unna. ”Halla, FY
8
4/2009
FAEN, hvordan går det?” - ”Shiiit, jeg er så tura (klapring av tenner)” - ”Hva har du droppa?” ”DOBLE HVITE DIAMANTER!” - ”JEG ELSKER DEG OG!” Den intense lyden av et øredøvende Access virus synthriff skiller og skyller oss vekk i et hav av hylende røster og armer i været. Hjerterytmen banker i firefjerdedelstakt og nittitallets peak hour gjør hva det kan for å vrenge hver eneste lille gjenværende dråpe eufori ut av skallen din. La meg være den første som sier det. Musikken var jævlig kul, jeg mener det. Helt uten seks lag med ironi og strenge forbehold, i tilfelle mottaker skulle være uenig. Trance har jo i nyere tid blitt skoleeksempelet på nerdete internett-musikk-kultur, men på nittitallet var det sterke tyskere, belgiere og hollendere som spikka trancen. De var muskuløse, kjørte raske biler med høy piggsveis og lav moral. Musikken hadde albuer og var en åpenlys rekrutteringsplan for å lokke søkende ungdommer inn i europas mørke, kjemiske laserklubber. Noen måtte da for faen betale for europaturneen og skiveopplag på XTC recordings. Jeg fremmer et ønske om å slå ring rundt denne tiden og soundtracket som fulgte med, og gladelig innrømme at jeg har blåst støv av gamle bannlyste, ugudelige og sosialt uaksepterte tranceskiver. Med god samvittighet går tyske melodiøse hardtrance slagere i høy rotasjon på IPODen, midt imellom trendy bloghouse, italo-disco, synthpop, synthrock og minimal techno. Det tok altså ti år, men faen så riktig timingen føles.
Hvem har Håkon Moslet valgt som arvtaker til sendeflaten legenden Olle Abstract fylte fram til nå? Spørsmålet har gnaget i Oslos DJscene siden jul. Nå er spørsmålet endelig avklart. To-timersspoten går til... trommevirvel.. DJ Soulshock! Ifølge ryktene er ikke Olle kjempefornøyd med at valget falt på den eksotiske kjekkasen og skal mene at dette er dødsstøtet for dansemusikken i P3. Moslet derimot mener den lille mørke mannens pilot var den klart beste som kom inn.
Som det er nå, har vi det vi trenger. En av maskinene på kontoret har faktisk photoshop, så ellers takk skal du ha. Har du noen bilder av deg selv derimot, er det bare å sende inn til adressen under. Er du digg eller, Marthe? Vi er vårkåte. – Red. Til Natt&Dags brevspalte, I nyeste nummer av avisa deres (Oslo-utgaven, s. 13) finner vi en artikkel med den talende tittelen ”Fyll, sex og vold i Donald Duck & Co!”. Her presenteres flere eksempler på ”sjokkerende” innslag i Donald-pocketer, inkludert grov vold (DP 62, s. 220 og DP 72, s. 205), utroskap (DP 41, s. 52 og DP 67, s. 133ff), tabuord (DP 28, s. 24 og DP 78, s. 204), fyll og fyllekjøring (DP 39, s. 112 og DP 50), samt barnemishandling og pedofili (DP 72). Selv har jeg ikke bøkene for hånden og kan følgelig ikke sjekke sannhetsgehalten i disse påstandene. Men umiddelbart virker vel ikke artikkelen spesielt seriøs (alle referansene dreier seg om pocketer, ikke DD&Co, slik overskriften antyder.). Dessuten er vel de fleste av ”avsløringene” gammelt nytt. Flere av bøkene det vises til er mer enn 30 år gamle. Dessuten er det jo en velkjent sak at de italienske seriene ofte har en mer ”voksen” tematikk enn de mer barnevennlige historiene i DD&Co. Hilsen Donald-entusiast Du tar helt riktig, kompis, flere av disse eksemplene er mer enn 30 år gamle. Hadde du fått ræva de opp fra Donald-pocketen, vil du også legge merke til at artikkelen ble skrevet av Stig Holmer for 20 år siden. Misforstå oss rett, vi elsker også Donald, fyll, sex og vold! Big ups! – Red. Hei! Trondheim Katedralskole mottar hver måned den nye utgaven av Natt&Dag. Disse blir lagt ut i store bunker i skolens vestibyle. Skoleledelsen har kritisert dette, og mener at slikt materiell ikke skal legges ut på skolen. Elevrådsstyret blir derfor bedt om å kaste alt som legges ut, og hvis ikke vi gjør det, kaster skoleledelsen det selv. Jeg vet at dere ikke tar ansvar for ubestilt materiell, men jeg ber likevel om at dere kan la være å legge ut Natt&Dag på skolen vår. Dette blir uansett kastet rett i søpla, og derfor mener jeg det er helt unødvendig at det legges ut. Håper det er mulig for dere å se på dette. Mvh elevrådsstyret v/Trondheim Katedralskole Tacete! – Red. Driti ut! Fy, dere er talentløse ass. Etter mye om og men, fant jeg til slutt ut at det ikke var meg, men dere – det patetiske kryssordet deres i forrige nummer er jo feil, hører dere, FEIL! Dere er TO redaktører?! Ha ha. Patetisk. Hilsen det skal du bare drite i! Vel, smartass, vi har emailadressen din, så… Bare så du veit det, Andreas Øverland har drevet med kickboksing i mange år og han andre fyren, Audun Tylden har flere bøker om svart magi i hylla si hjemme, vet vi. Pass deg. For å svare på din bemerkning; HVA TROR DU VAR MENINGA DA, di løk. – Red.
Redaktøroverhørt er alltid stas. Etter at pimprapperen Too Short hadde fullført en middelmådig konsert på Blå prøvde han å få med seg kjæresten til vår egen redaktør, (og Lydverketpersonlighet) Andreas Øverland backstage. Hun takket nei (merkelig nok), og etterpå unnskyldte Too Short seg personlig til Øverland. ” I didn’t know, man. Sorry.” Kanskje ikke pimpish men derimot jævlig jovialt...
Rop ut: redaksjonen@nattogdag.no
SKJERPINGS Da Spirit feiret 15 år på Cosmo her om dagen (hurra) klarte de å nekte Spirits tidligere cover boy og Norges svar på Latin Kings, El Axel inngang. Vår egen godgutt og norges svar på Elliot Wilson, Mathias Rødahl slapp heller ikke inn. Hva skjer a? Og vi som trodde Cosmo hadde fått en mer rasevennlig profil. Og betal regningene deres! Vestkantpakk!
1