Og en frenetisk rekonstruksjon av nattens utskeielser følger. Bra grep, det der; trigger fantasien. Gjør filmen spennende. Men altså ikke morsom. Hvorfor? Mye fordi den gode Todd gjør et spektakulært dumdristig valg ved å la den tapte generasjonen amerikanske komikere dra lasset. Og dette er ikke en metafor, altså. Av moromenn fra statene, er ingen født på 70-tallet. Sandler, Stiller, Wilson, Ferrell, selv Jim Carey: 60-tallet alle som en. Og nå i det siste har en blodfersk gladgjeng kommet som ei kule med Knocked Up og Superbad. Men ingen der har bikka tretti. Hangover gir de forsmådde sjansen. Det fungerer ikke. Og er det så rart? En oppvekst på 80-tallet med Beverly Hills Cop, Chevy Chase og Politiskolen kan enten makulere enhver appetitt på sjangeren. Eller invalidisere enhver humoristisk sans som sådan. For all fremtid. Gaute Brochmann Premieredato 19. juni
BEST AKKURAT NÅ
JON INGE FALDALEN STILL WALKING Regi: Hirokazu Koreeda Årets beste film har kinopremiere i oktober (men fins på dvd fra ebay). Hvilke andre samtidsregissører tåler sammenligning med Yasujiro Ozu? UPPERDOG Regi: Sara Johnsen Årets beste norske film har kinopremiere i august. Sara Johnsen befester sin posisjon som det største talentet siden Bent Hamer, med en film som tør løfte blikket utover flere grenser. IN TREATMENT Regi: Rodrigo Garcia 10 studiepoeng i emnet Moderne fjernsynsfiksjon (MEVIT4117) tilbys til høsten ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Se gjerne 43 episoder karakterpsykologi som forberedelse.
LAST CHANCE HARVEY Regi: Joel Hopkins I rollene: Dustin Hoffman, Emma Thompson, Eileen Atkins, Kathy Baker Identitetskrise, flørt og forelskelse i foreldregenerasjonen… Jada, dette er feelgood for mor og far. Men mor og far er tross alt et publikumssegment man ikke taler ned til, og det er en erkjennelse som bærer denne romantiske komedien ganske mye lenger enn det uoppfinnsomme plotet skulle tilsi. Trikset er å ta sine karakterer på alvor, og å overlate jobben med å kna ut deigen til de gamle proffene: Dustin Hoffmann bruker omtrent 20 sekunder på å lage kjøtt og blod av den fraskilte, aldrende jingle-komponisten Harvey. Emma Thompson har i god tid før første plot-point kledt både på og av den overfølsomme og litt strandede London-singelen Kate. Ikke det store dramaet - vanlige folk som er ensomme, men ikke suicidale. Følelsesmessig isolerte, men ikke helt dysfunksjonelle. Denne filmen er urokkelig upretensiøs, og det tjener man som regel på. Litt trivielt blir det, men hyppige toneskift mellom komedie og melankoli klarer for det meste å holde den dramatiske intensiteten flytende. Når folk over femti avslører
4
sine usikkerheter, redsler og etter hvert, romantiske følelser, blir det dessuten nok av pinlige øyeblikk. Noen ganger komisk, andre bare sårt og flaut. Dette er også en kjærlighetserklæring til London, og locationscenene fra South Bank er ren turistreklame. Men mest av alt er det en kjærlighetserklæring til Emma Thompson. Så vet du hva du får. Maria Moseng Premieredato 26. juni MY BLOODY VALENTINE Regi: Patrick Lussier I rollene: Jaime King, Jensen Ackles, Kerr Smith 1989: Patrick Lussier sitter en sen, ruskete høstkveld og klipper film. På gammelmåten. En ny episode McGyver skal sakses sammen. Da Wes Craven plutselig ringer. Så Patrick snipper seg i fingeren i forskrekkelsen. Og mens Wes snakker om Nightmare Café, fosser rødt blod utover filmruller og klippebord. Og Patrick får et kall! Om hemoglobin på film. Et kunstnerkall til en ussel håndverker fra teknisk avdeling. Fullstendig på tvers av evner og kapasitet. Men Cravens veier er uransaklige… og tyve år senere ser My Bloody Valentine dagens lys. En noe tynn forklaringsmodell? Lemfeldig omgang med troverdighet og logikk? Fjas for underholdingens skyld? Haha, vent til dere ser filmen! Og jeg utfordrer alle som ser dette helsprø spetakkelet til å komme opp med en mer plausibel grunn for at dette ser ut som det gjør. Remake-pandemien herjer fortsatt. Øverste skuff med 70-tallsskrekk er helt utplukket, men i resten av B-Film-kommoden er det fortsatt nok å ta av. Så lenge man er villig til å gå litt på akkord med kvaliteten. No stress for Patrick Lussier som tar originalen fra 1981, dytter inn et 3D-element og skrider til verket med sakral selvtillitt og ikke-tilstedeværende egenjustis. Og for en kop som ham er nok det en ultimat lykkelig tilnærming. My Bloody Valentine 3D har blitt en bestialsk-komisk spectaclefilm med et stort, blodig hjerte – og en most, fritert og oppspist hjerne. Gaute Brochmann Premieredato 3. juli
3
NATT PÅ MUSEET 2 Regi: Shawn Levy I rollene: Ben Stiller, Owen Wilson, Amy Adams, Robin Williams, Steve Coogan, Ricky Gervais, Bill Hader Hurra! Natt på museet 2 er ikke en feit, stygg kalkun, men en skikkelig morsom tullehøne av en postmodernistisk, referansesmart, velkalkulert og veltima familiekomedie. Lyst på en ny vits eller ti til sommer-pikniken? En god historie? Noe å klukkle over helt for deg selv? Da kan du se Natt på Museet 2 – ikke best i verden, men artig likevel. Alltid kjekt når Hollywood gjør det de er flinkest til – å parodiere seg sjøl; studiofilm og amerikanske idealer. Hvis de i tillegg pumper prosjektet fult av penger og setter Ben Stiller på toppen blir det baconsvor til hele familien. Med små krumme bein og øya like tett plassert som alltid, dribler den forhenværende nattevakta Larry (Stiller) seg gjennom nok en heksetime. Denne gangen gjelder det å redde de gamle dokkevennene fra arkivdøden: Kulturhistorisk Museum skal bli interaktivt, og gjengen skipes til megainstitusjonen The Smithsonian. Om det ble baluba når et lite museum våkner til liv, kan du sjøl tenke deg huskestua når den lespende, stormannsgale faraoen Kamun Rah får med seg Ivan den Grusomme, Napoleon og Al Capone for å ta knekken på hele verden. Da er det godt at Larry har Amelia Earheart, tinnsoldatOwen Wilson og Steve Coogan på laget. For en lagånd – for en spirit! Stjerne og fisk i boka – og terningkast 6 fra God Kveld Norge. Ragnhild Toft Brochmann Premieredato 29. mai
DVD BLODVEIEN (1955) Nordisk film Regi: Kåre Bergstrøm og Radoš Novakovic´ En tekstplakat lover: ”Denne filmen er viet minnet om de tusener av jugoslaviske fanger som led martyrdøden i tyske konsentrasjonsleire i Norge og vennskapet som ble knyttet mellom jugoslaver og nordmenn i krigens år.” Og Blodveien holder løftet. ”Det er da ikke krig her i bygda,” sier veiarbeidsformannen Ketil da han ser den nybygde fangeleiren for første gang. Og det er fra et slikt enormt naivt utgangspunkt – som overstemmen forklarer: ”et sted i nord kan ennå noen mennesker leve i ly av ensomheten mellom fjellene – krigen er bare en uhygge langt, langt borte” – både den norske mor far og sønn blir krevet, når dets krig slår leir. De velger ulike veier. Sigurd Evensmos manuskript er skrudd godt sammen, med flere gåsehudfrembringende øyeblikk av spenning. Og til tross for innslag av i overkant melodramatisk lys og lyd, samt tidvis styltet spill, utgjør skildringene av sadistiske drap, rene henrettelser og annen kollektiv avstraffelse noen av de mest rystende bevegelsesbildene norsk film har frembrakt. Derfor er Blodveien både viktigere og bedre enn Ni liv og Max Manus – der mindre står på spill. I kjølvannet av Max Manus´ megasuksess på kino, utgir Nordisk fire norske krigsklassikere: Shetlandsgjengen, Det største spillet, Secondløitnanten og Blodveien. Men nå er det også på høy tid at den eneste norske nazifilmen – Unge viljer (Walter Fyrst, 1943) – kommer ut på dvd, i en fyldig kontekst. Teppet buler nok nå, og hindrer sluttordene i Blodveien: ”Frihet for mennesket.” Jon Inge Faldalen
5
The life and death story of Notorious B.I.G., who came straight out of Brooklyn to take the world of rap music by storm.
BEST AKKURAT NÅ
4
RAGNHILD BROCHMANN NATT PÅ MUSEET 2 Regi: Shawn Levy Baconsvor til hele familien. 17 IGJEN Regi: Burr Steers Aldri mer 13 og aldri mer 17. Mest bra – litt synd. DEN RØDE BALLONGEN OG DEN HVITE HESTEN Regi: Albert Lamorisse Vakre guttunger og smash fotografering.
HUSTRUER TRILOGI Nordisk film Tre dvd-er ”Det var jo sol på bildet i brosjyren.” Lurer du på hvorfor du er skilsmissebarn? Se Hustruer (1975) – en alle tiders film om tresomhet i jenteklassen – som tar 1975 på kornete celluloid. Hustruer leverer mye nytt fra hjemmefronten, og regissør Anja Breiens første film i trilogien om 30-, 40- og 50-årskrisene til de tre kvinnene Heidrun (Katja Medbøe), Mie (Anne Marie Ottersen) og Kaja Quist (Frøydis Armand) – som alltid poengterer familienavnet – er en vellykket agiterende
5
“Are you a bad guy trying to be good, or a good guy trying to be bad?...”
På leie 01.07 og på kjøp 08.07.
5/2009
73