inspirert til å bruke drøgs, bære gull og våpen. Svært dårlige forbilder. Og dårlige representan ter for en i utgangspunktet positiv musikksce ne. Gudene i Dreem Team stresser "the peace ful vibe" i BBC-sendingene sine om dagen, og dettrengs. Men samtidig gjør gjengen musikken enda mer kjent. Seiv om det kanskje ikke virker slik her til lands, er uk garage større enn noensinne. Den er nå mainstream. Og So Solid Crew er størst. Etter singler som "Oh no" og somme rens landeplage "21 seconds" er de ute på det vanskelige albumformatet. Det er litt av en kjip stemning du blir dratt inn i. Et engelsk ord som eerie kryper lett inn i munnhulen. Dette er musikk som har mye mer til felles med det originale rave-soundet enn de sukett-aktige lydene som preget f.eks 2 step scenen. Lisa Maffia, Romeo og de andre synger truende, utenomjordisk. Produksjonen er mini mal og iskald. MCene høres ut som aliens. Det er uhyre primitiv musikk, så rett fra gata som du kan få det. Autentisk, som vi pleier å kalle det. Men når du er nede på nittende kutt er det ingenting du ønsker mer enn at det skal fortset te. Det er dystert, dystert. DMX på illegalt rave, liksom. "I don't wanna fight tonight" synger Mss Dynamite på kuttet "Envy", og det er vanskelig å føle om hun mener krangle med kjæresten eller slåss med ukjente. Hun er kun en gjest i So Solid-land, men gjør stort inntrykk. Hun er den UTROLIGE stemmen bak Stickys total-anthem "Booo", årets låt for noen. Denne låta rører ved mange av de samme strengene. Forventningene til denne platen var ikke så høye hjemme på Bislett. Fjorårets Oxide og Neutrino-album kan du få ganske billig av meg, det var bare fjas. Men dette er faktisk bra saker. Jeg må allikevel avslutte med at jeg ikke står inne for gjengen. Litt for tøft for meg. Audun Vinger T.O.K. My Crew, My Dawgs (MNW)
Disse smågutta låner så hemningsløst at det er en fryd å høre på, så fremt du aksepterer Jamaicas mildt sagt romsli ge praksis for å "låne". Tyveri, blir det gjerne ellers omtalt som. En lytter mer våken enn meg kunne sikkert funnet flere frekkheter enn for eksempel å utgi Prince og "When Doves Cry" for eget materiale ("Eagles Cry"), Aaron Nevil les "Mona Lisa" blir et skummelt sidespor, og ellers får du hip hop, doo wop og boyband/ Tamla Motown-estetikk og klassiske reggae/ dancehallrytmer så elegant bestjålet at det ikke gjør vondt i det hele tatt. Studio One-sjefen Coxsone Dodd rappet Tamla-slagordet "The Sound Of Young America" allerede tidlig på 70tallet ved å bytte ut Amerika med Jamaica, siden har reggae lagt premisser for så mange slags former for populærmusikk. Og pussig nok, til tross for at det er et lutfattig land, har Jamaicas studioteknologi ligget helt i tet i mange år nå, noe denne skiva også er et eksempel på. Mizzy Elliotts mesterverk hadde ikke eksistert uten nettopp dette. T.O.K. er både hyperkommerst og Jamaica-sært, og bli ikke forundret om de plutselig går rett til værs også her til lands. Men da slutter vel DJene å spille dem, eller hva? For ånkli tøffe karer, sjekk gærningene i Ward 21, ute nå med Mentally Disturbed (VP/MNW). John Erik Frydenlund WARLOCKS Afterlife (TEE PRODUCTIONS)
De stjeler, de herper og de hasjer. De er ikke bedt, men de kommer allikevel, ____J står det å lese i det medfølgende pres seskrivet. Neida. Jeg bare tøyser. Sitatet er hentet fra en artikkel om hjemme alene-fester i VG (16.11.01), men jeg syntes det var en tøff innledning. Passet jo ganske godt også da, bortsett fra det med hasjinga. Anyvei. Etter et par års relativ stillhet, er alt så Norges mest populære raptrio tilbake, og det skal bli spennende å se hvordan kjernepub likummet reagerer på Afterlife. For seiv om det åpner i kjent stil, med middelalder-fanfarer og østkantpatriotisme på "East Of Oslo", etter fulgt av gla'-vold med norrønt tilsnitt på "Batt legrounds 2001", blir det etterhvert klart at ting harforandret seg drastisk siden sist. Warlocks har nemlig oppdaget begrepene "humor" og "sarkasme". Takk gud for det. For "Hahaha!" (!!) og "Nice Guys" er to absolutte høydepunkt her, førstnevnte med suverene autentiske sam ples fra såvel norsk politiradio (Bzzzt "Ute og kjører?" Klikk "Ja." Klikk) som tysk bierstube polka, mens tvillingene med kyndig hjelp fra Opaque leverer vittigheter som "I baketasty pastry/and give that shit away/ like I was ker razy" i fleng på sistnevnte. "Outsiders" er en annen overraskelse, med sine overraskende
"“TENK DEG HVIS ROBINSON-METTE HADDE VÆRT EN HOUSEDIVA, ELLER METTE-MARIT EN TANDER SINGER-SONG WRITER. DET ER DØDEN.” AUDUN VINGER OM ANASTACIA”
'/‘:gmæ // //TO „
ERICKSERMON Music
som for lengst er over (80-tallet)
THE WALKABOUTS
men som ikke fiksa greiene helt
(J-RECORDS/BMG)
Ended Up A Stranger (GLITTERHOUSE/S2)
Gammel helt dette her,
etter hans egen syke nese. Dermed blir vi tatt med i en tidsreise til et
ikke minst for sin rolle i
parallelt univers der electro fra
EPMD. Sermon har net-
Ii i »
Ib
m
reflekterte tekster, og et "showstealing" vers fra N-Light-N. Men enkelte ting er dessverre ved det samme. For det første; har du rappet på engelsk i over ti år, bør du kunne forskjellen mellom "chin" og "kinn", for bare å ta et eksempel. Snu den andre haka til, du liksom. Dessuten er produsent Hawkfremdeles langt unna læremester Tee kvalitetsmessig, på tross av et par blinkskudd. Afterlife er et sympatisk album, og som comeback-skive å betrakte, svært modig. Derfor er det synd å måtte si at det ikke holder veien ut. Martin Bjørnersen CHUCK E. WEISS Old Souls & Wolf Tickets
ne og Midnight Choir-
topp signert en lukrativ kontrakt
Venus er soundet som gjelder, pau
kompisene Chris & Carla med sitt
med (tidligere Arista-sjef og bran
sene mellom låtene er krydret med
faste band trår sjelden feil - men
sjelegende) Clive Davis' J-Records,
pornofilmsamples, og sanger har
verden rystes heller ikke av deres
og i sommerfikk han (ganske for
titler som "Pimpsta Doofus", "Ruf
utgivelser, som det etter hvert er
tjent) sin største solohit så langt,
fa Dan Da Res"' og "Sniffin' Ligh
blitt mange av. Dette virker som et
med det Marvin Gaye-assisterte
tergas Since 6 0'Clock FM". Det er
mer lettbeint og uhøytidelig pro
(er det ikke fantastisk hvilke mulig
klart det er bra, er du tjukk i huet eller?! Harald Grenne
sjekt enn for eksempel Trail Of
heter moderne studioteknologi åpner for, dere?) tittelkuttet. Men little money, you know, for å sitere Frances McDormand som Marge Gunderson i Fargo. Jeg får klump i
RACHID TAHA
episodisk mellomspill som album
(MONDO MELODI A/U NI VERS AL) Den algirske rai-stjernens sjette internasjonale utgi velse inkluderer både
nen der, det er så flott sagt. Ser mon er for tiden i ferd med å kom
ifølge jungeltelegrafen. Derfor har
være sikre på neste smak. Et litt
Made in Medina
halsen bare av å tenke på den sce
me seg etter et selvmordsforsøk,
betraktet, kanskje, men vakkert nok. John Erik Frydenlund
Femi Kuti og dyktige New Orle
DIV. ARTISTER The Wash
ans-musikere, men den store inn
(AFTERMATH/INTERSCOPE)
jeg ikke lyst til å skrive noe stygt
leide helten her er engelskmannen
om ham akkurat nå. Singelen er jo
Steve Hillage, tidligere gitarist i
som sagt fin, da.
forferdelige Gong. På oppdrag fra Martin Bjørnersen
Stars, men vil neppe skuffe noen av fansen, som her har en pose lør dagsgodteri hvor de aldri helt kan
akk, there's more to life than just a
(RYKO/MNW)
——"What keptyou?" ble denne mannen . spurt da han i 99 kom med oppfølgeren ' til solodebuten -18 år forsinket. "Weelll... I wuz ... uh ... distracted," svarte Chuck E. Sjelden har noen blitt så til de grader bortheftet, med et så overbevisende resultat, som Chuck E. med Extremely Coo/-albumet. Nå har alt blitt enda verre, tett oppunder advent er vi bare nødt til å jukse litt, for denne plata slip pes ikke før på nyåret, men altså: Jeg skrur av meg mitt aller siste hode og byr kattene opp til famlende dans, for Chuck E. er faen ikke vet tug. Greit nok at han er eksen til Rickie Lee Jones (det er denne herren "Chuck E.'s In Love" handler om), men han lærte også Tom Waits å drekke, så får du tenke deg resten sjøl. Presse skrivet nevner David Lynch vs. Jazz noir, lost souls spirituals & drunken falsettos: Det er ikke helt på jordet. Waits er en referanse god som noen, buddies som disse to er (sjekk deres vokalduell på den forrige platas "Do you know what I Idi Amin?"), men det må altså et slikt seigt skinn som Chuck E. til for at et matleit drog som en musikkanmelderfår ståpels som antagelig vil flerre opp sengetøy og det som verre er. Musikk & tekst? Tenk Waits, New Orle ans, verdens verste bar, verdens beste one liners, legg til nattklubbmusikere rett fra en hef tig voodoo-session, men med belevent drikke, og en , ja jeg må si det, en "produksjon" som ikke ligner grisen. Jeg har fanden meg knapt hørt mer skjerpa lydbilde hittil i år. Kjøp Chuck E. Og la resten av bohemplatene dine gå rett i siloen. Det er dette som er greia. John Erik Frydenlund
Jupiter parret med ullen dub fra
Mer godt fra Seattle. De utrettelige Norgesvenne-
Taha tar han rai til et hardere og
Til å være en av de mest effektive produsentene i verden (etter sigende bruker han kun unntaksvis mer enn et
mer rocka sted enn det tidligere
par timer på å gjøre ferdig et
PAPA M
har vært. Lyden på denne plata er
track), er den godeste Dr. Dre for
Whatever, Mortal
virkelig sensasjonell. Rytmene er
bausende lite produktiv.
(DOMINO/MNW)
verken rock eller funk, og aldri
Sikkert digg med litt fritid også, her er ihvertfall den ørtende skiva
Han har spilt i både Slint og Tortoisetoise, men hverken slowcore eller
hovedgrunnen til musikkens tyng de. De sterke arabiske melodiene, Tahas dramatiske vokal og Hillards
de siste par årene som markedsfø res som et Dre-produkt, uten at doktoren seiv er direkte involvert
post rock er dekkende begreper
store, høye gitar, derimot, låter
for greiene David Pajo driver med i
friskere enn alt jeg har hørt av ny world music i år. Dette er den tøf
på mer enn et par låter. Denne
dag. M-prosjektene (Aerial M, Papa M eller bare M) har stort sett
feste varianten av rai siden Khaled
vært instrumentale, ofte gitardrev
oppdaget elektroniske rytmer på
til Snoop og Dre's"buddy-kome die" The Wash (visstnok løst basert
gangen er det altså soundtracket
ne narrativer fra et forblåst og øde
N'ssi N'ssi i 1994. Vestlig rock
på discokomedien Carwash) det er
midtvest-USA, gruelig vakre greier
møter arabisk rai. Jeg tror det kal les rock'n'rai.
snakk om. Og joda, låtene Dre er involvert i holder mål de, både
med en slags David Lynch-aktig
Eirik Blegeberg
undertone av uro og galskap. Nå tar han, som kollega og for bundsfelle Jim 0'Rourke i bruk
duettene med Snoop (spesielt inn ledende "On The Boulevard", seiv om Dre faktisk ikke er involvert i produksjonen på denne) og Busta
stemmebåndene, og dermed er Whatever, Mortal (grom tittel) blitt
Rhymes' energiske, men allikevel
en slags gotisk americana; mørk
rått funkiga "Holla". Ellers får vi et
blues for endeløse veistrekninger
par trivelige låter fra trivelige
og sovende småbyer. Det er mye
nykommere, og tidligere utgitt
sjel i Pajos stemme og patos, han
materiale med bl.a. D12 og Bubba
farer ikke med fjas. Sympatisører
Sparxxx. Misforstå meg rett, er
av Will Oldham og Palace vil utvil somt ha mye å hente her. Det vil
west coast din greie kommer du nok ikke utenom denne. Seiv
vel egentlig de fleste ha, bare de
begynner jeg å bli litt lei av Dre.
setter seg ned og lytter. Harald Grenne
holder fortsatt koken bak spake
Nei, ikke av produsenten (han ne), men av merkevaren Dr. Dre, hvis dere skjønner hva jeg mener. Martin Bjørnersen TONY JOE WHITE The Beginning (AUDIUM/EDEL) “ ..
På boots, gitar, munnspill og vokal: ta godt imot
iTC—l Tony Joe White. De med musikkhistorien inne vet at denne
ROBBIE WILLIAMS
THE YOUNGSTERS Lemonorange (F COMMUNICATIONS/PLAYGROUND) Ungsauene er en fransk techno-duo med nærmest ortodokst fokus på Detroit, tilsynelatende nesegruse
hvite veteranen er svartere enn de
er de også i sin beundring for Gud
(CAPITOL/EMI)
fleste, og at han står bak en lang rekke hits for andre artister, det
far og plateselskap-sjef Laurent Garnier. Nærmest flinkis-techno,
Han er Englands største entertainer, derom hersker ingen tvil. Han er i all sin alminnelighet antagelig det største mannsrolleidealet der borte. Amerika har Fred
holder å nevne "Polk Salad Annie"
dette, dvs. dyktig gjennomført,
for Elvis og "Steamy Windows" for
men med få spor av noe eget. Harald Grenne
Swing when you're winning
Durst. Her hjemme er det Kristopher Schau, men det er en annen diskusjon. Med masse originalmusikere på plass, sam me studio, samme sveis og masse godt humør har Robbie gjøvet løs på standarder som "Mack The Knife", "Mr. Bojangles", "Ain'tthat a kick in the head" etc., popularisert av Frank Sinatra, Sammy Davis Jr og Dean Martin-folket. Noe av den beste populærmusikken noensinne. Det låter som ei, ja, kule. Så hvorfor melder jeg ikke klo? Det hele føles bare litt fjernt. Dette er kun en greie for Robbie, han må holde seg i kon stant aktivitet for ikke å falle tilbake på kølvog na, og han har jo muligheten, han er signet til labelen som sitter på det meste av materialet her, og de priser seg sikkert lykkelige over at deres store backkatalog nå kan prakkes på en ny generasjon. Og han synger ganske svakt. Greit nok, men det er bortskjemt leking. Akku rat som Michael Bloomberg, den styrtrike newyorkeren som trengte noe mere i livet sitt enn bare business og suksess. Nye utfordringer, spillerom for hjertebarn. Han stilte til borger mestervalget i NY, og vant. Hvis jeg skal være helt frank, kjøp en Sinatra boks, og lei filmen Rat Pack i stedet. Skikkelig bra Ava Gardner-intriger. Audun Vinger
Tina T. Utrolig nok er dette hans første virkelige soloalbum, etter PROFESSOR ANARAD
ca. 35 år i bransjen, og det er blitt
I Lost My Mind Somewhere By
veldig fint. Røsten er den samme
Da Rivers Of Babylon (DBUT/SHROOM-A-ZOOM BRAIN ENTER TAINMENT»
tablues for ett stk. mann og hans
“
Den ytterst forrykte Bøler
.. v
bohemen Anarad lager tenkt musikk fra et tiår
mørke, ru, og vi snakker sumpdel bestøvlede fot, samt altså eminent gitar. Less is more, indeed. John Erik Frydenlund
1. Bob Dylan Poor Boy 2. White Stripes The Union Forever 3. Old 97's Designs On You 4. The Strokes Someday 5. Moldy Peaches Steak For Chicken 6. New Pornographers Letter From an Occupant 7. Blink-182 Stay Together For the Kids 8. New Order Someone Like You 9. Lucinda Williams B/ue 10. Leonard Cohen In My Secret Life 11. The Coup 5 Million Ways to Kili a C.E.O. 12. Atmosphere Ifl Was Santa Claus 13. St. Lunatics Boom D Boom 14. Missy Elliott: Get Ur Freak On 15. Mary J. Blige PMS 16. Jay Z feat. Eminem Renegade 17. Babyface What if 18. Alicia Keys Fallin' 19. Tricky Diss Never (Dig Up We History)" 20. Dismemberment Plan Dismemberment Plan Gets Rich