langt
innen
matematikk
og
fysikk
ved
ihvertfall aldri helt klok på hva som egentlig blir sagt her, men at det er mye, er helt sikkert. Hvis dette virker forvirrande skyldes det at jeg er forvirret. Jeg er svært forvirret. Dersom
«JKIgH mHNBb å$$ESEI Æ* JgBBSf SS JSmHSHHhBk Hi MMMBWBBMBttMBg
verdikommisjonen virkelig vii ha noe å bryne seg på, kan den jo prøve å finne ut om filmen er satirisk eller ikke.
I milene: Bruce Willis, Richard Gere, Sidney Poitier • •
"Éflt
IvarWinther
Det finnes to t VPer guttefilmer: de der kvinner plutselig tar av seg klærne, og de
______ der menn fikler og styrer med store maskiner. Felles for alle guttefilmer er altså at de handler om menn som skrur.
< J , fr&^SExsig^t' "
Denne filmen er av sistnevnte type, en film om menn og maskiner. Den handler forsåvidt om en
\\ AMiSTAD .n. c• ., Regt: Sleven Spielberg I rollene: Djimon Hounso». Morgan Freeman
t mwmmm. y* , 8j«BilBHKBK__gyW > ~'' [•!r II WlMM 1 jtMI—•jÉ^^^MiJSSaWH
Malthew McConanghey, Anthony Hopkms. Stellan Skarsgåid — "Det er filmer som dette som viser at
W|H«L HHHr
SJAKALEN
leiemorder som planlegger et attentat samtidig som han har lovens lange arm i hælene, men det e r underordne,. Sjakalen handler før,, og frem* om hvordan ek«e mannfolk l»,er problemer.
Lurer du på hvordan ekte mannfolk leser O.problemet? De gjør det selvfølgelig med skiftenøkkel, loddebolt og en skikkelig mor av en
vold i film er nødvendig" sa kinosjef J Moreæus Hansen før visningen av Amistad under Årets filmdager. Med det mente hun nok at vi som har det så godt trenger å bli
MW* W\ ‘'llMr KJÆRLIGHETENS V1NGER
*1un
radikale
pistol. Her snakker ingen om følelser, om de så får et grovkalibrert prosjektil gjennom lever'n. Day of the Jackal, romanen til Frederick Forsyth som denne filmen er basert på, er en
påminnet om at vi er riktig heldige. Eller noe sånt.
Regj. jaj n goftley
journalisten Merton Dencher (Roache), og
ufattelig spennende bok. Så har man da også
Steven Spielberg har tatt på seg å minne oss om fæle ting. Han minner oss om slaveri, holocaust, dinosaurer og hans neste tema er andre verdenskrig. Og nå minner han oss om negrene nok en gang. Amistad er filmen om skipet ved samme navn som seilte inn mot New Englands kyst for 150 år siden. Ombord er en haug med negre som de hvite i den nye verden ikke vet hva de skal gjøre med. De svarte har fridd seg fra lenkene under dekk og drept den hvite besetningen ombord. På denne tiden var det lov å handle med slaver, men ikke lov til å gjøre frie menn til slaver. Når den unge eiendomsadvokaten Baldwin (McConaughey) tilbyr slaveri-motstanderne (Freeman og Skarsgård) sine tjenester, blir det hele til et rettssalsdrama.
j ro „ene: He iena Bonham C arter, Linus Roache, vJ . 1,50(1 (° # Ä Henry James er en snobbete . . amerikaner som dro til Europa rundt -—1870 for å finne venner i ånden, siden Amerika hverken hadde gamle bygninger, kunst eller snobber. Akkurat som Jane Austen er James i skuddet for tiden, som en de! av den såkalte frocksploitation-bølgen som har skyllet over kultiverte kinosaler. Washington Square, Mr. Jefferson in Paris (tror jeg) og Portraitof a Lady er alle bygget på romaner av Henry James. Og, bare så det er klart, James var en stor forfatter, seiv om mange fort blir mett av de digre, snirklete historiene hans. lain Softley er på sin side mannen som
penger. Kate velger penger; enn sa lenge. Men så dukker det opp en rik, ung amerikanerinne, Milly (Elliot), som lider av en dødelig sykdom. Kate og Milly blir venner, og Kate vil gjerne ha i pose og sekk. Hun vil ha Millys penger, slik at hun slipper å være avhengig av tanten og kan gifte seg med Merton. Engelskmenn er som kjent like fiksert pa klasse som vi andre er på sex, uten at vi gidder gå inn på de dypere årsakene til det her, men seiv om de økonomiske og moralske problemene i filmen kan være vanskelig å identifisere seg med, så er den trekantede kjærlighetshistorien vakker og alvorlig nok. Mer skal ikke røpes her, bortsett fra moralen: Penger kan ødelegge kjærligheten, hvis man
Spørsmålet blir nemlig: er disse menneskene for frie individer å regne (hvilket gir dem visse rettigheter) eller er de eiendom (hvilket gir eierne visse rettigheter)? Filmen veksler mellom å minne om all den død
regisserte Backbeat, om det tidlige Beatles, et periodedrama av en litt annen type, så hva er formalet med a koble ham sammen med Henry James og undertrykte følelser fra gamle dager (romanen er skrevet i 1902, men filmen
da tror på kjærligheten. Men andre ord: Solid britisk på alle plan. Helena Bonham Carter er blitt fast inventar i kostymefilmer. Det eneste gangen jeg kan huske åha sett henne ien nåtidsrolle, var da
og nød og elendighet de stakkars afrikanerne ble utsatt for (det er slik voldsscenene rettferdiggjøres), og om hvordan det amerikanske rettssystemet virker og ordlyden i First Amendment.
finner sted i 1910)? Er det et filmatisk forsøk på å kopiere den britiske motebransjen, som sender designercockneys som Alexander McQueen og John Galliano tU Paris' tradisjonsrike motehus?! så fall var det smart tenkt. Kjærlighetens vinger (The Wings of the Dove) er en bedre film en Backbeat og et stilrent kostymedrama. Som vanlig hos James handler det om forholdet mellom USA og Europa, den nye og den gamle verden, men dét er ikke hovedmotivet. Først og fremst et dette en historie om å velge mellom kjærlighet og penger. Kate Croy (Bonham Carter) er blitt tatt inn i varmen, det vil si den forstoppede Londonsosieteten, av sin rike tante, men samtidig er
hun spilte den narkomane legekjæresten ti! Don Johnson ien episode av Miami Vice. Hun led vakkert der også, liksom hun i denne filmen er både søt og smart, men det er til tider noe småmusaktig over henne, og i enkelte lyssettinger blir jeg engstelig for at det skal begynne å vokse bart på henne. Jeg har ingen anelse om hvorfor. Alison Elliot vil noen huske fra den rørende The Spitfire Grill. Hun er ikke colgate-vakker, og følgelig blir man nysgjerrig. Nevnes må også Linus Roache, som spilte homofil prest i Priest og som fortsetter å imponere. Snart ender han i Hbllywood og da går alt til helvete. Britisk film er ofte så bra at jeg får lyst til å grine. Mikael Godø
• PrK ÆKKKtm '-m i—. i ' M KttU:
;JÉiF '-tf
11K7 _
tBEBr
ÉSkåk -j j/figgj,
stormende forelsket
i
den
i9n ° rert T O6" T av/,lmefns manus. Originalen tok ikke høyde for datamaskiner, Sovietunionens fall, eller, så vidt denne anmelder kan erindre, Richard Gere. Filmen er blitt det vanlige storstudiokompromisset der man ikke har turt åta noen sjanser, jjÉfeJhh|? Plutselig fikk han oye på en flokk iflpfiK 4Rv peruvianske gate- jHKup*. musikanter. jfEMmSt*-- ' IWa,-
t v®
jgfi|
v
V
jMI. |)tøk å
. , , + , ' ”tT? \ ar u„+ men . stedet valgt a skuffe alle. Man har lagt inn noen og et par stein ar e kv ' n "er f° r a 9J øre Prosjektet l.tt mindre drittnst, men det fører mgen ve, hen . H f le fascinasjonen med Sjakelen ligger .at titte personen er sa un re prosent is a . an føler ikke smerte, anger eller sorg. Han har mgen respekt for liv, ,.e er i<æ sitt eget. et er in 9 en overras eseaten s i s k ese matte tolkes av Bruce Wilhs, mannen som giftet seg frivillig med Demi Moore. ,?Jaka>en far 9 anske penger for a være ni mor eL yttl mi lor^ er °aror et opp rag, faktisk. Dette er temmelig demoraliserende saker for filmens mannlige publikum. Noen menn må
OPPDRAGET Regi: Christian Duguay I rollene: Aidian Quinn, Donald Sutherland, Ben
Amirez opplever en dårlig tripp på LSD (under et tomåneders helvetesopphold ien bunkers -en opplevelse han må igjennom for å bli like tøff og fryktløs som Sjakalen seiv). Men filmen har også
slite vettet av seg i nitriste jobber og bruke kveldene på ågå i ekteskapsrådgivning, mens andre får ufattelige mengder med penger bare for å plaffe av et hode eller to. Leiemordere,
Kingsley, Claudia Ferri _____ ii i x /,-vcx • • eør a^e er tatt av p a aten, og ae6r g ade f° r at J ° hn W0° endeil9 TT— b® stemte ®e9 for a eml 9 rere til o ywoo ,ervinø tti a innse onse vensene av ette PP raget er en a opn av oos mesterverk, men den er en fryktelig darlig sadan.
noen originale og til tider underholdende hypoteser om hvordan livet til Sjakalen ville endt hvis hadde hatt en pliktoppfyllende, amerikansk dobbeltgjenger. Symbolikken som er lagt inn i bj|| edsråket er håpløst overtydelig. En fiffig markør av et vende-punkt i historien er når Amirez utgir seg for å være Sjakalen, men mister den ene kontaktljnsen sjn Vj forstår her at
såvidt vi forstår utfra filmen, har også tilgang på skikkelig verktøy, arbeidsvilkår som får det til å bruse i blodet til ethvert ekte mannfolk. Her er det State of the art innen laptops, mobiltelefoner og spennende metall-legeringer. Det er noe annet enn Clas Ohlson det, tenker jeg vi sier. Sjakalen er nok en møkkakjedelig plaffefilm. S elv de som synes at Willis var litt artig i D/e Hard-
!|«l_ (m ?n r H a,?f rt. „??en f n ,rur! j!. OS an ? 6efj3 8 en i 3 *1* ien Gr; an * fl* 7/et me ,en ?.° P°t° n antasi '? j° rlSo 6 usann „eter‘ ar att man 9 e rare a sP,nneu Pa. som isle« lkke sammen t(l 6n log ' sk Snhet m0t S' Utten aV f' men '
de to per-sonene er i ferd med å flyte inn i hverandre og vi blir veldig engstelige for hvilket utfall denne sammensmeltningen vil få. Heldigvis kan vj p USte |ettet ut i siste kamerainnstilling. Da yj nem| se gt edderk sjakalen stumpet
eposene vil ha lite å hente her. (Og her kan vi benytte anledningen til å fortelle at oppfølgeren til Die Hard, Die Harder, og Die Hard 3, verdens første treningsvideo som sendes ut kinodistribusjon, skal hete Diet hard, Motherfucking Buns of Lethal Steel.)
BKi||g;
Æjh.
MW
Det innebærer en veksling mellom bilder av svette, sterke sorte kropper og menn i dress i mørke rettsaler. En blanding av Roots og L. A. Law
f illebiter. Sjakalen spilles av Aidian Quinn, som en del jenter vil huske fra Desperately Seeking Susan. Men Quinn spiller i denne filmen også en
Det hersker ingen tvil om at dette er en viktig og talende episode i amerikansk historie, jeg vil heller ikke benekte at det er viktig å rippe opp i
Dermed er det ikke overraskende at disse to karakterene likner hverandre på en prikk hva utseende angår (det eneste som skiller dem er
problemer løses ved at en helt eller to (her: hvite menn med juridikum) overvinner fienden (her: korrupte sydstats-sympatiserende embetsmenn). Det er det mange filmer som gjør, men da er de gjerne spennende eller vakre eller morsomme. Filmen når sitt absolutte bunnpunkt når den tomsete, småsenile forhenværende president John Quincy Adams (Anthony Hopkins) holder en
Amirez den eneste som kan slakte ham. Dette er utgangspunktet for den "psykologiske thrilleren" som følger. Klassisk nok slites Sjakalens alter ego mellom det gode og det onde, han trenes til å bli sin egen verste fiende og får etterhvert problemer med å skille rett og galt også utenfor det politiske spillet han står midt oppi. Oppdraget er til tider ufrivillig komisk, fordi
elleve (!) minutter lang forsvarstale, med henvisning til the Founding Fathers, individets frihet og alt det der. Noen andre enn Spielberg bør stå for påminnelsene. Ingvild Torsen
den tipper over til å bli en parodi på seg seiv og andre filmer i samme genre. Vi føler for åle i sekvenser som helt opplagt er ment å pirre tårekanaler eller angstfølelser hos publikum. Spesielt nevneverdig er en sekvens der
20
NATT&DAG DEL I
J \
Sverige" Bjørn Gabrielsen
P
vÉL *’" Ib » F
yKl '
•?-'
W 3 Jh&SHhBBot|L |
J J ’
Jfll BH
j åpnings-bildet nå blir spart av Amirez brennende sigarett.g |0 . Det gode har övervunnet det onde, vi kan gå ut fra kinosalen med rensede sjeler; fr9ykten fikk sitt utløp og det onde fikk sin straff. Maria Furst
VelkonfilTien til SarajöVO Regi: Michael Winterbottom Overraskende bra om krig og journalister Den Søte ettertid Regi: Atom Egoyan Vidunderlig, trist og interessant RIKET 2 Reai. vo_ Tri„ Frpmdp | p, hpqtp tv qprip _ å kino Fremdelesbestetv-ser.epak.no