drett og spiseforstyrrelser er to sider av samme sak. Skårderud har seiv hatt mange idrettsutøvere som pasienter. De har slitt med psykiske problemer, ikke minst spiseforstyrrelser. Han slo i pressen like godt fast at toppidretten var direkte usunn. Uten at krigstypene ble tatt frem av den grunn. Medforfatter Gunnar Breiviks konklusjoner om at toppidrettsutøvere undervurderte seg selv, møtte derimot større interesse... t retT og ager - Snowboard er sirkus og det er show, men det er ikke toppidrett. Det mener Jan Prestmo, leder for Norges Freestyle Forbund, om den nye OL-grenen. Han fikk sterke reaksjoner når han uttalte at snowboard ikke hørte hj emme i OL, og at hans OL-lag kunne slått snowboardlaget hvis de fikk et brett og 14 dager. - Jeg har fått masse henvendelser, også fra folk i snowboardmiljøet, og alle jeg har snakket med er enig med meg. Utøverne oppfører seg ikke som toppidrettsutøvere. Det er full fest og party, og det er greit. Det er helt i orden at de har det gøy, men det er ikke toppidrett!
som egentlig er motivet hans. Jeg tenker for eksempel på hva en fjerdeplass hadde gjort med markedsverdien hans. rirm Diz En annen grunn til Håkonsens nei er den måten sporten har blitt innlemmet iOL på. For å kvalifisere måtte alle kandidater kjø re et visst antall renn i FIS-regi, og dette provoserte mange. De fleste oppfattet det som et forsøk på å ta kontroll over sporten fra FIS og IOCs side, noe som ikke ble bedre av at FIS hentet ut nøkkelpersoner fra ISF (det internasjonale snowboardforbundet, red. anm.). - De ønsker å presse ISF-kjørere som meg til å gjøre ting på deres måte, sa Håkonsen i april. - FIS mener at alle alpine grener skal innordnes dem. Vi snowboardere har stort sett en helt annen holdning til sport og konkurranse. Vi er mer selvstendige, og ik ke vant til å bli kommandert rundt, Et annet argument er at OL og FIS-reglene vil føre til at kjørerne i mye større grad vil trene mot en øvelse, og at sporten der med vil miste mye av sin bredde. Blant de
”KIDSA VIL IKKE GI SLIPP P& ALT DE SYNES ER KULT I LIVET BRRE FOR fl KUNNE GR NOEN SEKUNDER FORTERE PA SKI.” - Hege Austheim
Og han er ikke den eneste som mener dette. Seiv om ikke utspillet ble like godt mottatt som han seiv hevder, er det mange som føler at snowboard ikke hører hj emme i OL, om enn av andre grunner. Ikke minst blant utøverne seiv. Det mest nærliggende eksemplet er selvfølgelig Terje Håkonsen, som i lang tid skapte forvirring rundt sin eventuelle deltagelse i Nagano, før det nylig ble slått fast at han ikke ville delta. Hvorfor er ikke helt klart, iog med at Håkonsen har vært svært sparsommelig med intervjuer, og de få kommentarene han har gitt til norsk presse har til tider vært svært kryptiske. Det dreier seg, så vidt man kan forstå, om avsmak for den manifestasjonen av nasjonalisme OL ofte sklir ut i. Kanskje også om mangel på stolthet over nasjonal tilhørighet. Og ikke minst om en sterk avsmak for OL, IOC og FIS (det internasjonale skiforbundet), og alt de representerer. Håkonsen har tidligere uttalt til Natt&Dag at den eneste mafiaen han har vært borti er FIS. - Det er en lang historie, men kort sagt så mener jeg at FIS er en korrupt og menneskefiendtlig organisasjon. Han har uttalt seg enda skarpere om IOC, som han har betegnet som mafia og et pampevelde i kommentarer i dagspressen. Håkonsen er forøvrig ikke alene om sin skepsis. Svært mange i miljøet deler den, og seiv innen Norges Snowboard Forbund, som har ansvaret for OL-troppen, finner man kritiske røster. Forbundets visepresident, Jørn Torjussen, la ut et bitende ironisk brev på internett, hvor han hevder at måten IOC har håndtert saken på, kan være svært skadelig for sporten. - Det har kanskje gått litt fort, men det er jo pengene som styrer. Det er ikke vi som har bestemt at vi skal til OL, men når det engang er slik, vil vi gjøre det beste ut av det, sier forbundets pressekontakt Fridtjof Krogvold. Han fortsetter: - Jeg skulle egentlig ønske at vi i forbundet hadde gått ut og støttet Terje tidligere. All respekt til Terje for at han sa nei. Du kan jo tenke deg den kredibiliteten han får, noe lignende har aldri skjedd før. Det er flere som kan tenke seg det. For eksempel Reidar Sollie, sportsredaktør i Dagsavisen Arbeiderbladet. - Jeg har respekt for avgjørelsen til Terje Håkonsen. Sånn som jeg har forstått det, er hovedpoenget at skiforbundet vil ta kontroll over noe de aldri har bidratt til seiv. Men han er jo en slags kultfigur innen sin sport. Kanskje han er redd for en Grand Prix-effekt hvis han hadde deltatt? Jeg har dessverre ikke fått pratet med ham seiv, så jeg vet ingen ting, men jeg lurer på hva
mange som mener dette er veteranen Jon Sødal, en av de aller første som kjørte snowboard her til lands. -Jeg syns det var synd at snowboard kom inn i OL. Det ødelegger mye av sjarmen, og snevrer inn sporten ved at utøverne spesia liserer seg, i motsetning til tidligere. De blir presset inn ien bås. Det var akkurat det samme som skjedde med freestyle. Sødal minner forøvrig Prestmo og freestyleforbundet på at man for noen år tilbake sannsynligvis kunne gitt en hvilken som helst stuper et par sid og 14 dager for å kun ne kjøre på nivå med den tidens freestyle kjørere. - Det er enkelt opp til et visst nivå. Så er det et sprang opp til profesjonelt nivå. Slik er det vel med mye annen idrett også. Selve spranget kan være større i andre idretter, men snowboard er jo tross alt forholdsvis nytt, sier Jon Sødal. Men på ett punkt er de fleste enige med Prestmo. Snowboard er ikke toppidrett, ihvertfall ikke etter dagens definisjon av begrepet. Og det er mange faktisk glade for. - Snowboard bærer mye mer preg av lek enn vanlig alpinsport, sier Reidar Sollie fra Dagsavisen. - Jeg tror for eksempel at Sondre Norheim (alpinsportens far, red. anm.) hadde stått snowboard hvis han hadde levd i dag. Men jeg synes ikke at snowboard hø rer hjemme i OL. Det er blant annet fort satt stor uenighet om reglene, kort tid før Nagano. Grunnen til at det er med er jo at IOC har sett hvor populært det er, og vil tje ne på det seiv, både popularitetsmessig og økonomisk. Brettsport var lenge et undergrunnsfe nomen her til lands. Snowboardere var en minoritet i bakkene. Der ble de gjerne små hundsa av eplekjekke alpinister, som så på dem som en gjeng harmløse idioter med en fiks idé (“Hei, gutter, se på han ånsefyren der! Hei du, er du heltfjæm ell? Bare en ski, brei som en ælj, og så de maxidøve buksene da. Neifyfaen ass!”). Skaterne hadde det enda verre en stund. De ble ikke bare betraktet som småkriminell pøbel. Helt til slutten av åttitallet var de faktisk kriminelle. Når skating ble le galisert, fulgte en hyperkommersiell skate trend som vel nådde bunnen med Se og Hør-produktet Skateboard (N&D-fotograf Alex Kayambakis var midtsidegutt i første nummer!). Som alle slike bølger led skatebølgen en brutal død ikke lenge etterpå. Så var det relativt stille rundt brettsport i no en år, seiv om snowboardernes flokk sakte, men sikkert økte i antall. De siste årene har det imidlertid tatt av helt. I 1996 ble det solgt ca. 28 000 snowboard i Norge. Forven tet salg for i fjor var 50 000. Det er mange brett, og hvis prognosen slo til ble det for
første gang solgt flere snowboard enn al pinsk, dersom man regner skiene parvis. Og skaterne har, delvis som en følge av snowboard-eksplosjonen, også kommet seg på beina igjen. Men hvordan har dette skjedd?
Just did it - Dagens ungdom er lei av organisert idrett, mener Simen Haave. - Skating og snowboard er mye ffiere. Det er ikke det samme treningskjøret. Du skater når du vil og så lenge du gidder. Grunnen til at ska ting ikke har blitt like populært som snow board, er at det er mye mer vanskelig. Ska ting er jævlig vanskelig teknisk sett, og du må regne med mye svette og skrubbsår. Snowboard er den letteste sporten du kan tenke deg. Og veteran Jon Sødal er delvis enig: - Folk vil alltid søke utfordringer, og for tiden er de fleste lei av vanlige alpine spor ter. Telemark har blitt mere spesialisert og har mistet mye av sjarmen. Dessuten er det lett å lære seg det grunnleggende i snowbo ard, og når du har lært litt, har du store valgmuligheter. Du kan stort sett gjøre hva du vil, sier Sødal, som burde ha belegg for sine påstander. Han har vært aktiv i for skjellige idretter i over tre tiår, blant annet telemark, freestyle og alpint. Snowboard har med andre ord blitt så pass populært fordi ferdighetene som kre ves ikke er uoverkommelige, i likhet med for eksempel punk-musikkens gjør-det-selv holdning. En parallell som lett kan trekkes videre, i og med at punlc delvis var en mot reaksjon til stagnasjon og stormannsgal skap innen tradisjonell rock. Slik sett kan man se på snowboard - eller ihvertfall po pulariteten til snowboard - som en reak sjon på konformiteten i alpinsport. Seiv fre estyle, som lenge var et “frisk pust i bakke ne”, har etterhvert blitt en nokså spesialisert sport med klare rammer som utøverne må holde seg innenfor. Med snow board har man hittil kunnet gjøre akkurat hva man vil, hvor man vil - og kanskje sprenge noen grenser mens man holder på. Mange føler seg dessuten ikke lenger hjemme i en idrettsverden der lekelysten i økende grad har måttet vike for en bein hard konkurransementalitet. En mentali tet som ofte gjør seg gjeldende på et skrem mende tidlig punkt. En mentalitet som og så eksisterer utenfor idrettens univers. Faktisk er hele samfunnet gjennomsyret av den. Det viktigste er ikke lenger å delta, det er å vinne. Uansett hva det måtte koste. Det er derfor vinnere som Johan Olav Koss og Drillo kan ta seg innbringende bi-jobber som foredragsholdere for næringslivstop per. Om idretten er opphavet til denne tan kegangen skal være usagt. Men den er i alle fall den mest tydelige eksponenten for den.
Dovre faller Det er ikke alle som blir like blanke i øyne ne lenger ved synet av Koss eller Dæhlie. Sympatiske og likandes karer er de nok kanskje, men ungdomsidoler er de ikke lenger, om de da noensinne har vært det. Kanskje har de for liten “sex drugs and rock’n’roll”-faktor. - Kidsa vil ikke lenger være Bjørn Dæhlie, seiv om mange fortsatt ser opp til han, sier Hege Austheim. - De vil ikke gi slipp på alt de syns er kult i livet bare for å kunne gå noen sekunder fortere på ski. Og Fridtjof Krogvold i Norges Snowboard Forbund tilføyer: - De ser heller opp til folk som Teije og Daniel, som liksom er litt rockestjerner. Det er derfor det er så mye penger invol vert; det appellerer til en stor og kjøpekraf tig gruppe. Og hvilke foreldre er det som si er nei til at ungene tilbringer tid på fjellet?, spør Krogvold. Snowboard er med andre ord farlig nok til å være kult for barna og akkurat passe sunt til at det ikke skremmer bort foreldrene. Faktisk er det mange godt voksne som har gått til innkjøp av brett den siste tiden, og fremover kan man sann synligvis vente seg stadig flere voksne folk i bakkene. Uten at gjennomsnittsalderen i bakkene behøver å gå noe særlig opp av den grunn. Også blant de aller minste er det nemlig kraftig rekruttering. På den tra disjonsrike skibarnehagen Onkel Tomm’s Hytte på Frognerseteren i Oslo, gis barn helt ned i 3 års-alderen opplæring i snow board. Og når markedet utvides, økes ut-
styrsgigantenes interesse for sport- 11] 31 i ’ en i tilsvarende hurtighet. Noe som ikke alle er like glade for. - Det er selvfølgelig bare på grunn av pengene som følger med sporten, at snow board seiler rett inn i OL, sier Jan Prestmo ffa freestyleforbundet. - Vanligvis er det en lang prosess før en ny idrett innlemmes. At det etterhvert har blitt spyttet inn be tydelige beløp i sporten er ingen hemme lighet, det kan man f.eks. se på størrelsen på pengepremiene i rennene. Og det utø verne tjener er bare småtterier mot det le verandørene håver inn. At utstyrsgiganter som Nike kaster seg på bølgen er dermed ingen overraskelse. I miljøet blir pengekjø ret betraktet med en blanding av forun dring og skepsis. - Jeg tror at det topper seg med Nagano, men det er selvfølgelig bare en antagelse, sier Hege Austheim. - En eller annen gang må jo markedet stabilisere seg, det kan ik ke vokse i all evighet. At gigantene går inn kan være positivt på noen områder, utsty ret blir jo bedre når mere penger blir satset på utvikling. Det fører også til at stæsjet blir billigere etterhvert. Dermed er det ikke bare en sport for de økonomisk priveligerte lenger, påpeker Austheim. Foreløpig har nemlig sporten vært en dyr fornøyelse, og en aktiv snowboarder har måttet regne med å bruke minst halv parten av sine inntekter på sporten. Dette kan altså jevne seg noe ut nå. Men de fleste er enige om at pengeflommen kan få farli ge konsekvenser for sporten. Før har ut styrsmarkedet vært dominert av et tallrike “små og mellomstore bedrifter”, for å bru ke litt lahnsteinsk terminologi. Ofte har disse vært drevet av ildsjeler med personlig tilknytning til sporten. Hege Austheim er bekymret på de små leverandørenes vegne: - Det virkelig negative er at de store sel skapene utkonkurrerer eller kjøper opp mindre leverandører med tilknytning til miljøet. Det kan bli farlig om noen år, hvis populariteten synker. Da trekker selvfølge lig de store seg ut, og veldig få av de små vil være igjen, spår Austheim. Et skrekkscenario som så absolutt kan bli til virkelighet. Dessuten er det som sagt en fare for at sporten blir for spesialisert, stuerein og kjedelig, som en indirekte følge av OL og den enorme populariteten den plutselig har fått. - Konsekvensen av at det er blitt så stort er at man ikke kan kalle seg en snowboar der lenger, mener Austheim. - Det er blitt så mange. Men man er jo ikke automatisk en snowboarder fordi man har kjøpt seg et brett. Det er utviklende for sporten i seg seiv at folk begynner å trene mer og blir bedre teknisk. Men det er negativt for livs stilen som mister litt av rock’n’roll attitu den og blir mer stuerein, sier hun og fort setter: - Jeg tror snowboardkulturen er ved et veiskille. Framover kommer det til å bli et skille mellom frikjøring og konkurranse kjøring. Frikjøring vil aldri bli stuereint. Foreløpig kan man nøye seg med å slå fast at brettsport har vist seg å være et leve dyktig alternativ til tradisjonell sport. Et al ternativ til alle de som ikke gidder å sitte i kunstige høydehus og kjede ræva av seg, men heller stikker på fjellet for å ha det kult. Så alle foreldre der ute: Gi ungene et brett neste jul, eller gjerne før. Før idretten tar dem.
NATT&DAG DEL II 11a