WHSTNEY HOUSTON My Love Your Love
WjSHBU MWJ J& Vhßh
CHAKAKHAN
MIL."" .ÆSSJm
IBl
Cube som en "has-been", og seiv om jeg neppe hadde den kan den anbefales en sans for moderne vestkyststo-
f ilMß.gfflßiy,.;
'
nen Martin Bjørnersen
Come 2 My House beverley knight # #
1771 Det er forsåvidt to representanter for en svunnen tid som nä ———l samtidig på banen
Prodigal Sista (Parlophone/EMI)
-
slaget, og særdeles vanskelig å mislike, uansett hvor hardt man prøver. Beverley Knight og hennes medhjelpere kombinerer med bravur de beste sidene av moderne R&B med små innslag av såvel hip hop som mer tradisjonell souieleganse. Bli heller ikke forbauset hvis denne skiva avler flere single-hits, det mangler ihvertfali ikke på kandidater. Vi nevner i fleng: den smått discopregete "Re wind", "Damn" (årets minst smakløse soul-balla de?), samplebaserte "Strong Hand" eller 'Tt's All right", kanskje den klareste kandidaten, med ett refreng som setter seg fast øyeblikkelig og en vo kaiinnsats som burde gjøre både Brandy og Monica grønne av misunnelse. Beverley Knights stemme er kanskje ikke av de aller største, men den holder i massevis, og hun vet definitivt hvordan hun skal bruke den. Låtmaterialet er heller ik-
WMWMSMWåWMMMM, eve" (duett med Mariah Carey og fra filmen Pr/nce of Egypt, hva ellers) setter de eventuelt nye ' , , 'fø ,'<l ' " < ' ' ' L/i . kvalitetene i et tvilsomt lys, og man ender opp et Voff! sted midt imellom. Få mennesker kan like hele denne plata like mye. Det er dumt. Adskillig bed re, og ihvertfall med et mer helhetlig resultat, er Chaka Khans lille comeback. Hennes karriere som vokalist i Rufus og på egenhånd har ikke vært uten bølgedaler, men hun er på en måte hjemme igjen på Come 2 My House. Den er laget i samarbeid med det nylig frigjorte geniet de fleste av oss fortsatt kaller Prince. Mens vi er inne på han:
.> %
»' '
• i
' : ' :;
; '
-:: i'- :
:; : :
:: v ' ‘
: ' :"\
er det ikke snart på tide med en gigantisk Princerevival? Det hadde vært fint. Sammen med en annen legende, Larry Graham fra bl.a Sly & The Family Stone har de skrevet, produsert og spilt inn en plate som er preget av en slags kreativ kos man føler at de gjør det de aller helst vil, på sine egne premisser og for første gang på lenge. De danner et lite kollektiv vi nok vil høre mer fra i fremtiden. Den dramatiske og innadvendt funky tittelsporet er et soleklart høydepunkt med sin nervøse og forlokkende stemning. Platen er allikevel for ujevn til at den kan kalles en suksess. Audun Vinger
BOB HUND Jag rear ut minsjäl! Aiit skaH bort!!! (Sllence/MNW) • • .
Norske rockeband må føle seg litt snytt, Hvert år bombarderes norske platekjøpere og konsertgjengere med nye svenske artister og band, og vi trykker dem ofte til brystet. Rart det der. Andre veien funker det ganske dårlig, med råkkebandet Gluecifer som et av få hederlige unntak. Hva det skyldes er vanskelig å si. Sverige blir på mange måter som det store utland - noe man ikke helt kjenner til. Det Finnes sikkert også en internasjonal og mer utadvendt vibe, her hjemme har vi kanskje en tendens til å være for hjemmekoselige i uttrykket. Det er en annen diskusjon. Et band som definitivt både er veldig svenske, veldig egne, veldig internasjonale og med det også norske i uttrykk er Solna-sekstetten bob hund. De må etterhvert kunne kalles norgesvenner, og det er noe vi alle kan være glade for. bob hund er kanskje noe av noe av det ypper ste man kan oppleve i konsertsammenheng. Særlig har de hatt mange magiske øyeblikk på Osloklubben So Whatl, for ikke snakke om opp tredenen på Natt&Dags "Årets Beste 1996"party. De har gitt ut tre album og en haug EP'er, ' hvor alle, absolutt alle, er bra. Aller best er fjorå rets Et falt och en lösning, hvor de kraftfullt tol ker Pere Ubu-klassikeren "Final Solutlon". Noe av det raffeste jeg hørt, sierjeg til meg seiv hver gang jeg hører den. Bandet spiller en meget særegen form for postpunk/pop. Det veksler mellom vakker, sno dig melodiøsitet og energisk, snodig aggresjon, Et viktig aspekt ved bandet er deres nær-fantas tiske tekster, enten i form av sin sårbare poesi, eller, nå kommer det, naivistiske hverdagsbe skrivelser. Det svenske språket kler de rare komposisjonene og den særpregede stemmen til Thomas Öberg som hånden i den berømte hansken. Han kan karakteriseres som en blanding mel-
lom iggy Pop og Erlend Loe. Det var faktisk godtment. Nåvel, her er de tilbake, og det er mange som gleder seg. Tittelen er jo fantastisk nok, men en viss følelse av stillstand melder seg umiddelbart. Bandet har funnet en ny boblende gitarlyd, og de har blitt veldig glade i den, ellers er det lite som er spesielt ved plata. Jag rear ut min själ! Allt skall bort!!! (som jeg sa, fantastisk tittel) er ikke et album sterkt nok i seg seiv. Tre av låtene er endog bygget over nøyaktig samme lest, og det det føies føies litt iftt irriterende. imterende. Det er allikevel noen virketig flotte øyeblikk her, som den trippende "Helgen v. 48". Og så har den så fin tekst! "Vem går över ett torg en lördag kveld?/Vem går hem med den rätte och vem får en smäli?/Vem är det som är lyckiig och vern luktar bränt?/Vem är dålig på riktigt och vem är ett skämt?/Det är sent och det dröjer lite till innan blommorna slår ut/Jag ser en bil, jag ser en tjej, jag ser ser en snut, snart har helgen vecka 48 tagit slut", Fläskkvartetten kommer på nydelig strykerbesøk i "Goddag & Adjö", og vi har en fremtidig livefavoritt i den rare men barske rockeren "Raketmaskinen". Ailer best er "Nu är det vel revolution på gång?", som kom ut på single tidfigere i år. Snurrig poppunk som bare bare bob hund kan gjøre det. De er så absolutt noe for seg selv, og det kommende bob hund -på-engelsk-prosjektet (Bergman Rock) gjør at de i tillegg er to band på en gang. Det blir ihvertfali artig å høre tekstene på et annet språk, selv om vt går glipp av linjer som ”Oh, vad det är skönt att inte veta sitt eget bästa/att gå på en smäii och sen rusa som en tjur rakt inn i nästa/ Oh, vad det är skönt och bra att äga sin egen radioapparat/ och slänga ut genom rutan när dom snakkar om sånt jag vil vara förutan", Det er slike ting som gjør meg mindre surmaget. Plåten vil nok vokse, skal dere se - men den må nok på næværende tidspunkt kalles en litt svakere skive enn forgjengeren Omslag: Martin Kann.
ke særlig unikt, men det er svært nynnevennlig, uten at dét blir for cheesy (noe som faktisk er en ikke ubetydelig prestasjon). Prodigal Sista unngår dessuten for det aller meste de vanlige feilene: balladene blir ikke for svulstige og pompøse, og de raskere låtene har nok funk i seg til å unngå å bli plagsomme. Det er rett og slett en fryd å endelig få høre et R&B-album man kan anbefale seiv til et publikum som har gått ut av ungdomsskolen for et par år siden. Martin Bjørnersen KRUDER & DORFMEISTER Th Ä D c„„ inrI5iM The K K&D Sessions™ (K7/HS) I # # I Vi legger sjelden ørene i Wienerled, men . . når østerriske Peter Kruder og Richard Dorfmeister unntaksvis bryter anonymiteten gjelder det å følge med, for dette er gutter som vet å berike andre artisters innspillinger med nye og storflotte dimensjonen Som sagt en sjeldenhet dette, duoen foretrek ker å remikse snarere enn å skape fra scratch. Dette er altså en mikset samling av noe de råflott kaller Sessions™ der andre skriver ”remix by..." eller noe i den dur. Men vi tilgir så lett, så lenge det dreier seg om så innlysende begavede folk. Vi må nok en gang mane fram bilder av røykfyl te nattklubber i filmisk slo-mo for å kunne formid le hvordan denne dobbelte CD føies. Du er hen satt i rus, musikken er tung og seigt pulserende og ikke helt slik du husker den, du har en trygg følelse av lett noia, så rart det nå høres ut, her er så fremmed, men likevel så trygt. Fjernt og nært på én tid. Du er omgitt av mange venner: se der går Roni Size, der er Lamb, der sitter David Hol mes og skuler. Depeche Mode setter seg endog ved bordet ditt (så godt de ser ut idag!). Her er mange fjes du mener å ha sett før men ikke riktig klarer å sette navn til. Et godt sted å være, og fordelen er at du ikke trenger å forlate din eget hy bel. Den beste av sitt slag siden K&D sist ga lyd fra seg. Vi lukker øynene og anbefaler på det hjerteligste. Harald Grenne
Audun Vinger
ICE CUBE
oc jjg > o **
War & Peace: Vol. t:The War Disc (Priority/Virgin)
rier, det er faktisk fem år siden sist han ga ut et ordentlig album på egenhånd, og mange har
men også av den svarte humoren og nesten overraskende stødige leveringen på låter som
Ice Cube er på tross av visse * * trøtthetstegn en av de få gangsterrap1' perene som har taklet "alderdommen" på verdig vis, ved siden av ekskollega Dr. Dre og Scarface fra Geto Boys. Det er ti år siden hans gjennombrudd sammen med N.W.A., og det er faktisk svært lang tid i. rapsammenheng. . a Men han har beholdt sin posisjon gjennom å konstant forandre seg, noe som har kostet han endel gamle fans. men ogsä vunnet han n,e. De som satte pris pä hans (dengang grensesprengende) samarbe.d med Public Enemy og The Bomb Squad pa debuten AmeriKKKas Most Wanted fra 1990, er for eksempel neppe de samme som kjøpte hans svært østkysts-fiendtlige album Boyv Down fra 1996 sammen med • Westside Connection. De siste årene har imidlertid Cube konsen trert seg mest om sin (relativt vellykede) filmkar-
ymtet frampå om at han ikke er den mannen han 9 ang van Dat Tr* 'Tn/IT forventmn9er t.l dette dobbeltaloumet (Vol. 2. Peace D,sc skal etter planen komme ijanuaf) ' det mnfr.r fl en stor grad forventnmge"e '° e ma "9fe) som satte Pns På WestSI ' f “,e 6f H Be Clubbin vil ihvertfall ikke *"9 bli skuffet. Under-
"Ghetto Vet". Sistnevnte låt er kanskje det aller b6St6 kUttet hen med sla 9 krafti 9 Pasjon, fet levering og en ubetalelig historie. Og stort sett holder he | e albumet en jevn og overraskenJ de høy kvalitet . , ce C ube tråkker riktignok n ordentlig i baret et par ganger, ut mot slut j|!| fgj tföISE.RBX>CTK)NU ” "“ te" np aV j albumet S*nker kvaliteten merkbart- Sl no det er ikke under noen omstendia °9- nei - aet er IKKe unaer noen omstenoig 111 Keat the msic hptpr hvprkpn tøft mnrsnmt pllpr onnfinn neter nverKen tørt' morsomt ener oppnnn :SX»BDUaS< M,isic SOUnd somt ä StJele refre"9 ,ra N ° Ddubt' SOm det Hetter With You gjøres pä tittelléta her. bare pinlig (veldig ,, ' BittWtÉii _. ft klart ™ or. *«« pinligl). War And Peace er allikevel et lee H oove (Aoved! bevis på at det er altfor tidlig å avskrive
tegnede hører ikke til den gruppen, menjeq må , . , • ' . . f""5? *7® "TT T ‘' ,bU ™b F ‘’rS ' °9 SV ' basstunge og ulPa S°"L °™ e Up0n A Time ln The p,ojects 209 Greed '
11
Royalty
sssaiäx Kims from hom
ffrB '»*&&&** ,_, O NOU*#*##P
:
§|| .___ ... HH
’"sf>iTARBBUSfflE&t *> s'ou°a . r f|B V AU 1 Aslc „rt«vgv mafia:. as Oong as J. t *dri«B
|S H H a
sbaxwood mixl CTn ,p. This i» Sardcore S^1B6 J™
|! ifB
! .aeae Frosi Spartacus (Zero i 7 ttvlxl Brxs
i
*** AaniM *-
NATT&DAG DEL I
25
M W m m
||