MM _ . cl/,_ dacicmtcm DEN ENGELSKE rA_! tIV tIV Anthony Minghella I rollene: Ralph Fiennes, Juliette Binoche, Kristin Scott Thomas, Willem Dafoe -] Dette er en underlig film. Ikke et filmepos, seiv om visse filmkritikere hevder så, og seiv om den har fått tilsvarende mange Globe-nominasjoner. Ikke er den en typisk annen verdenskrig-film, seiv om 9 *
handhngen tidsmessig ligger
*
B$Jb jsgsml SfålB&Sgåfå JS|HhM8|B[f åBB BB
WmBBBBBBamäMimaMmmåmmaBaBäåBBÉBmamBBBBBBBBBm j MM
blir^spartforpr^-
.
rende situasjon. Herunder inkludert Den Store Kierligheden, som spilles ut med en slik intensitet at det meste annet kan ga og legge seg. Her
sEere Shkvi. vi hldCt gutter.
*
,
fe
-
.%. 'y, L.-£TC"' Det var en uutalt emghet m«Horo §f|detn om Ikke å nevne det der nwxf |||||orsk Speedornet R
. V aMnii
wL na1|L ,« *jj4' V iflH mg* *|n| '*d£ **
,
J
rvice, x
% ** *'** ***** %&«*.
'
x
Postmannen Roy er en sann man treffer' °9 siden 9j ør sitt beste for å unnga, nar man er ' miiitæret eller nar man ,ider se9 9iennom råki'Pe iobber for äfä endene til å mcrtes. Han er
Her er det ntange som har vært flinke. Johnny Halberg har skrevet et manus som har driv og æksjønn uten at det virker unaU,r,i9 at det foregår i ens egen hjemby. Hovedrolleinnehaver Robert Skjærstad er flink som gjør den egentlig temmelig karikerte Roy til en helt troverdig skikkelse. Oslos tyskfodte svar på Bruce Lee, Wolfgang Weclcte, har statt for stunt-innslagene,
....... pa. Dette had e jeg ik e kommentert om det ikke var for at jeg sefv er sa svak for denne estetikken samtidig som Je9 har darli9 samvittighet for min fascinasjon for råte, mugg, irr og sjaskete oppganger. Jajg, jojo, jeg lever jo med slike kulisser rundt meg nesten hele tida, jeg kunne valsa rett inn i filmen sjøl, så det er jo sannelig godt at jeg synes koloritten er kul, sånn mentalhygi-
biottet for sjarm, har slett personlig hygiene og han leser brevene dine.
og regissør Sletaune har vært kjempeflink til å skape en gjennomført vemodig
enisk sett. Men da Norge var et fattigere land og Oslo - y lignet enda mer pa Bucha-
Og alt for ofte trgner han på meg. Og dette er jo nytt. For
thriller med pokeransikt, Kort sagt: flinke folk over .ert lav sko.
rest en det gjør nå, da var man Ikke så opptatt av å av- lA bilde sin samtid slik. Sletau-
BUDBRINGEREN Regi: Pål Sletaune trollene- Robert Skjærstad, AnddneSæther Henriette Steensrup • • \J
STOL PÅ MINISTEREN
. tjelden føler man seg så fjer- - u -For flinke for sitt eget «f1 *ra fHmskikkelser som beste, kanskje. Til tider blir nar de snakker ditt e9 et Budbringeren litt for mye språk. Og hør har vi en heft, kul reklamefilm og litt lite
ne er kanskje den fremste \ eksponenten for arkftektonisk og fysiognomisk slumming og generell estetisk
Den s) c' tte februar var samenes -«nasjonaldag», og i den forbindelse ble bet arrangert en ekstraordinær visning
jaja, en slags heft, i hvert fatl, som ikke er noe ålreit i det hele tatt samtidg som snak-
helfersk langfilm. Unge norske filmskapere har en tendens til a smi Oslo om til en
nedad-snobberi. I all sin komponerte tarvelighet er bildene allikevel alt for lekre
av Stol på ministeren med en slags omvendt Lage Fosheim-politikk. Pressen ble nemlig ikke invitert, dette skulle være en feiring for samer. Siden jeg er hverken same. kvene, eller lapp så jeg filmen dagen i forveien, men følelsen av å delta ien feiring var likevel tilstede. For det første handler den like mye om å være same som noe annet, for det andre er det en komedie. Handlingen er en gammel samisk vandrehistorie, og scenario for anledningen er den knøttlille
ker norsk men som man atlikevel fatter sympati for fordi å gjøre noe annet ville føtes helt ga]t Saft suse. Roy får tak t nøklene som tilhører en kvinne som han synes ganske godt om, og han bruker ikke lang tid for å bestemme seg for å snoke i
mellomstor industriby i Uralfjellene, og etter en stund blir ikke det så nyskapende |enger ef d& flust med råtne fliser på T-banestasjonene, ftassende murpuss på kondemneringsklare bygårder fett hår og outrerte kostyme r Alt er grimete og nedslitt, og Roys kolleger
til at de et øyeblikk kan misforstås som «realistiske» eller som «genuint troverdige 5kj|dringer av nitti-åras proletariat». Budbringeren er middelklassemoro. Men hva så? Den er allikevel pokker så god. Bjørn Gabrielsen
bygda Sagojokk, helt på slutten 8v Annen Verdenskrig. Sagojokk ligger i grenselandet midt mellom Sverige, Norge og Finland, og innbygx .... ... gernes fråvær av engasjement i krigen illustreres ganske festlig ved at de effektivt flytter grensa når enten den svenske kemneren eller tyske/russiske soldater dukker opp. Kjøpmann og jordeier Antti Neia (Sundquist, bravo) har hele bygda i lomma når den unge stølperen Seppo Rävmark ii, . i. i. . M- . , . dukker opp, hardt medtatt og i svime. Na gar det ikke bedre enn at han blir forvekslet med en av
lel |ighrten _i.j„r
hennes.
gär pä fest med uhifotmen
' mmm
mmm
_ i| KL K
Tlng
, - . ««a
.
....
•" "• -x— å
, -
jå®** *
'1Ä : 'W| '[ | I* Jé 1m f9 Æk -
-V iÉå&i.
\
ministrene fra Helsingfors som er ute for å øse ut penger til gjenoppyggingsarbeid etter krigen. Dermed brenner de smarte beboerne ned hele byen sin i håp om raske ståtlige overføringer.
*
*
dFg
Den Engelske Pasienten Regi: Anthony Minghella Kjærlighet i ørkenen er ingen spøk.
****&$£&,
Jk Mk
___
i
MhBH£
KC jBHM|
Shine Regi: Scott Hicks Sterk historie akkompagnert av «Rach 3» gir
Lone Star Regi. John Sayles Fortid og nåtid henger sammen, og sånn er oss
°9 noe av P oen9 et er kanskje at vi skal gå på kino i sympati med samene. Det blir vellitt feil, vel? Jeg for min del moret meg karslig, seiv om jeg ble en smule irr 'tert over følelsen av at visse skuespillere egentlig ga jamt faen i hele prosjektet, og de noe drøye sjarmdosene, men jeg kjedet meg ikke Ivar Winther
SHINE
une
Regi: Paul Anders Simma I rollene: Erik Kiviniemi, Bjørn Sundquist, Sara Margrethe Oskal
Jf f
V i
film.) aser
ne sine).
"I 1
brenner det så kinosalen lukter svidd. Og dét fordi det snarere underspilles enn overspilles, slik at de dirrende emosjonene kan få fritt utøp på lerretet, og deretter nå helt ut til oss. Men av og til slår filmen for hardt på paukene. Den vil tidvis være mer episk og pompøs enn den har godt av være, noe som foles vanskelig a sveige. Hadde dette vært tonet ned, ville jeg nok ha slukt filmen fortere. Dog, jeg svelget da unna en hel del De interessante og godt behandlede temaene, den behagelige kamerafring og det gode spillet srget for det. Mens jeg gjennom heie filmen dante i stillhet over Ralph Fiennes' fremtreden Den tause og arrogante mannen med det mørke blikk, - som selvøflgelig myknes opp av av ifv/innpn Akk r>pt Pr harp kon-
NATT&DAG DEL II 24
Dette er som sagt en komedie, men vel mye av komikken består i skurker som snubler og spiser 9 r 'sete. Tonen er gjennomført selvironisk, ikke ulikt finsk film, det er plass til både sauna, frodige pupper og tungsindige samtaler over en hektoli-
årene
Handlingen er lagt til henholdsvis Nord-Afrika og Italia. Den ukjente engelske pasient spilles av Ralph Fiennes, og det er hans skjebne og historie som danner knutepunktet for hele filmens fortelling. Mens han pleies sine siste dager i Italia av sykesosteren Hana (Juliette Binoche). kommer minnene hans tilbake, og han gjenopplever alt det fantastiske og tragiske som førte til hans nåvæ-
• •
en som °gdermed ser Antti Ne ' a sin posisjon som despot truet, og trøbbelet kan begynne. Og Ikke grunn av søt romanse, uten at vi skal ga nærmere inn på
«Ttt
|HM jj||P§j|P|jpäßißEgßßg
trygt blir sittende i de nærmere tre timen*
ar otte
Seppo er
mmBBSBKKB
jl
i/SB
tfeerearemoremiiesof \
M m
Vh '-M
Regi: Scott Hicks I rollene: Geoffrey Rush, Noah Taylor, Armin Mueller-Stahl John Gielqud ' . .. . , . . Faren til David Helfgott har overlevd . . konsentrasjonsleirene, og det har han ikke tenkt ala noen glemme med det første. Dessuten ble han nektet å spille mus.kk av sin far, og tar derfor en voldsom hevn ovenfor sin sønn som han tvinger til å bli et musikalsk geni. David utvikler seg til å bli en fabelaktig dyktig pianist, men nar han vinner stipend til a studere ved prestisjefylte musikkskoler i utlandet kommer hans musikalske ferdigheter i konflikt med farens nevrotiske frykt for at familien skal splittes. David må derfor reise til England fra Australia uten sin ' jMBlÉB Hk Jlfr, Wk t % \ . fø**1*!*, SBBBf
M *
I
H|9pP .JMfJJ
WF
¥ ||fei|É|
9 W/F f '
Ækk M
GBSliS£fipK|iJnMHM|P M
HUMI
fa,s velsignelse, og de. er ingen spek i den 3 .' , r us ° |1in9en an ommer ra o I Enq and setter unge David alt inn pa a lære 3 3 r se9 et sannsynlig komplisert stykke av Rachmaninov' en^a pianistenes Mount Everest. Pakjenbingen blir sa stor at han til slutt far et nervøst sammenbrudd og lever ti ar pa mstitusjoner før han ved en tilfeldi 9 het begynner a spille pa en kneipe der han oppnår umiddelbar kult-status. Shine byggerf på en sann historie, og manuset ar skrevet i nært samarbeid med virkelighetens næft David Helfgott og hans kone, Gillian. Filmen har '9ott °9 gjort så godt som rent bord under utdelingen av 9° t som den australske filmprisen, og regnes som en av australske i
Stol på ministeren Regi: Paul Anders Simma Tarvelige, heselige og vemmelige provin-
Insomnia Regi: Erik Skjoldbjærg Mørk og mettet film til tross for at sola aldri
Budbringeren Regi: Pål Sletaune There, for the grace of God, go I.