Gyldendals wonderboy er hverken langt o hjemmefra eller langt fra talentfull. Geir Mork er gutten fra Ålesund, Skandinavias kjedeligste by, som freste til topps i vårt største forlag. I en al der av 38 har han allerede rukket å være sjef i noen år. En psy kedelisk opplevelse, sier han, og på spørsmål om man spiser LSD på Gyldendals tilstelninger kommer svaret kontant: Klart det! ker. Han dyrker tvisynet og latterens ensomhet. Som Diogenes i tønna er han klar til å be alle som står i veien for sola om å Geir flytteMork seg, og er hanironi elsker sitt meningsløse liv. Sitt meningsfylte også, forstår jeg, for han kan snakke om det å utgi bøker på samme måte som en gammel mann snakker om en vakker kvinne han elsket i sin ungdom. Heldigvis er mannen kulinarisk anlagt og da jeg foreslår et passende treffsted i Frog nerveien smatter han på dette franske ordet og sier ”Anden? Gjerne, gjerne. Der har jeg aldri vært”. Godt. At bakkanalet kom på så mange tusen at jeg sannsynligvis får sparken i Natt&Dag får heller være, for maken til god mat får man nesten ikke her til lands. Og maken til hyggelig selskap skal man lete lenge etter. På Sunnmøre, selvsagt. Mann for sin kokkelue natt&dag: Er Gyldendal stolt av sine ko kebøker? MORK:"Ja, og vi kommer i høst med en ko kebok om fransk kokekunst. En kulinarisk reise, som passer til dette måltidet. NATT&DAG: Er du så opptatt av kokekunst at du går inn som konsulent på slikt? mork: Overhodet ikke, ha-ha. Nei, nei, nei. Når det gjelder kokebøker, så er jeg en upålitelig synser. Men det blir jo sagt om oss at vi er Nord-Europas største kokebok-for lag. Vi er Ingrid Espelid Hovigs forlegger. natt&dag: Ja, hvor mange har hun gitt ut nå? MORK: Gud, det var et vanskelig spørsmål. Men bare i fjor kom hennes ”Ingrids beste” i tolv bind. NATT&DAG: Hæ-hæ. mork: Men der fins det en fantastisk baca lao-oppskrift. NATT&DAG: Og den bruker du hjemme? mork: Ja. Don Segundos bacalao. Men jeg gjør den med litt sånn Ålesunds-touch. Med mere fett, mere olivenolje. Det er for mye vann i oppskriften. natt&dag: Hæ-hæ. Men er det penger i kokebøker? MORK: Pr. i dag har vi en slakk motbakke for våre kokebøker, men over tid har de vært viktige for Gyldendal. Og viktige for norsk skjønnlitteratur. Tenk deg norsk skjønnlitteratur uten Hanna Winsnes, hva? Hva skulle Arne Garborg ha gjort da? natt&dag: Man tager en hai, selvsagt. Men kokebøker har etter hvert blitt billed bøker? MORK: Det har blitt det nå, ja. Bengt Wil sons bilder. NATT&DAG: Innvarsler dermed kokebøke ne skriftspråkets død? At bildene overtar? MORK: Enten er det et ubegripelig ubegavet spørsmål, eller så har jeg ikke skjønt bæret. For det er beundringsverdig store mengder både skrifttegn og informasjon i en kokebok. NATT&DAG: Men bildene begynner å ta over. Er ikke forlagsbransjen engstelig for det? mork: Du tenker på fjernsyn og sånt? NATT&DAG: Ja. Vi begynte vel med hiero glyfene. En billedskrift. Er dere ikke bekym ret for at vi skal havne tilbake dit? MORK: Nei, det er ingen reell problemstilling. natt&dag: Så hvis den treffer dere i bak hodet får det heller bare være? MORK: Nei. Jeg synes det er viktig å erkjen ne at skriftspråket er det viktigste i en nokså kort epoke i europeisk historie, fra et eller annet sted tidlig på attenhundre-tallet og til 2. verdenskrig, i Norge til 1960. Det var ikke slik før, og det er ikke slik nå. De elektronis ke mediene, først og fremst billedmediene, er i dag de som setter dagsorden, og som og så preger skriftmediene på en måte som ofte kan være ubehagelig. Men på den annen si-
de er det ingenting som tyder på at skriftme diene holder på å forsvinne. Jeg kommer rett fra forlaget nå etter å ha talt opp hvor mange bøker vi på Gyldendal solgte i 1992. Hvor mange tror du? NATT&DAG: Til platina? MORK: To og en halv million bøker, og i tillegg kommer våre lærebøker! Dette er ik ke tall som vitner om at vi er i ferd med å forsvinne. Likevel foregår det svære en dringer som er vanskelige å sette på begrep når det gjelder lesning. Jeg tror at en tilta gende viktig forskjell i årene fremover kom mer til å gå mellom de som leser og de som overhodet ikke kan lese. For å kunne lyk kes i samfunnet, for å få deg en jobb, for å få deg en utdannelse, så må du ikke nød vendigvis lese skjønnlitteratur, men på en eller annen måte så må du kunne lese. I USA, som ligger noe foran Europa i denne sammenheng, har demokratiet langt på vei blitt et spørsmål som dreier seg om retten til å lære å lese. I noen grad også om retten til å lære å skrive. Den store, store tredjedelen
Hamsun-bok, helst en god film, så synes vi i Gyldendal at det er bra. Men film er et helt annet metier enn vårt. Vi bør ikke gi oss til å fjuske med noe vi ikke kan. Vi vet hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvor vi har lyst til å reise. Også når du snakker om dette i kalde, økonomiske termer. For å bevare vår solide økonomi bør vi fortsette å konsentre re oss om bøker. De størrelsene som skal til om vi gikk inn i andre medier er i mega klassen, og det ville være så knusende om vi gikk feil, at det kunnee ødelegge oss som forlag. natt&dag: Så du er ikke litteraturens Jan Erik Langangen? mork: Nei, tvert i mot. Det står i vår for målsparagraf at vi skal drive med bøker, og slik være et hus for menneskeånden i fri ut foldelse. natt&dag: Du verden! MORK: Ja, er det ikke vakkert? natt&dag: Høyden pompøst. MORK: Jeg hører hva du sier. Men hør her, det er boken om er vårt forretningsområde.
”Forleggeri handler jo om å lese og snakke. Og så spiser vi litt. He-he. Og drikker kanskje litt, he-he-he” iil;
me i noen vektskål. Men det er veldig fors kjellige ordninger om man ser på det europe iske hus. Det finns forbilder og det finns mi serable forhold. Moms, for eksempel. Fra 22 prosent i Danmark til null i andre EF land. Og det finns støtteordninger for översatt litte ratur i mange land som er imponerende, mens utviklingen i andre land er litt trist. Man blir mer og mer preget av den dårligste angelsak siske oversettelselseslitteraturen. I fjor hadde vi rundt 35 översatte romaner på vår liste. De kom fra 17 språkområder. Hvis man betrak ter det nærsynt så er det kanskje dumt, men på sikt er det klokt. Også økonomisk. NATT&DAG: Ja, man kan vel tjene på å bygge opp interessen for slikt som ukrainsk litteratur, som har vært den beste i verden? MORK: Nå vet jeg veldig lite om den. NATT&DAG: Nikolai Gogol? mork: Okei. Men når man snakker om vå re hjemlige serier med oversettelser, de som er hentet hit av Sigurd Hoel og senere Gor don Hølmebakk, så er det mange helt ukjen te forfatterskap som både er litterært frem ragende og som senere når et veldig stort publikum i Norge. natt&dag: For å komme med det klas siske spørsmålet; når kommer den nye gule serie på Gyldendal? mork: Hæ-hæ. Vi har den allerede. NATT&DAG: Men ingen har merket det? mork: Det 20. århundre er jo vår nye backlist-serie. Så løp til bokhandelen, mann! Vita-serien kom nylig med sin bok nummer 50, Durados, brasilianeren. Hølmebakks Vi ta-serie kan måle seg med den gule. Den gu le serie var dessuten best på 30-tallet, så ble den svakere og svakere. NATT&DAG: Vi fikk jo Faulkner og Kafka i alle fall. Forleggeriet
som faller av samfunnsvognen, faller også utenfor skrift- og lesekulturen. NATT&DAG: Men amerikanske undersø kelser viser samtidig at de barna som er best i TV-spill er de som gjør det best på skolen og ellers? MORK: Det er et godt apropos til litteratu rens folk. Men blir ikke dum av de nye me diene. Jeg synes tvert i mot at de mest inter essante av de nye forfatterne er de som for står og behersker både billedmediene og skriftmediene. NATT&DAG: William Gibson? mork: Ja. Men det fins flere. Også i Nor ge. Mange av de mest interessante forfatter ne underveis beveger seg på uvante måter mellom mediene. Mediesamfunnet natt&dag: Men et forlag er vel en medie bedrift enten dere vil eller ikke? MORK: Javisst. natt&dag: Og dere går ikke inn i andre medier? MORK: Herregud, vi har prøvd. På åtti-tal let drev vi og skulle inn i video og andre eventyr. Men vi er for dårlige. Det vi kan er bok, punktum. Det kan vi litt om. I resten er vi, i gresk forstand, idioter. Uvi tende. natt&dag: Bønder på bytur? mork: Eller omvendt. Byfolk på bøgda, he-he. natt&dag: Men nå har Gyldendal en forfatter som har gjort uhørt suksess på film i det siste. MORK: Knut? natt&dag: Jupp. Han rodde det i land igjen. Tenker da Gyldendal at det gjelder å pushe Hamsun, denne jævla nordlendingen, i utlandet og i TV for å seige bøker? MORK: Når det kommer en film etter en
Nå har ikke vi jazzet så mye med andre ting, men hvis du ser på Europa, alle disse svære integrerte medieselskapene som kommer inn i bokverdenen, de tenker veldig kommersielt og kortsiktig. Men de er ikke så veldig im ponerende forretningsfolk, mange av disse. Det er ikke god butikk de totalt sett kom mer opp med. De lager forbausende ofte dårlig bokøkonomi. NATT&DAG: Bonniers? MORK: Nei, de kan bøker. Men jeg tror ik ke Egmont eller Gutenberghus tjente så mye på sin milliardomsetning av bøker i fjor. EF og sånt noe NATT&DAG: Dere engster dere ikke for å ende opp som filial av tyske Bertelsmann? mork: Nei, det er noe vi vil motarbeide så lenge det er pust i oss. Det er noe som sitter i veggene på Gyldendal. Forleggeriet hand ler for oss om forholdet mellom bøkene, menneskene, og pengene. NATT&DAG: Gjør ikke EF det samme? MORK: Når det handler om pengene for oss, så handler det også om selvstendighet. En av våre beste garantier for å bevare denne selv stendigheten er at vi klarer å beskikke vår økonomi. Det er ikke noe så sårbart som et fint gammelt forlag der økonomien er en mo rass. Bonniers har jo stort sett kjøpt gamle, fi ne forlagshus som har vært et helvete økono misk. natt&dag: Som forlag skal dere både være et norsk ansikt utad og vårt vindu mot verden. Frykter dere at EF vil bety enveis trafikk inn i landet? mork: Gyldendal har ikke noen holdning til EF, og skal heller ikke ha det. natt&dag: Fins det noen engstelse? MORK: Vi forsøker jo som alle andre å finne ut hva EF vil bety. Men når det skal opp summeres vil ikke Gyldendal legge sin stem-
TEKST HERMAN WILLIS FOTO DAG EIVIND THORENFELDT
Geir Mork har nådd det bretonske eplebren nevinet og vikler seg inn i en lang og ganske artig digresjon om Håkon Meyer, mannen som ble norsklærer for James Joyce og som oppdaget Franz Kafka. Denne Meyer tilleg ges æren for at Kafka kom ut på norsk så tidlig som han gjorde. Sigurd Hoel var bare redaktør og sjef får jeg vite. MORK: Halve hemmeligheten, minst, med forleggeri er jo å ha gode og kloke venner og kontakter å snakke med. Forleggeri handler jo om å lese og snakke. Og så spiser vi litt. He-he. Og drikker kanskje litt, he-he-he. natt&dag: Hva er du best til? Spise, lese, snakke eller drikke? mork: Gudene vet. Men jeg var vel en gang ganske god til å lese. NATT&DAG: Hva ville din kone svart? mork: Noe helt annet. (Rå latter). natt&dag: Greit. Over til noe helt annet: Hvorfor er alle 80-bindsforfatteme på ob skure forlag? MORK: Jack London? natt&dag: Tåta. Sandemo og Hallbing. mork: Det skyldes vel både manglende teft og vilje. Det er ingen hemmelighet at den unge Kjell Hallbing ble refusert på Gylden dal av Harald Grieg. Og Griegs Gyldendal var ganske vidsynte kulturelt. Grieg brukte en dag i uken på å lage ukeblader. Det var damebladene som holdt oss i live på den ti den. Og vi ville helt sikkert ha interesse av å forsøke å få til slike ting i dag, men vi er ik ke gode nok, rett og slett. natt&dag: Men hvis noen kom til dere med ”Sagaen om Bjugnfolket” så ville dere ta den i mot med åpne armer. MORK: Vi ville nok si nei. Punkt A, for å være ydmyk, fordi vi ikke forsto den. Punkt B, om vi forsto den ville vi neppe ha den. natt&dag: Så det finns bøker som Gyl dendal ikke vil gi ut? MORK: Opplagt. natt&dag: Hva slags bøker? MORK: Dårlige bøker. N AHT&LUVGQ Äffir AV
3