EYSTEIN HOPLAND (26) Frilanser
1. 2. 3. 4. 5.
SONY MUSIC WARNER SONET POLYGRAM BMG ARIOLA
1. 2. 3. 4. 5.
VOICES OF WONDER NORSK PLATEPRODUKSJON KIRKELIG KULTURVERKSTED SONET REVOLUTION RECORDS
1. 2. 3. 4. 5.
IVAR DYRHAUG TERJE ENGEN (Sonet) SÆMUND FISKVIK JAN ØSTLI RUNE HAGBERG (Sony Music)
1. 2. 3. 4. 5.
TOM SKJEKLESÆTHER ARILD RØNSEN (Puls) CATHARINA JACOBSEN (VG) ARVID SCHANKE-KNUTSEN (Puls) SIGBJØRN NEDLAND (NRK)
1. TOM SKJEKLESÆTHER 2. TORGRIM EGGEN (Beat, Natt & Dag) 3. ARILD RØNSEN 4. CATHARINA JACOBSEN 5. ARVID SCHANKE-KNUTSEN
1. 2. 3. 4. 5.
BJØRN NESSJØ JØRN CHRISTENSEN KNUT BØHN KAI ANDERSEN SVERRE M. HENRIKSEN
1. 2. 3. 4. 5.
EYSTEIN HOPLAND A-TEAM/HANS-OLAV GRØTTHEIM KNUT BØHN YNGVE SÆTRE BJØRN NESSJØ
1. 2. 3. 4. 5.
DUMDUM BOYS A-HA MICHAEL KROHN JONAS FJELD ØYSTEIN SUNDE
Hopland er et formidabelt talent, er man eni ge om i norsk rockbransje. Seiv er han sje nert og beskjeden, snakker lavt og er redd for å overdrive sin betydning. Men faktum er at Eystein Hopland setter sitt preg på en stadig større del av uavhengig norsk platebransje. Det gjelder utgivelser med det egne bandet Sister Rain, såvel som grupper som Lost At Sea, Fire Fæle Fyrer og Raga Rockers, hvis live-LP herom året var mikset avEystein. Han er involvert i halvpar ten av låtene på Nova Norvegica, dpn aktu elle samlingen med norsk house-musikk. Ny lig har han også gjort innspillinger med det hjemlige house-geniet Per Martinsen, som har kontrakt med et selskap i Belgia. - Jeg er splittet mellom house og datamu sikk og psykedelisk rockmusikk, sier Eys tein. - Elektronisk musikk kan skreddersys og gir deg enorm mulighet til å leke og være kreativ. Det er også fryktelig tidkrevende. Det å ta opp et band er et spørsmål om å få bandet til å leve, å skape en organisk helhet av låtene de allerede har laget. Jeg blander meg ikke inn i selve komposisjonen, bare i arrangementer og lydbilde generelt. Som idealer holder han fram George Mar tin og Brian Eno, eksponenter for en typisk britisk lydtradisjon. Derimot holder han amerikanske grupper og musikere for å være de engelske langt overlegne. Eystein hadde knapt vært inne i et profe sjonelt platestudio før Sister Rain lagde sin første LP i 1988. Derimot hadde han lekt seg med portastudio i noen år og gitt ut et par kassetter. Ellers har han musikkbakgrunnen sin fra - hva ellers? - musikkorps. Har gått dirigentkurs og påstår seg være nokså note kyndig. Ikke for at det spiller så stor rolle i dag. - Jeg var den i Sister Rain som var mest in teressert i lyd. Siden plata ble lagd på natte tid skulle vi klare oss uten tekniker, og der for fikk jeg prøve meg. Fram til Dumdum Boys og Raga fikk suksess var ny norsk rock ganske dårlig produsert, så det var fritt fram, mente jeg. Og ikke lenge etter begynte andre band å ta kontakt med meg. Eystein tilbringer mesteparten av tiden sin i Endless Studio i Oslo, men noe levebrød kan det knapt sies å være foreløpig. Ordentli ge penger kommer ikke før de store platesel skapene melder sin interesse. - Det har ikke skjedd foreløpig, men mu lighetene er der - enten ved at artister jeg har jobbet med går til store selskaper, eller ved at de får nye artister som ønsker meg. Vil du velge en allerede etablert artist du kunne tenke deg å lage en plate med? - For eksempel Kari Bremnes. Hun har noe tidløst og spennende i musikken sin. Jeg føler for å gjøre noe som er litt roligere og mindre heseblesende akkurat nå.
'v7
Ivar Dyrhaug.
BJØRN FAALUND (26) Musikkansvarlig, Radio 1
Hemsedølen Faalund er kanskje Norges viktigste ”plateprater”. I hvert fall er det ham plateselskapene kontakter når de vil ha eksponert produktene sine i landets største nærradio. Etter manges mening en skvalestasjon, men som likevel har anslagsvis 210.000 lyttere; Radio 1 når ifølge MMI (mai ’91) 37 prosent av alle lyttere i Oslo-området, og hele 61 prosent av lytterne mellom 15 og 24 år. - Jo, jeg har et godt forhold til platebransjen, sier Bjørn Faalund. -Men vi har arbeidet med dem lenge, og bransjen var positiv til oss også da vi var mindre. Faalund begynte i Radio 1 i mai 1984, samtidig som de skiftet navn fra Kulturradioen og slo over i mer M .. kommersiell retning. Før det har han studert informatikk på Universitetet uten å ta eksamen - og arbeidet i lokalavis i Hemsedal. På radio leder han blant annet ”Coca Cola topp 30” hver søndag, og sitter sentralt i redaksjonen som fastsetter Radio ls ”playlist”. - Det foregår hver mandag. Redaksjonen tar selvstendige avgjørelser, ofte basert på egen smak, men vi bruker også engelske og amerikanske hitlister for å finne ut hva vi bør lytte til. - Playlisten er rådgivende og består av en A-liste og en B-liste. En låt som ligger på A-listen dukker opp i hver sending, uten at det er noe pålegg. Vi spiller nye og gamle plater annenhver gang. Radio 1 er det nærmeste vi kommer amerikansk Top 40-radio i Norge. Kan den også skape hits? - Det kan vi definitivt. Men vi lever jo ikke av å seige plater. Derimot synes jeg det er viktig at lytterne blir kjent med morgendagens hits først hos oss, og at de vet at de gjør det. G. ’ feflff Egentlig vil jo folk helst høre låter de Wm Wfi kjenner. silpP; Deres uttalt kommersielle profil fører bl.a. til at norsk rockmusikk sjelden slipper til, hvor salgbar den ellers skulle vise seg ute i markedet. - Det er lite norsk musikk som pasSæmund Fiskvik: denne mannen har også ser formatet vårt, sier Bjørn. stått på en scene. - Egentlig er det lite norsk popmu-
sikk. Klart vi spiller Dumdum Boys og sånt, men ofte velger vi å se det an litt. De platene kommer etter hvert hos oss. Det er ikke slik at vi utelukker bestemte musikkformer. Du kan si at vi neppe var først ute med å spille R.E.M., men jeg innrømmer gjerne at vi tok feil. Derimot var vi veldig tidlige med f.eks. Bryan Adams, Amy Grant eller Colour Me Bad. Plateselskapsfolk snakker gjerne om Ra dio 1 som et ”nødvendig onde”. På den ene siden fordømmer de deres musikkprofil, men på den andre siden er de raske til å ringe Bjørn når de mener det står ”typisk Radio 1materiale” på utgivelsesplanen. - Det er ikke uvanlig at jeg blir gjenstand for ”spesial-plugging”, blir invitert til sni klytting på nye plater og sånt. Vi har få intervjuer på Radio 1, og unngår helst inter vjuer på engelsk, men er vi interessert i noe kan jeg regne med åfå det. MARIT KARLSEN (23) Medarbeider, Radio Tango -Vi har en betydelig makt! Men vi misbruker den ikke. Marit Karlsen er den første vi snakker med som ikke skyr makt/innflytelse-spørs målet som om det gjaldt sexlivet hennes, -Vi styrer unna skvalet; vi har ingen liste programmer og ikke noe playlist-system. Men vi kan bestemme oss for å plugge en låt, og derigjennom lage en hit. Radio Tango er Oslos og dermed Norges tredje største nærradio. De drives av et aksje selskap der enkelte i redaksjonen er medeie re. Ifølge MMI-undersøkelser (mai ’91) når de 16 prosent av lytterne i Oslo-området eller rundt 90.000 personer. Formatet sitt beskri ver de som ”klassisk rock”, det man i USA kaller ”Adult Orientated Rock”, - Vi spiller mye ny musikk også, men gjenkjennelseseffekten er viktig for lytterne. Poenget er at vi har klart noe mange lenge så på som umulig; å klare å leve med annonsø rene, og samtidig satse på kulturstoff og rockmusikk. Marit har eksamen fra videregående skole, og har arbeidet med radio siden 1987. Hun har vært i Radio 7 og Radio UKBU (Arbeidsradioen), Radio Nova og Rock FM prosjektet. I Radio Tango har hun vært iet år nå, og påstår hun tjener ”nok” på det. Tidligere var hun ”kultursjef” i Tango, men merkelappen ble uvesentlig; ”Vi har bare kulturstoff’, sier hun. Marit er både reporter og DJ, det siste mest i nattsendinger, som