NATT&DAG
Andreas Wiese
Qm
y
En uke i byen f
mandag Denne byen ser virkelig ikke pen ut på avstand. Avisene forteller om et voldsOslo der det nok er tryggest å ta på seg skuddsikker vest før du går ut med søppel posen. Oslo er kanskje blitt tøffere de siste årene. Man går litt på tå hev nedover Karl Johan, skotter uvilkårlig bak seg på vakt etter psykopater med kniv og usorterte kommunikasjonsbehov. Oslo er en by med like dårlige nerver som råd. Men det er jo ikke så ille, likevel. Vet vi som bor her og bruker byen. Men når man kommer tilbake fra ferie er byen plutselig farlig. Bilene raser rundt i byen på jakt et ter nye ulykker. Alle dørvakter oppfører seg som Mike Tyson - på en dårlig dag. Og det regner. Da varmer det å komme inn på Smuget, der M.O.M.S jammer etter midnatt i LilleMaud. Rock med et menneskelig ansikt. Smuget er et av de få stedene som er garan tert fulle hus på mandagene. Utrolig mye Heavy Metal frisyrer denne kvelden, men oppførselen er mer Metal Light - rolig og avslappet.
tirsdag Hadde en halvtime mellom to avtaler og lave kulinariske ambisjonen Løsningen ble Burger King. Whopper cheese, appel sinjuice og Dagbladet. Etter femten mi nutter kom en smilende dame bort, tok brettet mitt og sa at hvis jeg var ferdigspist burde jeg kanskje gå, de hadde så mange kunder som ventet på bord. Jeg kikket meg rundt. Ti ledige bord rundt min plass. Det er så slitsomt å bli sint tidlig på dagen, så jeg tuslet ut. Kastet ut av Burger King i en alder av 30 år. Det holder ikke. Sorry
Burger King, dere har mistet en kunde. Slo ihjel tiden i Narvesenkiosken på Continentalhjørnet isteden. Har dere lagt merke til hvor mange pornoblader som har dukket opp i det siste? Ikke nok med at ”Coctail” og ”Lek” overlever, hvilket vir kelig kunne få en til å tro på et liv etter døden, men nye blad formerer seg vilt og uhemmet. For fire år siden var det bare Playboy og Penthouse og noen få til som stod i skamhylla, hygienisk pakket inn i luktfri, gjennomsiktig plast. Nå dekker fi refargerspuppene flere meter. Og likevel sier de at verden går fremover. Forresten - det er en ny veddekonkuran se på gang: Det gjelder å gjette på hvor mange nakne pupper Dagbladet kommer
til å klare å få skviset inn i neste lørdagsut gave. Vinneren får lov til å stille Dr. Ruth tre gratis spørsmål. Sex selger, og Dagbla det selger seg. Kvelden tilbrakt på Filmkafeen. Det er så dårlig luft der at man skulle tro de kjøp te den brukt på Casino, men jeg treffer all tid kjentfolk der. Det er bare ikke alltid man kjenner dem igjen. Tirsdag bestemte en gærning seg for å slippe tåregass løs i lo kalet. I løpet av kort tid så hele stedet ut som kokkeskolens treningslokale for løkskjæring. Full evakuering og politi. Og jeg som trodde det var meg som var para noid.
onsdag Politikerbodene gror opp langs Spiker suppa. Lengter heller tilbake til somme rens matboder. Lunka natt-wiener med ketchup er mer håndfast en klamme løfter og håndtrykk. Beste valgkampbutton jeg har sett hittil satt på en Blitz-jakkke: ”Po litikere er ekle”. Om kvelden gikk jeg på kino. De libera le skjenkebevilgningsreglene i Oslo har i sommer gjort det stadig vanskeligere å komme seg edru inn på en film. Området rundt Saga/Klingenberg vrimler nå plutselig av nyåpnede ølfeller som selger malt og humle med rundt tusen prosent avanse. Men det er nye tider. Alt som for noen år siden skulle hete Café og se blankt og hardt og marmorfranskt ut, skal i år hete Pub (eller wine-bar), og se engelsk og ny malt skittengulbrunt ut. De splitter nye stedene ser skal alle ha farge som om de er hygienisk innrøkt. Skyldes den nye mote farven nostalgiske lengsler hos alle ex røykere? Prøvde en pils på Churchills ved Råd husplassen. Ny pub. Ganske lys, kanskje litt nipsete, men absolutt engelsk. Godt sted for en rolig prat. Etter filmen slang jeg nedover Karl Jo han. Nå er rushtrafikken i den gata større om kvelden enn om dagen - det vrimler av folk. Snakket med en av gatesangerne, og han kunne fortelle om dårlige tider. Ifjor tjente han dobbelt så mye. Oslofolk gir ikke penger fra seg frivillig lenger, ikke engang til gatesangere. ”Neste år skal jeg seige bakte poteter” sier han dystert.
torsdag Møtte en venn etter jobben. Han skal gifte seg og venter barn. Han også. Denne epidemien er utrolig. Det er mulig det bare er min bekjentskapskrets som er smittet, men det virker jo som halve byen har gått aktivt inn i avlslaget. Det tyter fram unger overalt. Sånn går det når folk ikke har råd til å gå ut på byen lenger, men blir hjemme i steden. Fattigfolks moro. Vi møttes på Beckers i Markveien på Grunerløkka. Takterassen der er et riktig sted å tilbringe en ettermiddag. Neden under sitter stampublikummet, og sjekker
godtas ikke i kassen. Ikke prøv Smartkortet heller. Ingen vits på Beckers, liksom. Trodde jeg var trygt i arbeiderklassens midte på løkka, men møtte selvsagt en Fremskritter. Ganske typisk: han hevet arbeidsledigluetstrygd, jobbet svart, stemte fremskrittspartiet og følte at alle svartingene snyltet på ham. Sånne gutter, det vil gamle Norge ha! Iår er föresten året da alle de som har fått brunfarge er dem som ble hjemme i Oslo i juli. Vi som prøvde å reise bort, sitter påskebleke igjen. Dårlig timing - Oslo er allticlbestom sommeren. Kveldsbesøk på Cafe de Stijl. Der er det virkelig Stijl med stor J. Hyggelig lokale, men bordene står så tett at du lett får halve ekteskapet og mesteparten av pilsen til nabobordet helt over deg når famihediskusjonen går som ivrigst. f
Interessant måte åfåut de siste gjestene klokka fire, forresten: De satte på Guiseppe Verdis ”Nebukadnesar” på full guffe på CD’en. Det burde kunne skremme faen på flatmark, men noen av gjestene var tydeligvis tilvent - tordenværet ble kollektivt dirigert fra bakerste bord. Ute på gata var det stille, asfalten luktet natt og høst. fredag Lyskryssene i Oslo er ikke laget for syklister. De bare står der og lyser en hissig rød oppfordring til sivil ulydighet. Det eneste veivesenet kan tilby oss syklister er fenomenet rød bølge, jeg rekker ihvertfall aldri frem til neste lyskryss i tide. Jeg sykler min gamle DBS tourist, og den er trygg. Ingen tyv ved sine fulle fem ville finne på åta bryderiet med å stjele den. Mine venner sverger til off-roadere. Det heter de vel fordi de egner seg så godt til bygater. De syklene er for kompliserte for meg. Jeg ville aldri klart å finne ut om jeg skulle bruke ellevte eller tolvte giret i Uelandsgate. Særlig ikke hjem fra Celsius etter tre pils. Jeg stod og så på sleppet på Celsius ved stengetid, der alle gjester satte seg på hver sin offroader og syklet hjem. En promillekontroll på syklister i Rådhusgata klokka to om natta kunne virkelig gitt Ilseng et helt nytt klientell. 18 gir og matchende promille er farlig. Det vil si, for de som finner igjen sykkelen sin utenfor. Oflroadere stjeles så ofte at de må betrakte som engangssykler. En jeg kjenner har fått stjålet sin seks ganger. Men han gir seg ikke. Nå har han sykkelen
på soverommet om natta. Han er bare be kymret over hva tilfeldige besøkende skal tro om seksuallivet hans. Før Celsius tok vi en tur innom Original Pilsen. Band, musikk og dans ien tilbudspakke - orkestret hadde både hammon dorgel og trekkspill. Men som det ble dan set - med stor iver og grundighet. Underlig hvordan slike folkelige steder trekker mennesker i alle aldre, mens instedene tidvis minner om Club 33-brosjyrene. . _ lØfCmg Förmiddagskaffe på Cappucino. Brukskunstutstilling ved siden av. Utenfor har jeg utsikt tii både Domkirken ogjunkerne. Himmel og helvete Stikker en tur ned på Galleri 0sl0, kik ker i vinduer. Til å være lørdag er det så lite f0jk at jeg f0jte meg ensom Når jeg spør bekjente virker det som alle har vært innom Oslo City og ingen har rukket Gal leri Oslo ennå. Urettferdig egentlig, for Galleri Oslo er et behageligere sted. Eller virker det bare sånn fordi det er mindre folk? Plaza Hotel på Vaterland har sluttet å vokse og begynt å speile seg. Når man ser på bygget får man den samme følelsen som når man ser på et ansikt med speilglass briller. Ansiktet er tomt, brilleglassene speiler omgivelsene. Dermed gjør nybyg get det mulig for oss åse to Postgirobygg, Var det virkelig det som var meningen? Videre til Aker Brygge. Når de fjernet bilcontaineren på vårparten skjedde det et lite mirakel. Oslo har fått en strand promenade. Nybyggene som står ferdig gjør Brygga radikalt bedre. Prøver Felix den nye kinoen. Gode stoler! «.nriacr bØlluag Frognerparken selvsagt. Alle Vestkan tens hunder løper rundt med sine eiere i bånd. Trenden iår går tydeligvis mot stør re hunder med brede skulderparti. Grand Danois, Irske ulvehunder, jo større, dess bedre. Det neste blir vel at trendsetterne begynner å holde kalver som husdyr, Kanskje litt upraktisk for de med loftsleilighet, men hva gjør man ikke for å toppe naboen? Trikken hjemover. Kommer i snakk med en gammel dame som fremdeles hus ker de harde tredvåra. Hun jubler uhemmet over arbeidsledigheten. Nå må endelig ungdommen te seg igjen, pusse skoene, klippe håret og kle seg skikkelig hvis de skal ha sjans på jobb - akkurat som da mannen hennes var ung. Hun snakker seg riktig varm om gode gamle dager. Jeg går av trikken med de siste formaningene om å klippe håret syngende i øret. Avispause og timeout på Nichol&Son, ved siden av Saga. Hyggelig sted. Jeg slap per av. En uke er over. Syv dager har gått siden jeg kom hjem til byen. Oslo virker al lerede mye vennligere. Det er utrolig hva man venner seg til.
13a