NATT&DAG
%
%% |
'£r t \JI>' Slf y \ ./! .• v--,-:1' ''!| < /:£*}- % §p| '1; >'{' ipf||lp||i|
\'4åmk-,,{
•.v' •.L• -rlP^jj:igrø@k
.
'l '' ,
€4h\
"', '
'
'* /;/
t1
#f|', I' '• v)< * v
/'«P&å* ', * éfå/?'. %
å ‘—; 9Hm£
' \
&
_ i
WSF Ml:' • ir BHBKml--
fl K
.v
> r •, v
,*,*>'-
, 'v
*» .
i$S|
SP ÄDOMMER
DET RÅDER SLETTES INGEN DYSTER stemning når disse tre unge og spenstige moteselgereén etter én ankommer 2. etasje på Stortorvet Gjestgiveri med en elegant internasjonal flaire . Både Vidar Thynness og Tom Haugvik kjenner hverandre fra før. Selvfølgelig. Bransjen er jo ikke stor. ”Heisan, heisan! Takk for sist!”....”Er det du som har den rå feiIparkeringen foran inngangen eller?” De selvbeviste og glisende unge herrer setter seg ned og bestiller henholdsvis lettøl og kilde-vann. Noen minutter for sent kommer Geir Fjellberg fra Pepe-korrekt antrukket i firmajeans og en kledelig Pepe-cap. Natt & Dags utsendte får ikke sagt mange innledende ordene før Geir bryskt arresterer oss på uttalen av ”Pepe”: ” Pépé , ikke Peppe eller P-P !” Natt & Dag må si det et par ganger før Geir blir fornøyd. Så er det gjort, og vi kan begynne. Man må jo jobbe litt når man skal lansere et
nytt jeansmerke i Norge. Natt & Dag har en haug spørsmål på bordet, men velger ågå forsiktig ut i første runde. Best det, når ens befatning med motebransjen stort sett har begrenset seg til å sjekke om det ikke var altfor store feil med de kastrerte LeviVbuksene man pleide å kjøpe på Buksehjørnet på Grønland. Billig var det i allefall. Og her sitter man da med de kjekke unge karene som inntil for få år siden prydet annenhver moteannonse, og som alle tre nå jobber som fremadstormende seigere i tre -på sine ulike måter - solide klesfirmaer. Før jeg finner frem til første spørsmål i haugen av data-utskrifter, er praten mellom de tre allerede livlig i gang. Vidar:Kjapp, impulsiv, og morsom. Bestiller spare-ribs. TonrMer tilbakelent,tenkeHitt lenger før han sier noe. Bestiller spare-ribs han også. Geir: ”Nykommeren” av de tre, må jobbe litt for å trenge gjennom ordflommen fra Vidar og Tom. Bestiller sandelig spareribs han også.
Natt & Dag bestiller til en forandring spare-ribs, gir menyen til kelneren, finner fremdeles ikke det geniale spørsmålet på listen, og bestemmer seg til slutt å legge spørsmålene til side og begynne med det første og beste: n&d: Hva er et indiv... - ehh - Vidar: Hvorfor har Levi’s en så sterk stilling i Norge? vidar: Vi har vært heldige. Og flinke. Vi har en sterk organisasjon, og har vært lite utsatt for turbulens. Levi’s er ikke trendsetter. Vi er basic . Som melk og brød. Vi har hele tiden vært der med gode produkter, mens andre har kommet og gått. geir: Og så har dere vært så lenge i markedet... tom: Ja, det var også utgangspunktet til Voice da vi skulle lansere Henry Choice: Levi’s er størst, og dominerer markedet for klær over 500 kroner. Derfor la vi oss på 298.- og 398.- Seiv om Choice har en basic-profil, er vi ikke ute i markedet for å direkte konkurrere med Levi’s. Vi er der for å tjene penger. Stort volum, det er vårt mål.
Nå er vi en god nummer to. vidar: Men egentlig så kjøpte jo butikkene 90% OlaMæhle... tom: Ja, men såerjosalgbasertpåettillitsforhold også, da. Dessuten er det jo bransjen veldig person-orientert. Det har vært alfa og omega for Voice. Og at de forbinder Ola Mæhle med suksess, det ser jeg ikke det minste merkelige i. n&d: Hvordan har Henry’s Choice blitt nummer 2? tom: Vi oppfattes som billig og bra, dessuten har vi en veldig riktig distribusjon, Men egentlig har vi hatt et for lite markedsføringsbudsjett. Strategien var derfor å gjøre Voice-navnet kjent på andre måter. Ved å sponse idrettsfolk for eksempel. Vi ville få navnet ut uten å bruke for mange penger. n&d: Jeans er jo hovedsakelig et spørsmål om markedsføring. Hvilken image legger dere dere på? vidar: Levi’s har lykkes i å overbevise forbrukerne om at vi på en eller annen måte er riktigere enn andre jeans. Reklamefilfortsettes nesle side
3a