A language casts over the thronged seas of encountered totality its own particular net. With this net, it draws to itself riches, depths of insight, lifeforms which would otherwise remain unrealized (Steiner 1997, 89–90).
Allerede hos kirkefedrene eksisterte det en oppfatning av de førkristne hedenske religioner som præparatio evangelica, «forberedelse for evangeliet». Dette var idéer og forestillinger som man mente Gud hadde lagt ned i ulike kulturer, og som ville vokse frem og bli frukt bare når de senere kom inn i en kristen fortolkningsramme (Jenkins 2011, 151, Martindale 1911). Den kristne litteraturviteren og apologe ten C.S. Lewis betegnet myter og metaforer som har eksistert i alle kulturer opp gjennom tiden, som «et virkelig om enn uskarpt glimt av guddommelig sannhet som faller inn i menneskets sjel» (Lewis 1982, 103). I Lewis’ tanke blir disse mytene fullkommengjort av evangeliet ved at de får et fokus på Kristus. Evangeliet fornedrer ikke de gamle forestillingene, det oppfyller dem. Babels velsignelse I den gammeltestamentlige beretningen om Babel forsøker mennes kene å nærme seg himmelen ved å bygge et tårn. Gud straffer dem for hovmodet ved å forvirre språket deres slik at de ikke lenger kan samar beide, men må oppgi prosjektet. Dette blir ofte tolket som at språklig mangfold er en form for straff fra Gud ved at det hindrer effektiv kom munikasjon mellom mennesker. Gitt en slik oppfatning blir språklig mangfold en forbannelse som misjonæren må overvinne når han for kynner evangeliet for et nytt folkeslag. Men i kristen teologisk tenkning overvinnes ikke «Babels for bannelse» ved at alle språkforskjeller utviskes, men ved at folkeslagene forenes i lovprisning av sin skaper nettopp ved sitt språklige mangfold. Et eksempel som beskriver dette, finnes i Apostlenes gjerninger kapit tel 2, som skildrer historien om den første pinse, der Den hellige ånd gir kraft til de troende og utruster dem til å være Jesu vitner ute i ver den. Her står det at de troende «begynte å tale på andre språk ettersom Ånden ga dem å forkynne». Det var samlet folk «fra alle folkeslag under himmelen» som overrasket «hørte dem tale om Guds storverk på sine egne tungemål» (Apg 2,1–11). I endetidsvisjonen til apostlen Johannes, 270