Ren info nr 01 13 by Narvik VANN

Ren Info Et informasjonsmagasin fra Narvik VAR

Jubileumsmagasin

Renovasjon i

Dagens renovatører klare for nye 100 år : Fra venstre Per Sverre Simonsen, Tor Eirik Flygel, John-Aage Torgersen, Marius Buschmann, Frode Vesterheim, Rolf Pettersen, Carl-Inge Granmo, Terje Harlund, Karl Johan Nygård og Svein Erik Nilsen.

www.narvikvar.no

VI gjør narvik renere

100 år

100 år i renovasjonens tjeneste

Sto bakpå bilen til Djupvik

KONTINUITETSBÆRERE: Tor Eirik Flygel, Per Sverre Simonsen og Terje Harlund har vært i en mannsalder i renovasjonens tjeneste i Narvik kommune

Terje Harlund, Tor Eirik Flygel og Per Sverre Simonsen har tilsammen 100 års virke i renovasjonsavdelingen i Narvik. – Vi har trivdes fra dag én, sier trioen.

et er ikke bare renholdsverket som har 100-årsjubileum i 2013. Per Sverre Simonsen står med 38 år, mens Terje Harlund og Tor Eirik Flygel har henholdsvis 32 år og 30 års fartstid ved renholdsverket i Narvik. Det gir den nette sum av 100 år på de tre kontinuitetsbærerne i renovasjonsverket i Narvik. – Vi ser kanskje godt voksne ut, men føler oss 20 år i hodet, flirer den muntre trioen og forteller at det gode arbeidsmiljøet har vært på plass siden de satte sine bein innenfor veggene til renholdsverket. Det har vært en veldig

stor medvirkende faktor til at de aldri har søkt seg om etter andre jobber. – Takhøyden er stor på jobb, og tonen kan nok være tøff i blant. Vi pleier ofte å ha høylytte diskusjoner, og er langt unna å være enige om alt, sier Per Sverre Simonsen og Tor Eirik Flygel, mens Terje Harlund fortsetter; – Det er ofte at noen finner på noen morsomme sprell eller at det skjer noe artig i løpet av arbeidsdagen, sier Terje Harlund og forsøker å få Tor Eirik Flygel til å fortelle om den gangen han heiv av seg nesten all bekledningen fordi han trodde at en rotte hadde funnet veien inn i klærne hans. – Rotter er ikke noe særlig å få nærkontakt med, sier en alvorlig Flygel, mens Terje Harlund og resten av renovatørene på spiserommet følger spent med. – Vi var i Bjerkvik og tømte søppelet utenfor et hus. Plutselig kjente jeg at det var noe som fant veien inn i klærne mine. Jeg var sikker på at det var ei rotte som var på ferde, og jeg hater rotter. Det før-

www.narvikvar.no

ste som slo meg var å rive av meg klærne, sier han mens arbeidskameratene flirer som bare det. Han fortsetter; – Etter at jeg bare sto igjen i trusa viste det seg at rotta var ei mus, avslutter Flygel. Forskrekket ble han også den gangen han fikk to biffkniver i ryggen. – Jeg var på jobb og skulle hente søppelsekkene fra de ulike stativene. Jeg heiv den ene sekken på ryggen og kjente noen stikk. Det viste seg at kunden hadde kastet noen biffkniver i sekken og de traff meg i ryggen da jeg heiv sekken på ryggen, forklarer Flygel. Også Per Sverre Simonsen har flere artige episoder å komme med. – Tidligere fikk vi lønna utbetalt i kontanter, og det var etter at vi fikk lønnsutbetaling at hendelsen skjedde. En av renovatørene bak på bilen gjemte konvolutten med penger inni i en av søppelboksene. Da han åpnet boksen tok han ut konvolutten og viste arbeidskameraten hva han hadde funnet. Han ble stor

i øynene og det gikk lenge før han skjønte hva som hadde skjedd, flirer Simonsen. Uten sommerferie. Tor Eirik Flygel jobbet de første årene uten å ta ut sommerferie som renovatør. Han var vikar og var redd at sommervikarer ville komme inn og ta fra han levebrødet. – Jeg var fast vikar og arbeidet når de hadde bruk for meg. Det betydde at jeg ikke kunne ta fri på sommeren. Da var behov for arbeidere tilstede og hvis jeg sa i fra meg jobben da, ville andre komme inn som vikar og jeg kunne miste levebrødet. Men jeg har alltid likt meg som renovatør. Arbeidsmiljøet er knakende godt, forklarer mannen som i dag er formann på en renovasjonsbil hos Narvik VAR. Terje Harlund kom som renovatør noen år tidligere enn Flygel. Det som endte med en sommerjobb, ble til slutt hans yrkesvei. – De hadde behov for folk på renovasjonen en sommer og jeg gikk innom for å fortelle at jeg ønsket jobb. Slik

begynte det og etter at sommeren var over fikk jeg tilbud om å fortsette. Sånn har årene gått, og nå har jeg over 30 år i bedriften, sier Harlund. Siden Harlund har vært i renovasjonstjeneste så lenge, har han gått igjennom mange endringer i jobben. – Jeg husker at vi tømte de ulike utedassene rundt omkring i Narvik. Det var for øvrig bare de med lengst fartstid som normalt fikk gjøre den jobben. Den var nemlig bedre betalt enn vanlig renovasjon, erindrer Harlund. Alle tre har gått gradene i renovasjonsavdelingen opp igjennom årene. Tor Eirik Flygel og Terje Harlund er formann på hver sin bil, mens Per Sverre Simonsen er driftsleder. – Jeg bruker aldri formann-betegnelsen. Jeg er søppelkjører, sier en bestemt Tor Eirik Flygel.

Tor Eirik Flygel trodde at alle renovatørene hadde gått av søppelbilen, og han satte kursen for Djupvik og tømming av dagens fangst. Da han kom frem til søppelanlegget, kom en av renovatørene han trodde hadde gått av traskende på siden av bilen. – Jeg holdt på å få hjertestopp da jeg så han. Han hadde altså ikke gått av søppelbilen i sentrum av Narvik og ble med på turen til Djupvik, sier Tor Eirik Flygel. Distansen til Djupvik er svingete og på den tiden var det fartsgrensen 80 km/h. – Heldigvis gikk det bra. Han klarte å holde seg fast og det ble en god historie ut av det hele, humrer Tor Eirik Flygel. På slutten av 1970-tallet brøt det ut brann i fyllinga i Einarvika. Det brant i flere dager. Det minnes Terje Harlund. – Det brant ganske så godt i lang tid. Jeg husker godt at jeg var der ei natt for å hjelpe til med å holde ting under kontroll. Mye vann ble brukt til å slokke brannen i fyllinga, men det gikk flere dager før brannen var slukket, oppsummerer Harlund.

100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF

3. TRANGT: I sentrumsområdene er det veldig trangt om saligheten. Her er det sjåfør Terje Harlund som manøvrerer renovasjonsbilen i Bjørnefjellgata. – Det er nærmest umulig å ikke havne borti uhell en eller annen gang, sier den erfarne sjåføren.

3 2

4. AUTOMATISERT: Det er ikke helt slutt på å bruke muskler i jobben som renovatør. En av arbeidsoppgavene til Svein-Erik Nilsen er å trille frem søppelboksene til rampen bakpå renovasjonsbilen.

Teamwork de luxe

mai 1997 hadde jeg min første arbeidsdag på søppelbilen. Det var en tirsdag, og jeg fikk gangsperre etter den første dagen, flirer Svein-Erik Nilsen, mens arbeidskompis Terje Harlund flirer med. Lang dag. Klokken er 12 på dagen. Det er minus seks grader. Himmelen er blå og man kan skimte sola i fjellet. Gutta på renovasjonsbilene har allerede vært på jobb

1. VIKTIG JOBB: Uten renholdsverket i aksjon stopper samfunnet mer eller mindre opp. Terje Harlund og Svein-Erik Nilsen har vært faste kompanjonger på søppelbilen siden 1997. 2. DAGENS FANGST: Her er matavfallet som Terje Harlund og Svein-Erik Nilsen har samlet denne dagen.

Terje Harlund er sjåfør, mens Svein-Erik Nilsen står bakpå renovasjonsbilen og jobber seg bortimot svett i kulda. De to har vært faste arbeidskompiser siden 1997.

i fem timer. Arbeidsdagen deres begynner klokka syv. Svein-Erik Nilsen har full kontroll på det som skal gjøres bakpå søppelbilen. Erfaring har han også gjort i forhold til hvilke klær man bør ha på seg når man er på jobb vinterstid i denne bransjen. – Topplue må man ha, også stillongs. Det kan bli jævlig kaldt enkelte dager, flirer Nilsen og fortsetter; – Den verste etappen er i Bjerkvikområdet. Noen steder er det ganske langt mellom søppelboksene, men ikke så langt at man tar turen inni førerhytta. Da er det fort at man blir kald, og man får ikke varmen i seg gjennom å tømme bare en boks i slengen. Det gjør at man kan fryse en god del når vi har den ruta på programmet. Herjangen er også ganske så knallhard. Da kommer Vestfjorden inn og gjør det bitende kaldt, oppsummerer Svein-Erik Nilsen. Kulda har imidlertid en stor fordel. Matavfallet blir kjølt ned og

www.narvikvar.no

gjør at den er nærmest luktfri. Det er ikke tilfelle om sommeren. – På varme sommerdager blir stanken av matavfallet ganske så intens. Da florerer fluemakken i avfallet, men man blir vant til det meste, forklarer 45 år gamle Nilsen. Tunge dager. Arbeidsoppgavene for 45-åringen er å stå på trinnet bakpå bilen, trille frem søppelboksene, sette dem på rampen bakpå bilen og trykke på utløserknappen, som gjør at boksen løftes i været og innholdet tømmes inn i lasterommet. Etter hvert bruker han kvernen som gjør at avfallet blir borte fra synsfeltet. Da har det forflyttet seg til lasterommet innenfor kvernen. – Det var mye tyngre før. Da var det mer tunge tak og man var dyktig sliten etter endt arbeidsdag. Nå er det mange ting blitt automatisert og enklere å få gjort i jobben vår, sier Nilsen, mens

han tar steget opp på trinnet. I samme øyeblikk kjører renovasjonsbilen videre til neste stopp. Slik går dagene til Svein-Erik Nilsen. Godt og varmt. Inne i en varm bil sitter Terje Harlund, iført t-skjorte, og manøvrerer den store doningen. Han har også gjort sin del av jobben bakpå søppelbilen. Men det var i starten av hans karriere i renholdsverket. Nå er det bare sjåførjobben som er hans geskjeft. – Det er en del trange gater man skal igjennom, spesielt når vi kjører i sentrum av byen. Men det gjelder bare å holde konsentrasjonen oppe og være nøye med kjøringen. Da går det som regel bra. Og hvis det er skikkelig glatt, så har vi en del hjelpemidler å benytte oss av. Jeg kan ved hjelp av et knappetrykk få sand under hjulene og hjelpekjetting på sier Harlund, som har 32 års fartstid i renholdsverket.

Ny dag. Timene går og dagens rute er unnagjort. Nilsen kan ta plass inne i den varme førerhytta og ta av seg både hansker og topplue. Det siste som står på programmet for renovatørene er å kjøre til Djupvik og levere dagens fangst. Vel fremme på Djupvik ruller bilen opp på vekta. Den viser litt over 18 tonn, men det er er ikke bare matavfallet som er med i det tallet. Også bilens vekt på flere tonn er medregnet i tallet. – Det er langt fra noen rekord. Egentlig en ganske liten last, blir Terje Harlund og Svein-Erik Nilsen etter hvert enige om. Terje Harlund rygger til og åpner luken ved hjelp av en knapp på dashbordet. Matavfallet faller til jorda, og gjengen returnerer til Narvik med tom bil. – Vi pleier å spyle og vaske bilene hver fredag, men når det er kuldeperioder nytter det ikke å bruke vann. Det meste blir til is og kan skade elektronikken, forklarer Terje Harlund.

5. FISKEAVFALL: Denne kunden har nok vært på fisketur og fått mer fisk enn han har klart å fordøye. Mesteparten av hans matavfall består denne gangen av fisk. 6. FULL KONTROLL: Før om årene var det mer fysisk arbeid for de som sto bakpå renovasjonsbilen. I dag er flere ting blitt automatisert. 7. FASITEN: 18,4 tonn medregnet vekten på renovasjonsbilen lyder dagens fangst av matavfall. Ikke noen ny rekord. 8. ENDESTASJON: Søpla havnet til slutt på Djupvik. 9. VARMT OG GODT: Sjåfør Terje Harlund har t-skjorte på seg og hører mest på U2 og Pink Floyd. 10. KVALITETSSJEKK: Terje Harlund sjekker at alt er forsvarlig sikret etter at han har kvittet seg med lasten på Djupvik.

100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF

Fra seks til en mann

Frode kjører ”tyttebæra”

EGEN PARKERINGSPLASS: Tyttebæra har egen plass i bakgården til teknisk rådhus.

Den mekaniske armen har fått tak på søppelboksen.

Frode Westerheim trives i sitt eget selskap. Da passer jobben som sjåfør på ”tyttebæra” som hånd i hanske for yrkessjåføren.

Harstad har de en maken bil. Den er blå og blir kalt blåbæra, flirer Frode Westerheim.

Endring. For en del år siden var det faktisk seks mann som hadde sitt virke på renovasjonsbilen. Da var det trangt om saligheten, både bakpå bilen og inne i førerhuset. I dag er det altså mulig å gjøre samme jobben med bare en renovatør, som sitter i førerhuset av doningen og bruker en joystick for styre den mekaniske armen som tar tar tak i søppelboksen og tømmer den i bilen. – Fortsatt er det ikke hensiktsmessig å bruke denne bilen på alle rutene i Narvik, men på flere går det veldig bra. Hvis det er langt mellom tømmepunktene, er det gunstig å bruke tyttebæra, utdyper Frode Westerheim og viser hvilke rutiner som gjelder når han tømmer søppelboksene. – Boksen må stå på rett plass og rett vei. Fra bilen styrer jeg armen som

Søppelboksen blir løftet og blir etter hvert snudd på hodet.

Søppelboksen er tømt og den kan settes tilbake igjen.

strekker seg ut og løfter boksen opp og rundt slik at den blir tømt ned i bilen. I bilen er det for øvrig to kammer, alt etter hvilket avfall man henter. Armen tar så boksen tilbake og setter den der den plukket den opp, forklarer Westerheim og utdyper; – Jeg har også kamera, som filmer flere steder rundt bilen og fra der ser jeg om ting går rett for seg, fortsetter han.

ekstraarbeidet. Men det må sies at flere og flere blir bedre og gjør de små tingene de må gjøre for at dette skal gå opp. Hvis jeg må gå ut av bilen og flytte boksen der de skal være og muligens rydde snø også, vil jeg ikke klare å gjennomføre ruten. Det vil også gi gale signaler til abonnentene, at boksen blir tømt uansett hvor lite forarbeid som blir gjort av kunden, mener Frode Westerheim.

Erfaren kar. Westerheim begynner å få lang fartstid ved renovasjonsavdelingen i Narvik VAR, men som sjåfør på tyttebæra, har han ikke like lang erfaring. Tyttebæra er nemlig en av nyanskaffelsene til renovasjonsavdelingen i Narvik. – Jeg har kjørt denne bilene helt siden den ble kjøpt inn for et par år siden. Den har en del begrensninger, men er veldig effektiv hvis rammefaktorene er på plass. Snø og andre hindringer kan problematisere søppeltømmingen, forklarer Frode Westerheim og utdyper; – Det er ikke alle som er like flink til å gjøre de rette tingene. Da tenker jeg på å sette søppelboksen rett vei og . Da kjører jeg forbi og boksen deres blir ikke tømt. Hvis jeg må kjøre ekstratur, blir abonnenten belastet med et beløp for

Potensial. For det meste blir det svært så automatiserte kjøretøyet brukt ute i distriktet, der det er relativ langt fra den ene kunden til den andre. Men etter hvert er det ikke usannsynlig at slike biler tar over for ruter i sentrumsnære områder. Frode Westerheim har papirene i orden som sjåfør hos Narvik VAR. Han tok fagbrev gjennom jobben og fikk et lønnshopp på grunn av at han sto til eksamen. – Et flott initiativ av arbeidsgiver og jeg er veldig fornøyd med at jeg fikk gjennomføre det. At det også gjør seg gjeldene på lønnsslippen er ekstra deilig, oppsummerer Frode Westerheim.

www.narvikvar.no

FRA 1952: Også på 50-tallet var det mange som hadde sitt arbeid bakpå søppelbilen.

SEKS MANN PÅ BILEN: Det har skjedd mye innen renovasjonen. Her er et bilde fra Dronningens gate i 1974. Da var det tre mann bakpå bilen og tre inni.

BESKJED: Frode Westerheim gir skriftlig beskjed til en kunde som forklarer hvilken vei boksen skal stå.

KAMERA: Frode Westerheim trenger ikke å gå ut av bilen for å se om alt går rett for seg ved søppeltømmingen. Kamera på flere steder gjør at han har god oversikt.

JOYSTICK: Ved hjelp av en joystick manøvrerer Frode Westerheim den mekaniske armen på bilen.

100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF

i dag vil ikke en slik organisering være hensiktsmessig. I 2013 har vi eksempelvis en renovasjonsbil som bare har behov for en person til å gjøre all jobben. Den personen kjører og sørger for at søppelet blir hentet. Det er slike ting vi må ta med oss når vi staker ut kursen fremover for renovasjonsavdelingen i Narvik VAR. Det er slettes ikke umulig at mannen bakpå renovasjonsbilen etter hvert bare blir et vagt minne, mener Georg Johansen.

SPREK 100-ÅRING: Avdelingsleder for renovasjon Georg Johansen og Narvik VAR-leder Trude Bertnes har stor tro på at renovasjonsavdelingen vil fortsette å utvikle seg slik den har gjort helt siden den så dagens lys.

Søppel forblir en viktig ressurs

Bærekraftig gjennom endringer

Det er ikke utenkelig at du som abonnent vil få betalt for det du har i søppelboksen. Det mener avdelingsleder for renovasjon i Narvik VAR, Georg Johansen.

enholdsverket i Narvik har gjennomgått store endringer siden 1913. Det vil ikke forandre seg i tiden som kommer. – Allerede nå blir søppelet betegnet som en ressurs og det vil ikke forandre seg i årene fremover. Og jo renere fraksjonene er, jo mer verdi har de, sier Johansen og fortsetter; – Det er slettes ikke umulig at det i løpet av 15-20 år blir slik at avfallet ditt blir veid og at man får avtrekk på regningen for det man hiver. Det betinger at abonnentene er flinke til å kildesortere og sørger for rene fraksjoner, forklarer avdelingslederen.

Selvkost. Hver eneste uke tømmer renovatørene i Narvik VAR om lag 16.000 bokser med søppel. Det tallet kommer mest sannsynlig til å øke i årene som kommer. Selv om samfunnet, og Norge spesielt, er blitt flinkere til å tenke miljøvennlig på flere områder, fortsetter hver av oss å produsere mer søppel. Samtidig setter folk krav til at de kommunale tjenestene som blir levert er konkurransedyktige og gjengir korrekt pris. Renovasjonen i Narvik er til såkalt selvkost. Det betyr at innbyggerne bare skal betale det tjenesten i realiteten koster. – Også vi i renovasjon må tenke utvikling og hvordan vi kan møte morgen-

www.narvikvar.no

dagens utfordringer. Svært få ønsker å betale mer renovasjonsavgift enn nødvendig og det må vi forholde oss til. Der vi kan effektivisere, må vi gjøre det. Så enkelt er det. Hvis vi skulle fortsette med den samme organiseringen vi har nå og ikke se oss om etter ny kunnskap, kompetanse og nye måter å gjøre ting på, ja, da vil vi snart dø ut som organisasjon. Det ønsker vi selvfølgelig ikke, sier en bestemt avdelingsleder, og fortsetter tankerekken; – For en del tiår siden var det eksempelvis seks personer på hver renovasjonsbil i Narvik kommune. På den tiden var det nok en korrekt måte å takle utfordringene de hadde med søppelavhendingen, men

Karl Johan blir ved sin lest

Endringer for kunden. For kunden til renovasjonsavdelingen er det viktigste at søppelet blir hentet til rett tid og at tjenesten ikke blir for dyr. Om det er en eller flere som har sitt arbeid på renovasjonsbilen er nok kundene mer likegyldige til. Men det er muligheter for at også kunden må gjøre litt ekstra arbeid med å avhende søppelet sitt i fremtiden. – Slik det er organisert nå kjører vi til alle kundene og henter søppelet til hver enkelt. Slik har det mer eller mindre vært gjort i veldig lang tid, men det trenger ikke nødvendigvis å bli slik i all fremtid. Felles avfallsløsning vil gjøre at vi bruker

Renovasjonsavdelingen er en positiv gjeng med medarbeidere som gjør sitt ytterste for å gi service til sine kunder. De er et veldig godt ansikt utad for Narvik kommune, sier VAR-lederen. TRUDE BERTNES, leder Narvik VAR

mindre ressurser på denne jobben, forklarer Georg Johansen og utdyper videre; – En mulighet er at det etter hvert blir større og færre returpunkter. Det kan bety at folk ikke har hver sin søppelboks, men at eksempelvis et nabolag har felles avfallsløsning. Kanskje må hver og en gå litt flere meter for å kaste søppelet, men det vil igjen gi rom for effektivisering og innsparing hos oss, som igjen vil komme kundene til gode. – Renere fraksjoner tilknyttet søppel kan også gjøre til at kostnadene blir lavere. I så fall må kundene, sammen med oss, bli flinkere til å kildesortere, avslutter avdelingsleder for renovasjon Georg Johansen i Narvik VAR.

KRANBILSJÅFØR: Karl Johan Nygård trives i renholdsverket i Narvik VAR. 54-åringen satser på å bli værende i jobben helt til han går i pensjonistenes rekker.

Karl Johan Nygård (54) kjørte kranbilen til Arnøy & Co. i en mannsalder. Da jernvareforretningen ble nedlagt fortsatte han å gjøre samme jobb, men med Narvik VAR som arbeidsgiver.

et er ikke bare skomakeren som blir ved sin lest. Også kranbilsjåfør Nygård føler at yrket han valgte for mange år siden, er det han vil fortsette med helt til han går inn i pensjonistenes rekker. – Jeg var tidligere på Arnøy og arbeidet som sjåfør og lagerarbeider faktisk i om lag 22 år. Det var selvsagt trist at jobben på Arnøy ble borte, men i renovasjonsavdelingen har jeg trivdes fra dag en. En fantastisk arbeidsplass, forteller 54-åringen. Og at Nygård kan sine saker med det store kjøretøyet, er det ingen som helst tvil om. Erfaring er viktig å ha med seg når han skal kjøre i trange gater og speilglatte veier. – Jeg har vært borti uhell med kranbilen, men heldigvis har det ikke blitt de store skadene, avslører kranbilsjåføren og utdyper; – Til høsten er det planer om å kjøpe en ny kranbil som jeg skal bruke i arbeidshverdagen. Det ser jeg frem til, sier Nygård, som blant annet transporterer containere på vegne av Narvik VAR rundt omkring i Narvik. I tillegg til å tømme de svære molokene som det finnes en god del av i kommunen. – Arbeidsdagene går fort og det er mange ulike gjøremål som står på programmet i løpet av dagen, oppsummerer kranbilsjåføren.

100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF

GODE TIDER: Marius Buschmann har en variert arbeidsdag ved renovasjonsavdelingen i Narvik VAR. Denne dagen skal han være sjåfør på søppelbilen. BAKPÅ: En annen dag er det Marius Buschmann sin tur til å gjøre jobben bakpå renovasjonsbilen.

FLOTT SKUE: Håkvikfjæra er til tross for flere forslag ikke blitt utnyttet til ulike formål. Den er den samme som den har vært så lenge folk kan huske.

Variert arbeidsdag for Marius Den ene dagen tar han steget opp i førerhuset. Den neste står han bakpå renovasjonsbilen.

om 20-åring fikk Marius Buschmann bekjentskap til renovasjonsavdelingen, og åtte år senere har han ingen tanker om å frivillig slutte i jobben. – Jeg har det som plommen i egget, sier 28-åringen før han kaster seg inn i renovasjonsbilen, klar til å hente søppelet ditt. Det begynte som et tilfeldig bekjent-

skap. Nesten som en ”one night stand”, men det ble ikke bare med den ene gangen. Det ble et lykkelig valg, som til slutt endte i ”ekteskap”. Og fortsatt er det ingenting som tyder på at en skilsmisse er på vei. – I utgangspunktet var jeg hentet inn som vikar i to dager, men det ble forlenget gang på gang og nå har jeg vært her i åtte år. Det har vært en fin tid og ønsker å være med videre, forklarer 28-åringen, som skifter med å være sjåfør på renovasjonsbilen og stå bakpå bilen og tømme

søppelboksene i Narvik kommune. – Vi jobber i team og det blir rullert på hvilke arbeidsoppgaver man har. De dagene jeg står bakpå bilen og har ansvaret for å tømme søppelboksene, er fysisk harde, men tiden går veldig fort. Som sjåfør har man mindre fysisk arbeid, men dagene går mye saktere. Jeg vet ikke egentlig ikke hva som er best av de to arbeidsoppgavene. Muligens er den kombinasjonen med litt sjåfør og litt bakpå bilen aller best, oppsummerer Marius Buschmann.

Den store “manndomsprøven” Alle narvikgutter med respekt for seg selv gikk til toppen av søppelanlegget i Einarvika med ei jente på ryggen og skistaver med hjelp mot aggressive rotter. På 1950-tallet gikk det sport i å ta turen til Einarvika for tøffe gutter. Det var den ultimate manndomsprøven å ”beseire” Narviks første organiserte søppelplass. I en avis fra 1950-tallet står det beskrevet om denne aktiviteten. – Guttene gikk opp søppelberget på Einarvika med skistaver i hendene og kjæresten på ryggen, mens rottene myldret rundt beina, kan man lese i den utgaven.

www.narvikvar.no

Håkvikfjæra kunne blitt “Djupvik” 30. oktober 1980 ble det bestemt at Djupvik skulle bli stedet avfallet skulle bli håndtert. Men det var ikke uten diskusjoner at man kom frem til Djupvik-alternativet.

et var nemlig mange forslag som ble luftet i samfunnsdebatten den gangen. Fjæra i Håkvik ble av noen sett på som et ideelt sted å avhende søppel. Andre mente at sentrum av Narvik kunne bli stedet for et forbrenningsanlegg. Da kunne dette forsyne deler av byen med varme. Flere alternativer. Også Håkvikdalen ble lansert som mulig sted for en ny søppelplass. Til slutt ble det altså Djupvik som ble valgt av de folkevalgte i Narvik, og sommeren 1982 går bommen til forbrenningsanlegget i Einarvika ned og søpla blir sendt nordover til Djupvik.

– Håkvikfjæra har opp igjennom årene blitt foreslått til å huse en rekke aktiviteter. Flyplass og containerhavn var eksempelvis to slike aktiviteter. I tillegg husker jeg at det ble foreslått at fjæra skulle bli et sted der søpla skulle gjøres av. Forslaget gikk vel også ut på at det etter hvert skulle fylles igjen og bli næringsareal, forklarer håkviking og nærmeste nabo til Håkvikfjæra, Bernt Braseth og utdyper; – Forslaget fikk vel ikke så veldig god oppslutning og det stilnet ganske så fort hen i tiden etterpå. Heldigvis er fjæra uberørt. Det er en perle som ikke må forringes, mener Bernt Braseth.

Ny tid. I januar 1983 blir det kjøpt inn kompostanlegg til Djupvik. Søpla skulle omgjøres til jord og på midten av 80-tallet blir første produksjon av ferdig kompost en realitet. Dette viste seg å ikke holde mål og ble avviklet. Allerede i oktober 1989 blir det gjort prøveordning med glassinnsamling i Narvik. På tampen av dette året, nærmere bestemt 29. november skjer det en viktig begivenhet da det blir etablert interkommunalt renovasjonsselskap for Narvik og Harstad-området. Året etter ble Hålogaland Ressursselskap stiftet. Dette selskapet driver fortsatt på samme sted og innen samme bransje den dag i dag.

100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF

En sprek 100-åring med tilpasningsvilje

RENOVATØRER: Denne gjengen har sitt arbeidssted ved Narvik VAR i jubileumsåret. Frode Westerheim (f.v), John-Aage Torgersen, Tor Erik Flygel, Magnus Buschmann, Rolf Pettersen, Karl Johan Nygård, Terje Harlund og Per Sverre Simonsen. I tillegg er også Svein-Erik Nilsen en del av renovatørlaget, sammen med avdelingsleder for renovasjon Georg Johansen.

3. mars 1913 ble det kommunale renovasjonsverket i Narvik kommune opprettet. Fem arbeidere og like mange hester hadde ansvaret med innsamlingen av søppel.

www.narvikvar.no

100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF

1. TRANGE KÅR: Dette bildet er av spiserommet til renovatørene i Narvik for ganske mange ti-år siden. 2. SNØGGEN: Denne hesten var den siste av de firbeinte som ble benyttet i arbeidshverdagen til renovatørene i Narvik. Den gikk av med pensjon i 1952 etter 17 års tjeneste. 3. TRIVELIG SKITT-JOBB: Disse to karene fra renovasjonsavdelingen har akkurat tømt ett av utedoene i Narvik. Bildet er fra 1974. 4. MODERNE: I 1952 hadde renovasjonsavdelingen egen bil for å tømme de mange utedoene i Narvik. Senere gikk man over til å tømme utedoene med store bokser.

5. SENTRAL MANN: Svend Svendsen arbeidet i renovasjonsavdelingen i Narvik i all sin tid. Her har avdelingen gått til innkjøp av en ny Scania, og det virker til at Svendsen er fornøyd med nyanskaffelsen. 6. HYGGELIG: Bildet er hentet fra en matpause for renovatørene i året 1974. 7. EINARVIKA: Allerede i 1912 ble det etablert avfallsplass i Einarvika. I 1967 åpnet Einarvika med nytt forbrenningsanlegg. Bildet er fra etter 1967.

å starten av 1900-tallet var det svært liten organisert søppeltømming i Narvik. Kommunen kom eksempelvis med hest og vogn annenhver dag og ringte i ei klokke for å fortelle at det var mulig å hive søppelet. Innbyggerne kunne da komme med ei bøtte med søppel og tømme den gratis i vognen til kommunen. Etter hvert ble det mer profesjonell organisering og i 1913 ble renholdsverket i Narvik kommune en realitet. Året før, i 1912, ble det fattet vedtak i Bystyret om å etablere Einarvika, nederst i Storåsen, som avfallsplass for narviksamfunnet. Utvikling. Arbeidsstokken til renholdsvesenet ble gradvis større og fra å være

8. 16 000 BOKSER: På 2000-tallet var det slutt med sekkerenovasjonen og plastbokser tok over denne jobben. Hele 16 000 slike bokser skulle leveres ut til kundene.

fem ansatte i oppstartsåret var antallet kommet opp i 26 mann og 10 hester på 1930-tallet. Tømmingen foregikk hver 14. dag og søppelforholdene i Narvik var godt ivaretatt, selv om det fantes mye rotter i forbindelse med søppelhåndteringen. På Ankenes var forholdene ikke like rosenrøde og på midten av 1950-tallet var ting på bunn-nivå. Der i gården måtte helserådet i Ankenes gå til det skrittet å gå til politianmeldelse på grunn av søppelforholdene. Forholdene blir beskrevet som prekære og helsefarlig. Riksveien og fjæra på Ankenes ble eksempelvis hyppig benyttet som søppelplass. Etter hvert blir det mer samarbeid mellom Ankenes og Narvik om søppelhåndteringen og dette ble utvidet i 1967. Da

www.narvikvar.no

skulle husholdningsavfall fra deler av Ankenes leveres til forbrenningsanlegget i Einarvika. Utedass. Utedo var tidligere en naturlig del av samfunnet, og det var ikke bare grisgrendte fjellhytter som hadde disse fasilitetene. Men i takt med utviklingen ble disse avskaffet og nye vannklosett så dagens lys. Renovasjonsvesenet i Narvik gjorde likevel jobben med å tømme utedass i Narvik frem til begynnelsen av 1980-tallet. I 1952 var det eksempelvis fortsatt 163 bygg som hadde utedo, som ble tømt av renovatørene. De siste utedoene som ble tømt, var for øvrig lokalisert i sentrum av Narvik og Kvitsandøyra. Det var altså på begynnelsen av 1980-tallet.

Brukte hester. I stedet for motoriserte og automatiserte kjøretøy, var det frem til begynnelsen av 1950-tallet, hester som var renovatørenes viktigste hjelpere. Først i 1952 kom den første renovasjonsbilen til Narvik. Det medførte radikale endringer i organiseringen av søppeltømmingen og man kunne dekke større områder. Samme året ble den siste arbeidshesten ved avdelingen pensjonert. Snøggen, som hesten hadde som navn, hadde gjort sin plikt helt siden 1935. – Tidligere var det mer fysisk belastning å jobbe som renholdsarbeider og man hadde få hjelpemidler til rådighet, sier driftsleder i Narvik VAR, Per Sverre Simonsen.

Einarvika. Søppelplassen i Narvik var altså lokalisert til Einarvika allerede i 1912, og i takt med økningen av søppelproduksjonen begynte anlegget å bli for lite. Rotteplagen var enorm og stanken var ganske så forferdelig. Det ble derfor utarbeidet flere forslag til hvordan man skulle få kontroll på dette problemet. Enden på visa ble at Einarvika ble omgjort til forbrenningsanlegg og åpnet i 1967. Det hadde da en kapasitet på seks tonn avfall om dagen. Også dette anlegget ble etter hvert for lite og holdt på å bryte sammen flere ganger på grunn av for stor søppelmengde. Dette anlegget ble likevel holdt i drift frem til Djupvik sto klar til bruk på begynnelsen av 1980-tallet.

Heldige narvikinger. Innbyggerne i Narvik har for øvrig hatt en fordele i forhold til andre borgere i Norge. Renovasjonsavgiften ble eksempelvis først innført i 1967. 22. november dette året ble det fastsatt at renovasjonsavgiften skulle beløpe seg til 50 kroner pr søppelboks hvert år. Tømming av utedass på 50 liter hadde imidlertid en årlig tømmepris på 200 kroner. Disse gebyrene ble innført i praksis 21.12. 1967. – Så vidt jeg vet var Narvik kommune en av de siste kommunene som innførte renovasjonsavgift, sier driftsleder for renovasjon, Per Sverre Simonsen i Narvik VAR.

100 år i renovasjonens tjeneste • Informasjon fra Narvik VAR KF

1. Fra venstre Steinar Pettersen, i bilen Henry Olsen, Bertin Fredriksen, Ernst Lundell (delvis skjult), Einar Simonsen, Kjell Pettesen, Odd "Tott" Indrevær, Kjell Arvid Jensen og ukjent (Hans). Bildet er nok fra 1967-1969. 2. Ny renovasjonsbil 1952 med "Finka" bak. 3. En av hestene til renovasjonsavdelingen, med Svend "Dolle" Svendsen til høyre, ukjent til venstre. 4. To renovatører, ukjent og Trygve Rasmussen. 5. Fra venstre Svend "Dolle" Svendsen. Kjell Pettersen, Gunnar Simonsen, Per Artur Nilsen og Trygve Rasmussen. 6. Ernst Lundell.

Grafisk produksjon: Mediaguttan AS • Trykk: GTC Print AB, Luleå

r e g a d e l m a g i n o j s a v o n Re