1 minute read
FORPERUSALONLY NOTFORDISTRIBUTIONPERFORMANCES BY MUSIKUNDBÜHNE www.musikundbuehne.de
(Julaften 1940. Arbeidsleiren på Biri.)
EN KVINNE.
...Og derfor, la oss i kveld, på denne julekvelden her på Biri, i 1940, synge den salmen vi alle er så glade i; ”Deilig er jorden”!
EN ANNEN:
Nei! Hvordan kan vi synge den nå? Nå som det er krig og verden er så ond?
RUTH:
Nei! Verden er ikke ond.
For hvis den var ond, da ville man spørre; hvordan kommer det gode inn i verden?
Menneskene de er både onde og gode.
De er gode når teppet går opp i teatret og de står med sminkede lepper og...spiller!
De er gode når de skaper bilder og dikt.
De er gode når de med fiolin mot kinn og lukkede øyne skaper musikk.
De er onde når de myrder hverandre.
I dag rauter tyskerne som dyr mot sin fører.
Senere... Senere...skal atter en Goethe stige frem blant dem!
Hør hva Goethe sier:
”Slik ble mine øyne åpnet for den hellige og allmektige natur, og jeg favnet det alt sammen i mitt bankende hjerte.”
Jorden er vakker!
Se på Norge! Fjord, hav, fjell, snø, foss, himmel...
Av og til er det virkelig fint å være i live.
(Hun som ikke ville synge «Deilig er jorden» begynner nå å synge og de andre stemmer i. Under Ruths monolog går Gunvor inn i situasjonen og ser Ruth for første gang. Ruth merker dette.)
KORET:
DEILIG ER JORDEN, PREKTIG ER GUDS HIMMEL, SKJØNN ER SJELENES PILGRIMSSGANG
(Over ”Deilig er jorden” synger Gunvor og Ruth Ruths dikt ” Til en venninne”.)
GUNVOR:
FØRSTE GANG JEG FOR TILBAKE, BLENDET AV DITT BLIKK, VAR IKKE FØRSTE GANG.
