MOTIVET Portrettintervju med Ingrid Thunem
– Du får ikke skrive «lenket til rullestolen» som overskrift. Å bruke rullestol er noe jeg har gjort frivillig, uten den hadde jeg jo vært lenket til huset. Ordene stammer fra toppsvømmer, Juvente-medlem og rullestolbruker Ingrid Thunem. Selv om det er i begynnelsen av juni, snør det tett når Motiv besøker henne på studenthybelen hennes i Tromsø. - Jeg vil ikke at folk skal definere meg etter sykdommen min, men etter hvem jeg er og hva jeg vil, fortsetter Ingrid. Lam 22-åringen er oppvokst i Nordfjordeid i Sogn og Fjordane, men flyttet i 2009 til Steigen i Nordland. Året etter flyttet hun til Tromsø for å studere matematikk, vestlandsdialekten har hun holdt på. – Jeg hadde lyst til å bli mye forskjellig. Arkeolog, prest, kjemiker og lærer var alle yrker jeg vurderte. Ja, alt bortsett fra språkfag sier hun og grøsser. I 2010 ble Ingrid angrepet av en sykdom. I dag sitter Ingrid i rullestol. - Først ble jeg lam i føttene. Jeg kunne ikke kjenne tærne mine. Etterhvert så ble den mer omfattende. Innen utgangen av 2011 kunne jeg ikke kjenne noe som helst under overkroppen. Hun mener allikevel at sykdommen ikke skal stoppe henne fra å leve livet: – Jeg klarer ikke alt, men jeg tilpasser meg forholdene. Det er veldig viktig å tenke at hvis man ikke klarer et mål, så må man sette seg et nytt et og jobbe etter det. Når jeg ble syk, kunne jeg ikke fortsette å studere matematikk, fordi det er veldig teoretisk og krever mye tilstedeværelse. Så jeg begynte et deltidsstudium på spesialpedagogikk, og nå tenker jeg at det var kanskje det jeg burde ha gjort hele tiden. I januar i år ble hun forlovet med kjæresten sin. De har vært sammen i tre år fra før, og neste sommer skal de gifte seg. - Jeg og samboeren min har vært igjennom ganske mye, særlig etter jeg ble syk og lam. Det føles rett å gifte oss nå. Bryllupsdatoen har vi ikke bestemt oss for enda, fordi vi venter på datoen for Norgesmesterskapet i svømming. Jeg kan jo ikke gå glipp av det. Hvor mange bryllupsdetaljer som er på plass, har ikke Motiv kjennskap til. Men én ting er i alle fall bestemt: – Det skal ikke være alkohol der. Både jeg og samboeren min er avholds. For meg har det alltid vært helt naturlig å være avholds. Jeg er glad i kontroll, og jeg ser det er mange dumme
ting som skjer i fylla. Jeg tror at det hadde vært en bedre verden hvis ingen drakk. Så vi skal ikke kjøpe masse dyr alkohol til bryllupet vårt, vi støtter jo ikke saken selv en gang. Til tross for den langvarige avholdenheten, ble ikke Ingrid kjent med Juvente med før i 2009 da daværende trofoting Thor-Rune Hansen introduserte henne på skoleringen Supervolunteers weekend på Finnsnes i Troms. – Jeg har ikke vært så veldig aktiv i organisasjon, men jeg er fortsatt medlem. Jeg innser jo at å være avholds ikke bare er et personlig valg, men at det står en hel bevegelse bak det. Det er utrolig viktig. Vi blir avbrutt av at det banker på døra. En av Ingrids te-venninner skulle egentlig komme innom i dag. Like etterpå ringer telefonen til Ingrid. – Jeg er en veldig sosial type. Døren min er alltid åpen for alle som vil komme innom. Jeg synes det er fint at det er sånn. Fordommer – Selv om vi lever i 2012, er det mange som tror at man ikke kan delta på ting eller at alt er vanskelig når man sitter i rullestol. Det er mange som har fordommer. Jeg har opplevd at jeg skal handle, og butikkpersonalet har henvendt seg til samboeren min og spurt «Ja, liker hun lilla, da?». Jeg har også opplevd at de bøyer seg ned og roper inn i øret mitt, sier Ingrid når Motiv spør henne om fordommer i samfunnet. – Er tilgjengelighet et stort problem i Norge? – Det er mange steder hvor det ikke er tilrettelagt for rullestol. Jeg og stolen min er ganske lett, så det går greit å løfte meg, men har du elektrisk rullestol i dag, står du bom fast. Universitetet i Tromsø er godt tilrettelagt, men mange butikker og offentlige bygninger burde tenke på tilgjengelighet de også.
CV Ble født samme året Berlinmuren falt. Gikk allmennfag med realfag på videregående. Kristen, men går ikke i kirken hver søndag. Tidl. fylkesleder for Natur og ungdom i Sogn og Fjordane – ikke så mye miljøaktivist som hun skulle ønske, men gjør de småtingene hun kan. Aktiv i Unge Høyre i Nordfjordeid og sittet i miljøkomiteen på sentralt nivå – i dag er hun opptatt av helsepolitikk og politikk for funksjonshemmede. Aktiv i Norsk Handikapforbund. Glad i håndarbeid, matlaging (er allergisk mot laktose og gluten).
Uoffisielt best. Da Ingrid ble lam ble hun sendt på et rehabiliteringssenter i Valdres hvor hun skulle finne ut hva hun kunne gjøre for å bli friskest mulig. Det tok ikke lang tid før hun fant seg rette i bassenget: – Som barn drev jeg med konkurransesvømming, og jeg hadde teknikken inne i kroppen. En gang kom det en ansatt bort til meg og sa at «du som er så utrolig god, burde jo begynne å svømme for en svømmeklubb».
MOTIV #2.12 13